Ønsker felles kor for Høgskolen og Universitetet

I løpet av våren kan eit felles kor for tilsette og studentar ved Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø sjå dagens lys. Initiativet kjem frå Avdeling for kunstfag ved Høgskolen i Tromsø. Avdelinga, også kjent som Musikkonservatoriet, har tilsett Ragnar Rasmussen som korstipendiat i to år, og Rasmussen vil gjerne arbeide med eit felleskor mellom UiTø og HiTø. Lønna til dirigenten er dekt gjennom stipendiatstillinga, slik at kostnadene det første semesteret vil ligge på om lag 30 000 kroner.
Dekan Niels Eskild Johansen ved Musikkonservatoriet har skrive brev til rektor Tove Bull ved UiTø og rektor Lisbeth Halse Ytreberg ved HiTø for å få midlar til å kunne starte opp. «Dette kan bli Høgskolens og Universitetets kulturelle flaggskip utad», skriv dekanen, og viser til institusjonar i andre land der kor reiser rundt og konkurrerer i skolen sitt namn og representerer skolen i ulike samanhengar.
Høgskolen har løyvd 40 000 kroner til prosjektet under føresetnad av at Universitetet gjer det same. I eit førebels svar frå universitetsdirektøren, går det fram at også Universitetet er positiv til tiltaket. Men før endeleg svar blir gitt, ønskjer Universitetet fleire opplysningar kring utgiftene ikkje berre for etableringa, men og for dei framtidige årlege utgiftene for drifta av koret.

UiTø støttar Filmfestivalen

I år er Universitetet i Tromsø ein av samarbeidspartnerane til Tromsø Internasjonale Filmfestival. UiTø bidreg med 50 000 kroner. Til gjengjeld får Universitetet annonse og logo i programmet og på heimesida til festivalen, reklame før kvar filmframsyning og løyve til å leggje ut brosjyremateriale for UiTø i kinolokala. UiTø fekk og ei lukka framsyning på måndag der filmen «Den søte lediggang» (Dolce Far Niente) ble vist for studentar og tilsette som har gjort ein ekstra innsats knytt til studentrekruttering og Forskingsdagane. Universitetet var óg representert i sjølve filmprogrammet. Seks filmar laga av hovudfagsstudentar i sosialantropologi vart vist tysdag kveld - for fullt hus.

Trolldomsforskere på heksekonferanse

De historiske hekseprosessene fant sted i alle vestlige land, Øst-Europa og Russland, hovedsakelig i perioden 1400-1700. Selv om mørketallene er store og undersøkelser stadig avslører nye hekseprosesser, har det vært antatt at 40 000 mennesker trolig ble henrettet for trolldom mens 100 000 ble anklaget for trolldomskriminalitet i Europa. Til tross for at temaet innbyr til spekulative assosiasjoner, finnes det i dag et forskningsmiljø som både nøkternt og seriøst kildebelegger og belyser dette temaet i historisk sammenheng. Årlig arrangeres det flere seminar rundt omkring i verden der forskere fra ulike land og fagmiljø møtes for å drøfte «Heksegåten».
Over 80 trolldomsforskere fra hele verden var til stede da 1990-tallets største heksekonferanse gikk av stabelen 7.-9. oktober i Ungarn. Konferansen «Demons, Spirits, Witches, Christian Demonology and Popular Mythology» ga både nye og veletablerte trolldomsforskere anledning til å holde foredrag og diskutere sine resultater i et internasjonalt vitenskapelig forum. Bidragene kom både fra litteraturvitere, folklorister, antropologer og historikere, utsendt fra blant annet universitet i München, Budapest, Moskva, Sofia, Lisboa, York, Umeå, Bologna, København, Wien, Oslo, Paris, Pretoria, Åbo og Seattle. Utsendte fra Universitetet i Tromsø var hovedfagsstudent i historie Ellen Alm, som for tiden skriver hovedfagsoppgave om de danske og norske trolldomsprosesser, samt historiker og universitetsbibliotekar Rune Blix Hagen. Hagen holdt et foredrag på konferansen kalt «The King, the Cat and the Clergyman. King Christian IV’s Encounter with the Sami Shamans of Northern Norway and Northern Russia in 1599». Foredraget dreide seg om den dansk-norske monarken sitt første møte med Nordkalotten og samisk trolldomskunst under hans Finnmarksreise i 1599. Hagen baserte sitt innlegg på to samtidige journaler skrevet av Christian IV’s betrodde menn Jonas Carisius (1571-1619) og Sivert Grubbe (1566-1636).
Høydepunktet på konferansen var en paneldebatt knyttet opp til teser fremmet av den italienske historikeren Carlo Ginzburg, hvor han i boken «Ecstasies» (1991) har lansert et banebrytende, men svært kontroversiell studie av sjamanisme og den europeiske heksesabbat. Boka kom ut på italiensk i 1989 og har vært oversatt til en rekke språk. En norsk utgivelse av boka kommer til neste år. I diskusjonen rundt bordet satt fremtredende hekseforskere som Gustav Henningsen fra Danmark, Wolfgang Behringer fra München og konferanseleder Eva Pocs fra Ungarn. En lignende konferanse kunne kanskje en gang i fremtiden bli interessant for UiTø å arrangere, da med det nordnorske heksested Vardø og Vardøhus festning som ramme?

