Mest videreutdanning på statsvitenskap

Styret ved Universitetet i Tromsø ønsker at alle fagmiljø skal satse på videreutdanning. Institutt for statsvitenskap er «best i klassen». Dersom alle planlagte tilbud starter, vil instituttet få nærmere 500 videreutdanningsstudenter i 2001.

Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø utvikler nå videreutdanninger for harde livet for å dekke etterspørselen. Høsten 2000 hadde Institutt for statsvitenskap 149 studenter på videreutdanningene mens de hadde 124 ordinære studenter. Går alt etter planen, vil instituttet ha rundt 500 videreutdanningsstudenter før året er omme. Til sammenlikning hadde Universitetet i Tromsø totalt 382 studenter på videreutdanningene høsten 2000.
  Førstekonsulent Åshild Tempel ved SV-fakultetet har etter- og videreutdanning som sitt område, og får mer og mer å gjøre. Etterspørselen etter skreddesydde tilbud fra næringslivet og det offentlige øker. Det henger sammen med omstillingsprosesser og behov for mer kompetanse på områder som personalledelse og personaladministrasjon, forklarer Tempel. Hun har hele fakultetet som arbeidsfelt, men hittil er det først og fremst fagkompetansen ved Institutt for statsvitenskap som er etterspurt. Instituttet har utviklet seks studietilbud som startet i høst, og i løpet av dette året starter ytterligere sju. Det handler om personalledelse, norsk sikkerhetspolitikk, prosjektledelse, prosjektstyring, kommunal læring, omstilling og kompetanseutvikling, personaladministrasjon og urfolks- og minoritetspolitikk. Alle fagdisipliner ved instituttet er berørt og så godt som alle vitenskapelig ansatte er involvert.
  – Hovedmålet er å skaffe flere studenter til UiTø. Tallet på ordinære studenter går ned. Vi må også lytte til signalene rundt oss. UiTø har plikt til å ta hensyn til arbeids- og næringslivet sine behov, særlig i Nord-Norge, og bidra til kompetanseheving, sier Tempel.
  Førsteamanuensis Alf Håkon Hoel og professor Kjell Arne Røvik syns arbeidsbelastningen kan bli stor i blant, men ser ellers bare positive virkninger av at andelen videreutdanningsstudenter øker. Studentgruppa er interessant å undervise fordi de bringer med seg bred erfaring fra arbeidslivet. Det kommer foreleserne til gode både i undervisning og forskning. De ser også fordeler faglig og administrativt ved å kunne samordne de ordinære studiene og videreutdanningene – noe alle studentene vil ha glede av.
  – Den største utfordringa nå er å se etter- og videreutdanning og ordinære studietilbud i sammenheng. Til nå har studietilbudene vært helt atskilt. Det kan være aktuelt å blande ordinære studenter med studenter i etter- og videreutdanning, for eksempel ved å godkjenne videreutdanningstilbud som del av et hovedfag, sier Åshild Tempel.
  Hun mener den eksplosive økningen av videreutdanningsstudenter ved SV-fakultetet reiser interessante problemstillinger i forhold til omstillingsprosessen UiTø er inne i. Selv om studenttallet ved UiTø holder seg stabilt, synker studenttallene generelt og det gir mindre penger til universitetene. Medisinen mot dårlige budsjett er nedbemanning og reduserte lønnskostnader.
  – Men vi opplever at etter- og videreutdanning har så stor etterspørsel at vi ikke klarer å imøtekomme etterspørselen uten å utvide den faglige og administrative staben, sier Tempel.
  Studietilbudene er selvfinansierende og avgiften betales av oppdragsgiver eller av hver enkelt deltaker. For å holde avgiften nede, er kostnadene for å utvikle nye studietilbud ikke med i regnestykket. Midlene til utviklingsarbeidet hentes fra vekttallsmidlene. Dette er stimuleringsmidler fra UiTø sentralt. Hvert vekttall belønnes med penger – 800 kroner per vekttall i 1999. Problemet for instituttet er at vekttallsmidlene utbetales til fakultetet og ikke til hvert enkelt institutt. Institutt som har mange videreutdanningstilbud er ikke garantert mer penger enn de som har få. Like før jul vedtok imidlertid styret ved UiTø at minst 60 % av vekttallsmidlene til videreutdanning skal føres tilbake til de instituttene studietilbudene er knyttet til.
  – Vi er helt avhengige av en slik fordelingsnøkkel for å være i stand til å planlegge nye studietilbud, slutter Åshild Tempel.