Kontoransatte ut – konsulenter inn

Er Universitetet i Tromsø blitt et springbrett for velutdannede administratorer som ønsker å skape seg en karriere, mens forskerne i stadig større grad må utføre sine gjøremål uten assistanse fra kontoransatte og annet hjelpepersonell?

Sjøl om tendensen er den samme over alt, har ingen andre universitet i Norge ikvittet seg med så høy andel kontorstillinger og samtidig hatt så sterk vekst i høyere administrative stillinger på 1990-tallet. Ved Universitetet i Tromsø forsvant 13 kontorstillinger fra 1993 til 1997 ( 13 prosent), mens veksten i høyere administrative stillinger var på 69 (28 prosent). Utviklingen etter 1997 er ikke undersøkt, men det er grunn til å tro at tendensen har fortsatt.
  Forskerne ved UiTø får stadig mindre bakkemannskap som kan hjelpe dem med deres primæroppgaver, forskning og undervisning. De fleste forskerne må sjøl ta hånd om alle kontoroppgaver. Samtidig fylles Universitetet med velutdannede administratorer som utreder og rapporterer informasjon som departementet forlanger.
  Forskere som Tromsøflaket har snakket med, hevder at det er svært vanskelig å spørre administrativt ansatte om hjelp til kontoroppgaver som må utføres i forbindelse med forskning og undervisning. Det er en ikke-uttalt premiss at forskeren sjøl skal gjøre jobben, fordi den administrativt ansatte mener at oppgaven er for triviell for en medarbeider ansatt på hans eller hennes nivå i organisasjonen, eller fordi vedkommende er pålagt å prioritere andre oppgaver.
  Dette bekreftes i rapporten «Fra modernitet til tradisjon? Styring og organisering av virksomheten ved Universitetet i Tromsø» (30/06/1999) som Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) skrev i forbindelse med evalueringa av Universitetet i Tromsø. Faglig personale og instituttledere ved UiTø synes bortfallet av kontorstillinger har gitt dem større arbeidsbyrde, og de etterlyser mer administrativ støtte av enklere karakter. Samtidig er det en tydelig tendens i intervjumaterialet at veksten i administrative stillinger også har bidratt til at administrasjonen oppleves som mer profesjonell, både ut fra de administrative og faglige ansatte sine vurderinger.
  I NIFU-rapporten refereres til studier av den administrative stillingsstrukturen ved universitetene i perioden 1987-1995 som viste at tallet på kontorstillinger stagnerte samtidig med at universitetene har fått en sterk vekst i høyere administrativt personale. Til tross for enkelte variasjoner mellom universitetene synes alle, i noe ulik grad, å gjennomgå en administrativ byråkratisering (dvs at tallet på administrativt ansatte vokser mer enn faglige stillinger).