Av Ellen Alm, hovedfagsstudent i historie

Planlegger trolldomskonferanse

Historiker og universitetsbibliotekar Rune Blix Hagen ivrer for å få til en konferanse i regi av UiTø om trolldom og hekseri. Konferansen planlegges lagt til Vardø, og 2001 er et passende årstall siden hekseprosessene der begynte i 1601. Blix Hagen forteller at en ønsker å arrangere konferansen i samarbeid med Vardø kommune og eventuelt også reiselivsnæringa i Finnmark.
– Sett i forhold til folketallet, var heksejakten i Finnmark blant de verste heksejaktene i Europa. Og Norges verste menneskejakt i fredstid, sier Rune Blix Hagen.
I Norge fins det dokumentasjon for at drøyt 280 mennesker ble dømt til døden under hekseprosessene. Mellom 90 og 100 av disse ble tatt av dage i Finnmark, eller Vardøhus, som fylket het den gang. På denne tida anslår en folketallet i Finnmark til rundt 3000 personer.

Arktisk prosjektansvarlig søkes

I forbindelse med videre framdrift i planlegginga av Arktisk universitet er det ledig engasjementstilling som prosjektansvarlig i to år. Stillinga er knytta til Internasjonalt studentkontor i Universitetets sentrale studieavdeling.
Arktisk universitet er et samarbeidsprosjekt mellom høgre institusjoner på Nordkalotten. Samarbeidsinstitusjonene er medlemmer av Circumpolar Universities Association (CUA), som fram til år 2001 ledes av prorektor Noralv Bjørnå ved UiTø. I om lag to år har man arbeidet med planene for et «University of the Arctic; a university in the North, by the North and for the North». Studietilbudet skal ha nordområdedimensjoner og i særlig grad komme utdanningsbehovet for urfolk i møte.

Ny bok om forskningsjournalistikk

Vitenskapens vakthunder er tittelen på ei ny innføringsbok i forskningsjournalistikk som ble utgitt på Tano Aschehoug forlag rett før jul. Boka er ifølge forlaget et bidrag til en mer offensiv og selvstendig journalistikk om forskning. Forfatteren legger vekt på hvordan journalister kan utvikle en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap, heter det i pressemeldinga fra forlaget. Boka retter seg til enhver journalist som jevnlig beskjeftiger seg med forskningsstoff og forskere som kilder.
Forfatteren, Harald Hornmoen, er doktorgradsstipendiat ved Journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo, og har tidligere blant annet vært amanuensis ved Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda.

Grunnkurs i datasikkerhet

Institutt for matematikk og statistikk oppretter i vårsemesteret 2000 et nytt emne innen datasikkerhet. Emnet tar for seg grunnleggende begreper i kryptografi, tilfeldighet, informasjonsteori, logikk, Turingmaskiner og kompleksitet.
Kurset gir fem vekttall og har ett semesters varighet. Emnet er tenkt å være et samarbeid mellom Institutt for matematikk og statistikk og Institutt for informatikk.

