Ukultur

Rektor Tove Bull advarer i Tromsøflaket nr. 6 mot en ukultur hun mener gjør seg gjeldende i enkelte av universitetets bedømmingskomiteer. Denne ukulturen består, kort sagt, i at komitemedlemmer uttaler seg slik at det virker sårende eller urettferdig på en eller flere av søkerne, at de overser at det kan finnes andre vitenskaps-teoretiske posisjoner enn den de selv bygger på, eller at de lar bekjentskapsforhold innvirke på vurderingen. Denne advarselen kan ses som en påminnelse til enhver bedømmingskomite, og oppfattet slik er det få som vil si seg uenig. Men innlegget opptrer i forlengelsen av en langvarig, konfliktfylt og godt kjent tilsettingssak ved SV-fakultetet. Det får dermed en adresse, og kan oppfattes som en tydelig, om enn indirekte korreks til noen av de involverte personer. Har så dette også vært Tove Bulls hensikt? Det er det vanskelig å ha noen sikker formening om. Uansett vil imidlertid en kommentar være på sin plass. For det første: Enhver bedømmingskomite risikerer kritikk for sin språkbruk. Det kan således alltid diskuteres hvorvidt de formuleringer som benyttes har vært passende eller høvelige. Likeså er det ikke til å unngå at de oppfatninger en har av vitenskap og vitenskapelig virksomhet får betydning for den vurdering som gis. For eksempel vil et krav til klarhet og forståelighet kunne komme til å kollidere med et ønske om å vektlegge mangfold og variasjon. Alt dette er imidlertid slik det skal være, og kritikk basert på slik uenighet bør ikke bekymre så lenge den har som forutsetning at komiteen ut fra sitt ståsted har søkt å gjøre sitt beste. Annerledes derimot om komiteen blir sagt bevisst å ha latt ikke-faglige og dermed utenforliggende hensyn være bestemmende for rangeringen. For komiteen blir da frakjent de moralske kvaliteter et komitearbeid avhenger av, og det er noe den ikke kan ta lett på. En slik beskyldning kan anes i Bulls innlegg når hun uttaler følgende: «Det er sjølvsagt alltid freistande å slåss for «eigne» kandidatar, for dei ein deler fagsyn med, eller dei ein har rettleidd i forskarutdanninga. Men når det blir slike omsyn som bestemmer resultatet av vurderinga, forvaltar vi systemet dårlig og kan såleis bidra til at det forvitrar innafrå ved at det mistar all legitimitet.»