|
Mentorprosjektet halvveis
Mentorprosjektet ved UiTø er nå så godt som halvveis. 15 mentor-adept-par har siden januar møttes regelmessig til dialog, i tillegg til felles opplæringsprogram. Noralv Bjørnå, prorektor og professor i fysikk, og Brit Solli, førsteamanuensis i arkeologi, sier de begge har nytte av å delta i prosjektet.
Av Yngvil Riise Vangberg

Et av 15 mentor-adept-par ved UiTø: Førsteamanuensis i arkeologi, Brit Solli, og prorektor og professor i fysikk, Noralv Bjørnå. Foto: Yngvil Riise Vangberg
Med bakgrunn i universitetets mål om å få flere kvinner i professorstillinger vedtok universitetsstyret at det skal startes et mentorprosjekt for kvinner i faste førsteamanuensis/
amanuensis-stillinger som ønsker en karriereutvikling. De 15 kvinnene som fikk sin søknad om deltagelse antatt, fikk velge blant om lag dobbelt så mange mentorer fra en egen mentorbank. Blant de utvalgte er det 12 menn og tre kvinner, alle er professorer.
– Vi ble bedt om å fylle ut en forenkla CV i forbindelse med at vi sa oss villige til å være mentorer, forteller Noralv Bjørnå. Det var to ting som gjorde at han sa ja til å delta:
– For det første kjente jeg en pliktfølelse, i og med at jeg sitter i ledelsen mente jeg det var riktig å være med og støtte og følge opp et prosjekt jeg sjøl har vært med på å vedta i Universitetsstyret. Dessuten har jeg interesse for saken; å få opp kvinneandelen i professorsjiktet. Jeg er derfor nysgjerrig på denne typen prosjekt, sier prorektoren.
– Det som er mest interessant for meg er hva vi får ut av dette. Hvis resultatet ikke blir brukbart, er jeg ikke fornøyd, sier Bjørnå, som synes det har vært lærerikt å høre om de barrierene kvinner møter og har møtt i det akademiske miljøet.
Mentor fra annet fagfelt
Mentorene skal komme fra et annet fakultet enn adeptene, blant annet for å få avstand til økonomi og bevilgninger, og for å gjøre det lettere å samtale om mer vanskelige tema. – Fysikk vet jeg ingenting om, bortsett fra at det i likhet med arkeologi er et eksperimentelt fag. Jeg spurte Reidar (Bertelsen, red.anm.) om Noralv var en grei kar, og dessuten så jeg at han er en person som har interesse for hele universitetet, og ikke bare vil forske på eget felt. Jeg tenkte at jeg gjennom han kunne lære noe mer om universitetssystemet, sier Brit Solli.
– Jeg er blitt klar over at jeg innenfor mitt fagfelt har hatt mentorer i om lag 15 år. Jeg har hatt folk, gode kolleger og venner, som man kan si har fungert som mentorer på et vis, og de de er etter hvert blitt innflytelsesrike personer i norsk arkeologi. For øvrig tror jeg norsk arkeologi er en god kvinnearbeidsplass, mener Solli.
Brit Solli ønsker å bli professor fordi hun mener hun gjør det samme som en professor, men får 100 000 kroner mindre i lønn.
– Jeg underviser på alle nivå, veileder på alle nivå, inkludert doktorgradsnivå, og jeg tar mine verv i NFR og deltar på internasjonale konferanser. Det er bare en ting jeg ikke kan gjøre, det er å sitte i bedømmelseskomitéene som bedømmer professorer, sier Solli. Hun mener dessuten at navnet amanuensis er misvisende:
Det konnoterer assistent, og det er vi ikke lenger, understreker hun.
Albuer seg fram
– For å sette det på spissen, så bidrar ansettelsessystemet til at man ansetter folk som har vært flinke til å albue seg fram. Kvinner stikker seg ikke så mye fram, de er kanskje litt for beskjedne, mener Noralv Bjørnå. Han er opptatt av at kvinnene skal lære seg å si nei til oppgaver som ikke er kvalifiserende: Si nei til administrative verv og «ordne-opp-og fikse-greier», vær bestemt og målrettet!
– Når det gjelder Brit, går hun mye for egen motor, men jeg holder på å lære henne å si nei til ting som ikke kvalifiserer henne til å bli professor. Blant annet må hun publisere et par tyngre internasjonale arbeider, mener han.
– Tror han så at Brit Solli vil nå målet til mentorprosjektet: At halvparten av adeptene fem år etter prosjektets slutt januar 2001 skal være professorer?
– Ja, det tror jeg, sier han.
Adepten sjøl mener det er avhengig av tid og midler til å forske for, hvis ikke det er rimelig tilgang på det, mener hun det er lite sannsynlig at målet nås.
– Det er et paradoks at idet mentorprosjektet ble satt i gang fikk vi ved SV-fakultetet kuttet 80 prosent av forskningsmidlene – det betyr mye for eksperimentelle fag, sier Brit Solli.
Evalueres
fortløpende
Cand.polit. Liv Karin Krogseng evaluerer mentorprosjektet fortløpende, og hennes rapport vil foreligge i januar 2001. Krogseng følger forelesningene under samlingene og vil også benytte spørreskjema og gjøre intervju.
UiTø er det andre norske universitetet som gjennomfører et mentorprosjekt, NTNU avsluttet sitt første prosjekt tidligere i fjor vår. Til høsten skal det tas stilling til om mentorprosjektet får midler til å fortsette.
Prosjektleder er Tone Holmen, likestillingsleder ved UiTø.
|