3.000 så edderkoppene

Søndag 9. januar gikk tromsøværingene mann av huse for å ta de nyankomne edderkoppene og skorpionene på Tromsø Museum i nærmere øyesyn. «Opplev edderkoppene. De er store, de er hårete, de har åtte bein,…og de er levende!» lokket museet, noe som resulterte i at folk måtte stå i lange køer for å se kuriositetene.
– Vi hadde nok nærmere 3.000 besøkende denne søndagen, og det er det lenge siden vi har hatt på en søndag utenom høysesongen, sier Ranveig Dahl ved Formidlingsenheten ved Tromsø Museum. Hun forteller at man ellers på søndager er fornøyd med et besøkstall på 300-500 personer.
Gjesteutstillinga kommer fra Akvariet i Bergen og Bergen Museum, og fram til 27. februar kan du treffe edderkoppene på Tromsø Museum. Og har du arachnofobi – frykt for edderkopper – vil det kanskje hjelpe å høre førsteamanuensis Ingunn Skres foredrag søndag 20. februar. Det har tittelen Edderkopper – skrekk og gru!

Forskningspris i psykologi

Tim Brennen og Monica Martinussen er tildelt forskningsprisen i psykologi for 1999 ved Universitetet i Tromsø. De to er førsteamanuenser i kognitiv psykologi ved Institutt for psykologi.

Mer om prisen på Internett: www.uit.no/tavla/kun-index.html

Nytt studentstyre

Ellen Øseth er valt til leiar for studentstyret 2000. Nestleiar er Bjørn Egil Johansen, velferdsansvarleg er Torbjørn Nygaard medan Grethe Karlsen er ansvarleg for det universitetspolitiske arbeidet. Abjørn Bartnes og Sigrun Høgetvedt Berg er nye studentrepresentantar i styret ved Universitetet i Tromsø. Vara for desse er Siv Tofte og Torgeir Knag Fylkesnes.

Meisfjord ny leiar for RHU

Råd for høgare utdanning i Nord-Noreg har valt ny leiing og nytt arbeidsutval for perioden 1999-2001. Ny leiar er Arna Meisfjord, rektor ved Høgskolen i Nesna. Nestleiar er Olav Daae, rektor ved Høgskolen i Harstad. Dei andre medlemmane i arbeidsutvalet er Siri Løksa, direktør ved Høgskolen i Finnmark, Tove Bull, rektor ved Universitetet i Tromsø og Trond-Erik Hanssen, studentrepresentant frå Høgskolen i Bodø.
Arna Meisfjord overtek leiarskapet etter Lisbeth Halse Ytreberg, rektor ved Høgskolen i Tromsø.

Senter for aldersforskning i Tromsø

Det er opprettet et nasjonalt senter for aldersforskning i Tromsø. Senteret har knyttet til seg professor II Kirsten Thorsen fra NOVA (Norsk senter for oppvekst, velferd og aldring), og cand.polit. Kari Brøndbo er engasjert som daglig leder fram til sommeren 2000. Senteret holder til i Forskningsparken, men på lengre sikt er det meningen at senteret skal legges til RiTø, som en del av et større kompetansesenter.
Senteret har som mål å sikre kontinuitet i den pågående forskningen, å rekruttere nye forskere til feltet, å øke antallet prosjekter samt å arbeide mot større tverrfaglighet. Et annet mål er å danne nettverk mellom forskerne som deltar i programmet, å legge til rette for samarbeid mellom forskermiljøet i Tromsø og andre miljøer i Norge og å knytte forbindelseslinjer mellom ulike offentlige instanser på forskjellige nivå i Tromsø. Senteret har dessuten som målsetting å drive formidling gjennom foredragsvirksomhet, hjemmeside på Internett og nyhetsbrev, og en ønsker at det skal bli et møtested for forskere, studenter, media, lekfolk og andre.

