Satser på mentorprosjektet og ny sak om likestilling

Styret har vedtatt å føre mentorprosjektet videre og starte et nytt til neste år, men for en rimeligere penge enn hittil. Samtidig ba styret om et nytt saksdokument med en analyse av tilstanden for likestilling ved Universitetet i Tromsø.

Av Aase Wynn

Medlemmene av universitetsstyret var nemlig ikke fornøyd med saksdokumentet for «Tiltak for å nå mål for likestilling år 2000-2001» som universitetsdirektøren la fram på møte 19.oktober. Det inneholdt anonyme utsagn og situasjonsbeskrivelser som var hentet fra bl.a. mentorprosjektet. De ble hengende i løse luften og passet dårlig i saksdokumentet, etter styrets mening.

Forslagene
Styret har tidligere vedtatt to hovedmål for likestilling ved Universitetet i Tromsø. Det ene målet dreier seg om å øke andelen av kvinner i toppstillinger. Dokumentet ble kritisert for manglende sammenheng mellom saksinnlegget og den lange listen med tiltak som ble foreslått for å få flere kvinner tilsatt i professorater. Bare forslaget om å videreføre mentorporosjektet ble vedtatt i denne omgang.
De andre forslagene dreide seg om en rekke tiltak som fakultetsdirektør og dekan skulle ha ansvar for: Opprettelse av nettverk for kvinner i faste, vitenskapelige mellomstillinger og reduksjon i pliktarbeid for foreldre etter fødselspermisjon og for adeptene som deltar i mentorprosjektet. I saksdokumentet ble det også foreslått at kvinners verv blir inkludert i ordinært pliktarbeid, at alle professorater utlyses med mulighet for kvalifiseringsvilkår, at alle fakulteter øremerker ledige professorat I og II til kvinner, at kvinnene kalles til faste vitenskapelige stillinger og at fakultetene sørger for mulighet til fast ansettelse for kvinner etter at post.dok.-perioden er over.

Debatten om målene
Prorektor Noralv Bjørnå foreslo å gjennomføre medarbeidersamtaler ved fakultetene for å finne ut hvilken hjelp den enkelte kvinne trenger, i stedet for å vedta en rekke forskjellige virkemiddel. Bjørnå, som sjøl er mentor, pekte på at kvinner savner nettverk og er usikre på sin plass i systemet. Det kan for eksempel hindre dem i å søke opprykk. Marit Hauan svarte at det opptar mye tid å bygge nettverk. Det er også et spørsmål om hvilken funksjon nettverket skal ha. Hvis målet er å øke kvinnenes selvtillit, er mentorprosjektet svaret.
  Rektor Tove Bull mente at saksdokumentet ikke tok tak i selve problemet, nemlig tilsettingsprosessen der kvalifiserte kvinner blir radert ut. Kvinnene må ikke bli gjort til klienter. I likhet med Bjørnå mente hun at det ikke ville være hensiktsmessig å vedta en rekke enkelttiltak, for eksempel frikjøp fra undervisning av forskjellige grunner. I vårt nåværende system er det bare kvotering og øremerking som kan være til hjelp for kvinnene. Flere undersøkelser som tidligere er gjort ved UiTø viser at kvinner som søker på faste stillinger ofte ikke når fram med sine søknader. Det er lettere å få tilsetting for menn som har doktorert enn for kvinner i samme situasjon. Spørsmålet er hvordan man skal takle de strukturelle forholdene ved tilsetting som gjør at kvinner blir utelukket.
  Rektor kunne tenke seg at man ved UiTø samler inn dokumentasjon og sender den til departementet og Universitets- og høgskolerådet for å få en løsning på de strukturelle problemene knyttet til tilsettingsprosedyrer.
  Mette Svenning tilbakeviste forslagene til vedtak punkt for punkt og ønsket seg et saksdokument med analyse av tiltakene og en framstilling av hvorfor så mye hadde gått galt med ansettelsen av kvinner. Personalpolitikk på fakultetsnivå, mentorordning og øremerking av stipendiater og post.dok.-stillinger var imidlertid farbare veier å gå, mente hun.
  Anne-Karine Sandmo satte fokus på to punkt: Kvalifiserte søkere som ikke blir ansatt må identifiseres ved hjelp av personalpolitikk. Det andre punktet - alle dem som ikke søker - gjelder ikke bare universitetet, men hele samfunnet og er et komplekst problem som blant annet forårsakes av manglende kvinnelige forbilder. Derfor vil det også være uheldig å fjerne kvinner fra undervisningen gjennom frikjøp.
  Universitetsdirektør Harald Overvaag sa at det fins muligheter til å posisjonere seg i forhold til de 40 nye postdoktorstillinger og 20 nye professorat øremerket kvinner i statsbudsjettet. Det er bekymringsfullt hvis de få kvinnene vi har, for eksempel ved psykologi, kommer til å forsvinne til andre institusjoner.
  Overvaag viste til de to sfærer ved Universitetet – den vitenskapelige, der man strever tungt for å få ansatt kvinner i toppstillinger, og den administrative, der de fleste avdelingsdirektørene i administrasjonen og ved fakultetene er kvinner, uten at man har tydd til spesielle tiltak for å oppnå et slikt resultat, men ansatt den beste søker.

Kvinnforsk
Det andre hovedmålet for likestilling som tidligere er vedtatt, og som nå skulle få en konkret utforming var å «prioritere forskningsemner og problemstillinger som i høyere grad kan tiltrekke kvinnelige forskere».
Innstillingen til vedtak foreslo at styreleder ved Kvinnforsk skulle få utvidet frikjøp fra sine plikter ved eget fakultet fra 50 prosent til 75 prosent, og at Kvinnforsk skulle få knyttet til seg en professor II, som har kompetanse til å initiere prosjekter og søknader som vil trekke til seg kvinnelige forskere. Ingen medlemmer av styret talte for frikjøp. Praksisen ble definert som en ukultur det må bli slutt på. Rektor Tove Bull ønsket å åpne for muligheten til professor II-stillinger ved Kvinnforsk, til tross for at det bryter et vedtatt prinsipp – at det ikke skal være forskning ved sentrene. Slik situasjonen er i dag, taper Universitetet i Tromsø i konkurransen om eksterne midler til kvinneforskning. Når politikken vår ikke er produktiv, må vi lempe på den. Det betyr ikke at UiTø vil styrke senteret med midler, mente Tove Bull, mens universitetsdirektøren bemerket at det vil være riktig å fremme ny sak om dette forholdet når man foreslår å ta professor II-stillingene i bruk på en ny måte.

[Eldre nummer] [Søk] [UiTø's hjemmeside] [Informasjon]

Universitetet i Tromsø, Informasjonsavdelingen, 9037 Tromsø, tlf. 77 64 49 82
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Morten Thoresen
Vev-ansvarlig: Lars Nordmo Oppdatert: 26. oktober 2000