I Tromsøflaket nr. 11 1998 refereres det fra et innlegg jeg holdt på et åpent møte om forskningspolitikk arrangert av KVINNFORSK i begynnelsen av juni. Referatet er dessverre gjennomgående preget av feil og mangler.

Forskningsrådet er ikke i sterk omorganisering, slik det framstilles i Tromsøflaket. Forskningsrådet har hatt sin nåværende struktur og hovedoppgaver siden 1993. Det jeg tok opp på møtet i Tromsø var Rådets arbeid med kvinne- og kjønnsforskningen. Det er dette som nå omorganiseres slik at det tilsvarer den organisasjonsstruktur Rådet har for øvrig. Innlegget mitt handlet om de endringene som nå gjennomføres mht Rådets ansvar for kvinne- og kjønnsforskning, samtidig som jeg drøftet hvilke muligheter som hermed åpner seg. Det er forvirrende når Tromsøflaket skriver at vi får "et reorganisert sekretariat fra i høst". Det framkom tydelig i mitt innlegg at Sekretariat for kvinneforskning i Norges forskningsråd nedlegges 1.september 1998. I stedet oppretter vi en ny informasjons- og dokumentasjonstjeneste for kvinne- og kjønnsforskning - KILDEN - i Forskningsrådets randsone og en ny Seksjon for kvinneforskning i Forskningspolitisk avdeling i Strategiområdet, samtidig som hovedansvaret for det utøvende forskningsstrategiske arbeidet - dvs oppgaver som knytter seg til det å initiere, iverksette og følge opp kvinne- og kjønnsforskningsaktiviteter - har vært og skal fortsatt være plassert hos de seks fagområdene i Forskningsrådet.

Jeg har ikke sagt eller på noen annen måte gitt uttrykk for at jeg er bekymret for kvinne- og kjønnsforskningen i Forskningsrådet. Det ville jeg vært om vi ikke hadde klart å få en struktur på arbeidet med kvinne- og kjønnsforskningen i Forskningsrådet som tilsvarer Rådets hovedstruktur. Vi har arbeidet i snart to år for å få til dette og er nå ved målet.

Jeg sa heller ikke at det er fryktelig vanskelig å "drive en interessepolitikk på kvinneforskning". En stor del av innlegget mitt handlet om hvorfor jeg mener det er viktig å opprette et tydeligere skille mellom den forskningsfinansierende oppgaven og den forskningspolitiske rådgivningsoppgaven som Forskningsrådet har. Ved å vise til vanlige måter å forstå forskningspolitikk på, tok jeg opp det som i den forskningspolitiske litteraturen omtales som det "tradisjonelle interesserepresentasjonsprinsippet". Jeg sa at dette nok har ledet en god del forskningspolitisk aktivitet, og at vi i Sekretariatet merker sterke forventninger om at vi skal drive en interessepolitikk for kvinneforskning gjerne basert på identifikasjon av spesifikke kvinneinteresser. Deretter problematiserte jeg noen av de forutsetningene som slike forventninger baseres på, og advarte mot å fortsette å forstå forskningspolitikk som interesserepresentasjon. Jeg er også ganske sikker på at jeg i diskusjonen som fulgte understreket at den nye Seksjon for kvinneforskning som Forskningsrådet nå oppretter i Forskningspolitisk avdeling, nettopp ikke ser det som sin oppgave å drive etter interesserepresentasjonsprinsippet. Det jeg inviterte til var altså en problematisering og drøfting av hvordan vi skal forstå og adressere forventninger om slik aktivitet.

Jeg er meget forbauset over at Marit Beathe Andersens tekst ble trykket. Tromsøflakets redaksjon og ansvarlige redaktør var gjort oppmerksom på at teksten var preget av feil og at journalisten presenterte tolkninger uten grunnlag, før teksten gikk i trykken.