Ja til sammenslåing – UiTø og HiTø

Høgskolen i Tromsø bør slås sammen med Universitetet i Tromsø fra 1. januar 2003. Blant annet ved å opprette et nytt fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Det foreslår utvalget som har utredet nærmere samarbeid mellom UiTø og HiTø.

Det nye Universitetet i Tromsø vil i så fall få rundt 9000 studenter og 2000 ansatte. – En full sammenslåing vil ikke medføre så store praktiske endringer som en kanskje kan tro. Vi ønsker ingen ny, omfattende reorganiseringsdebatt. Derfor har vi foreslått en modell som i størst mulig grad tar hensyn både til universitetets nåværende organisasjon og høgskolens særprofil og tradisjon med hensyn til profesjonstilbud. Men det er viktig med en god diskusjon videre i prosessen slik at alle spørsmål blir åpent stilt og debattert, sier professor Einar Niemi, leder for utvalget og medlem i universitetsstyret. En forutsetning for at sammenslåingen skal bli en realitet, er at universitets- og høgskoleloven blir endret slik at fusjoner mellom universitet og høgskoler blir mulig. Mjøs-utvalget har foreslått en slik endring, og Niemi-utvalget antar at Stortinget vil kunne behandle et lovendringsforslag tidligst våren 2001, muligens ikke før i 2002.

Mer enhetlig sektor
Utvalget har blant annet tatt utgangspunkt i intensjonsavtalen fra 1991, hvor begge institusjoner ser for seg en sammenslåing på sikt, og samarbeidsavtalen fra 1995. – Det fins både utdanningspolitiske, faglige, sosiale, geografiske og ressursmessige grunner til at HiTø og UiTø bør slås sammen, påpeker Niemi. De mange endringene innen høgre utdanning de siste årene gjør at forskjellene mellom høgskolene og universitetene er blitt mindre. Felles lov ble tatt i bruk i 1996. Flere høgskoler har fått hovedfag og tre har nylig fått lov til å tilby doktorgradsstudier. Høgskolene viser stadig sterkere ambisjoner om forskning og forskningsbasert undervisning. Nylig ble også Det norske universitetsråd og Det norske høgskolerådet slått sammen til Universitets- og høgskolerådet.

Egnet for sammenslåing
I Tromsø ligger det spesielt godt til rette for en lokal fusjon. Til forskjell fra de andre universitetene, ble UiTø opprettet blant annet for å ivareta regionens behov. Det samsvarer med intensjonene til de regionale høgskolene. UiTø har også en betydelig andel profesjonsutdanninger og har et større innslag av praksis i utdanningene enn de andre universitetene. UiTø og HiTø har flere overlappende fagområder. Institusjonene har også ulike former for samarbeid, både formelt og uformelt. Et av de nyeste samarbeidsprosjektene er å etablere en treårig bachelorutdanning i bedriftsøkonomi. Innen helsefag har det allerede vært samarbeid i flere år, og det er utviklet et felleskurs for ferske helsefagstudenter. På det administrative planet er det også samarbeid, med blant annet felles bibliotek for helsefag, samarbeid om studieadministrativt system og samarbeid om studentrekruttering. Nylig ble det tatt initiativ til å danne et felles kor. Fredskonferansen i mai ble for øvrig arrangert av UiTø i samarbeid med HiTø og Unesco. Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø), som har vært felles siden 1. januar 1997, er et viktig kontaktpunkt. Gjennom SiTø har studentene felles studenthus i sentrum og snart får de også felles idrettshall. Studentorganisasjonene samarbeider nært, og på mange måter har studentene gått foran i prosessen. De to lærestedene ligger på en og samme lille øy – Tromsøya – og er delvis samlokalisert (Avdeling for helsefag og deler av Det medisinske fakultet). En sammenslåing vil kunne gi bedre utnytting av ressursene, blant annet ved administrative innsparinger. – Ikke minst vil en sammenslutning kunne få formidabel betydning for etter- og videreutdanning (EVU). I stedet for å konkurrere med hverandre, kan vi sammen ta imot de store utfordringene kompetansereformen gir, sier Niemi. Utvalget foreslår blant annet at det opprettes et nytt senter, Senter for etter- og videreutdanning, hvor de ansatte vil være de som arbeider med etter- og videreutdanning ved UiTø og HiTø i dag.