Pilotprosjekt ved UiTø:

Dette semesteret vil Universitetet i Tromsø, som den første utdanningsinstitusjonen i Noreg, prøve ut registrering av studentar via Internett. Forsøket inneber at einskilde studentar vil bli plukka ut for å kunne gjere registreringa sjølv via veven. Slik registrering vil vere mogleg for studentar som har betalt semesteravgift på tilsendt giro. Registreringa vil kunne skje frå nesten alle datamaskiner med vev-tilknyting. Semesterkort for desse studentane vil bli skrivne ut etter at dei har registrert seg og vil bli sende til studentane frå studentekspedisjonen. Studentsamskipnaden vil kunne levere ut studielånet etter å ha sjekka registreringa elektronisk.
Alle opptak av nye studentar og opptak til adgangsregulerte studiar blir gjort gjennom FS (Felles Studentsystem). Ved registrering på Internett vil det gå fram av FS om ein til dømes har studierett og tilfredsstiller krava til forkunnskapar.
I tillegg til det avgrensa forsøket med vev-registrering, vil registreringa foregå manuelt. Dersom vev-registreringa ikkje fungerer, vil ein dermed kunne registrere alle studentar på tradisjonelt vis.

UiTø menneskerettsuniversitet?

Erlend S. M. des Bouvrie har oppfordret universitetsrådet til å utrope UiTø til Norges første menneskerettsuniversitet. Eller, skriver des Bouvrie, at år 2000 blir utropt til et menneskerettsår for UiTø. Des Bouvrie oppfordrer også universitetsrådet til å sette opp et program for integrasjon av menneskerettigheter i alle studier, og henviser til UNESCOs Verdenserklæring for høgre utdanning for det 21. århundre: visjoner og handling (1999).
Assisterende universitetsdirektør Jan Larsen sier at forslaget fra des Bouvrie vil bli lagt fram for universitetsrådet som referatsak 9. februar. Han ser ikke at UiTø har ressurser til utredning i forbindelse med henvendelsen.

Midlar frå SOFF

Dersom innstillinga frå Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF) blir følgt av KUF, vil Universitetet i Tromsø få midlar til følgjande prosjekt: 150 000 til kystsoneplanlegging (ut frå førehandstilsegn for år 2000), 300 000 kroner til organisatorisk modernisering og omstilling i Noreg ved tusenårsskiftet (fleksibelt yrkesretta høgre utdanningstilbod) og 50 000 kroner til prosjektet CoVETS – Coordinated Virtual Education, Training and Support Service for Suffolk (fleksibel yrkesretta allmennfagleg høgre utdanning).
For Høgskolen i Tromsø sitt vedkommande, ønskjer SOFF å tildele 500 000 kroner til prosjektet Fjernundervisning i grunnutdanning for allmennlærarar.
SOFF deler ut i alt 8 500 000 kroner til ulike prosjekt innan fleksibel læring i år.

Delt løysing for trykkeritenester?

Universitetsdirektøren oppnemner no ei eiga prosjektgruppe som skal sjå nærmare på korleis UiTø kan løyse sitt behov for trykkeritenester i framtida. Siktemålet er å få til ei delt løysing, der universitetet produserer og oppbevarer dei elektroniske originalane sjølv, medan sjølve trykkinga vil bli gjort ved eit eksternt trykkeri. Vedtaket om prosjektgruppa vart einstemmig vedteke av universitetsstyret 13.01.

Tilleggskrav for bibliotekkunnskap

For å kunne studere bibliotekkunnskap, krevst det heretter bestått eksamen i dokumentasjonsvitskap grunnfag eller mellomfag. Det vedtok universitetsstyret i sitt møte 13. januar. Vedtaket sendast no vidare til KUF for godkjenning. Endringa i opptakskravet kjem etter ønskje frå Det humanistiske fakultet. Til no har generell studiekompetanse vore nok, men det viser seg at studentane treng grunnleggjande kunnskap om handsaming av dokument for å kunne gjennomføre studiet i bibliotekkunnskap på ein tilfredsstillande måte.