Mer om utvalgets forslag
Høgskolen i Tromsø har rundt 260 ansatte, 2300 studenter og består av fire avdelinger og en felles administrasjon. Utvalget foreslår at Avdeling for lærerutdannings førskolelærerutdanning og allmennlærerutdanning går inn i et nytt fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, sammen med nåværende Institutt for pedagogikk ved SV-fakultetet og seksjon for lærerutdanning ved Unikom. Det nye fakultetet foreslås lokalisert sør på Tromsøya, der Avdeling for lærerutdanning ved HiTø ligger i dag. Videre foreslår utvalget at Avdeling for ingeniør- og økonomifag, som utdanner bedriftsøkonomer, høgskolekandidater i økonomisk-administrative fag og høgskoleingeniører i automatiseringsteknikk, data, marinteknisk drift og miljø- og havbruksteknologi, blir en del av Norges fiskerihøgskole. Muligens med ett unntak: At ingeniørutdanninga i data integreres i Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Utvalget tenker seg i første omgang at økonomi- og ingeniørutdanningene fra HiTø holder til i samme lokaler som i dag, i sentrum av Tromsø. Men Høgskolen eier en tomt på universitetsområdet like ved NFH, og i framtida kan det derfor være mulig å få til en samlokalisering gjennom nybygg. Avdeling for kunstfag, som utdanner utøvende musikere, faglærere i musikk, dans og drama og faglærere i praktisk-estetiske fag, foreslås omdøpt til Institutt for utøvende kunstfag og tenkes lagt under Det humanistiske fakultet. Avdeling for kunstfag holder til i nye og egnede lokaler like ved Tromsø Museum sør på øya, og det vil derfor trolig bli lite aktivitet samlokalisert med resten av Hum.fak. Avdeling for helsefag utdanner sjukepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, bioingeniører, tannpleiere og radiografer. Avdelinga holder til i MH-bygget i Breivika, og er allerede under samme tak som de fleste utdanningene ved Det medisinske fakultet ved UiTø. Utvalget foreslår at Avdeling for helsefag slås sammen med Med.fak., i første omgang som et eget institutt. Fakultetet får nytt navn: Det helsevitenskapelige fakultet. Fellesadministrasjonen ved HiTø og Sentraladministrasjonen ved UiTø skal smelte sammen. En ser for seg at en kan spare inn administrative ressurser ved en sammenslåing, men ingen vil bli oppsagt. Slankingen av administrasjonen tenkes gjennomført gjennom naturlig avgang. Hvordan en skal løse problemet med at det vil være dobbelt opp av en del stillinger, som for eksempel arkivledere, direktører og underdirektører, har ikke Niemi noen fasit på. – Men det fins mange modeller å hente erfaringer fra, for eksempel fra bedrifts- og kommunesammenslåinger, sier Niemi.

Gjensidige behov
Sammenslutningen er basert på gjensidige behov. Høgskolen ønsker en sterkere kobling mot forskning og utviklingsarbeid, mens Universitetet ønsker mer satsing på kvalitet i undervisninga. Her har de to lærestedene mye å tilføre hverandre, mener utvalget. Samtidig er det ikke noe mål at alle forskjeller skal viskes ut. – Flere av utdanningene fra HiTø vil beholde sin profesjonsidentitet. Det vi vil få, er et mer differensiert universitet enn vi har i dag. Et universitet som åpner seg enda mer overfor profesjonsstudier, men som samtidig beholder og videreutvikler sin profil som forsknings- og forskerutdanningsinstitusjon. En sammenslåing vil også bety en ytterligere tydeliggjøring av arbeidet med studiekvalitet, sier Niemi. Konklusjonene fra utvalget er enstemmige. Selve innstillinga vil ikke være ferdig før etter sommeren på grunn av manglende sekretærkapasitet. Innstillinga vil bli behandlet i universitets- og høgskolestyret til høsten, og sannsynligvis vil utvalgets forslag bli sendt ut på intern høring ganske raskt. Styrene vil eventuelt kunne ta stilling til sammenslåing i løpet av våren 2001. Utvalgets medlemmer har luftet sin modell for sammenslåing med de enhetene som vil bli direkte berørt, og den er også presentert for dekaner, fakultetsdirektører/avdelingsledere og for rektorene, universitetsdirektøren og høgskoledirektøren. Responsen har vært mest positive. Det har lenge vært kjent at den øverste faglige og administrative ledelsen ved UiTø og HiTø er for sammenslåing. Også påtroppende rektor ved HiTø, Ulf Christensen, er positiv. Initiativet til et nærmere samarbeid i seinere tid kom fra rektor Tove Bull ved UiTø.