Videreutdanning vil endre Universitetet

Universitetet i Tromsø er Norges største universitet – i videreutdanning – og hadde i høst 382 studenter i denne kategorien. Satsinga på videreutdanning vil prege undervisninga og forskningen og bidra til å endre Universitetet som institusjon.

Av Torgunn Wærås

21. oktober 1996 startet studiet «Videreutdanning i Personalledelse under omstilling». Studiet var det første UiTø skreddersydde for Forsvaret. Bildet viser faglig ansvarlig professor Kjell Arne Røvik, UiTø-rektor Tove Bull og general Odd Vincent Skjøstad. –Vi har drevet med etter- og videreutdanning hele tida, så slik sett er ikke dette nytt. Men at en institusjon som er så tung som Forsvaret ber oss om å utarbeide et studium, og i tillegg finansierer det, er nytt. Et klart vilkår må være at studiet er faglig godt og relevant for oppdragsgiverne. Forsvaret skal ha valuta for pengene og nytte av studiet. Det er det aller, aller viktigste. Det ligger et potensial i dette med tanke på framtida, men først må vi lykkes med det vi nå har begynt på, uttalte rektor Tove Bull den gang.

Myndighetene i Norge legger opp til en utdanningspolitikk hvor tilbud innen etter- og videreutdanning (EVU) både er et ønske og et krav. I dag satser de fleste institusjonene innen høgre utdanning på EVU, og livslang læring er i ferd med å bli en realitet. Universitetet i Tromsø var blant de første som satset. Høsten 2000 utgjorde videreutdanningsstudentene rundt seks prosent, og andelen vil trolig bli større de nærmeste årene.

Mer fleksibilitet
– Vi vil få et mer fleksibelt universitet, mener professor Kjell Arne Røvik ved Institutt for statsvitenskap. Han har vært involvert i videreutdanning i flere år, og ser nå på nært hold hvordan satsinga på EVU er i ferd med å prege instituttet. Ett eksempel er at grunnfaget i statsvitenskap fra nyttår ble delt inn i fire moduler, hver på fem vekttall, i stedet for 20 samlede vekttall. Slik tilrettelegging for videreutdanning vil vi se mer av ved UiTø i tida som kommer.
  Mange av de som tar videreutdanning er i full jobb, bor utenfor Tromsø og studerer på deltid. Det gjør at studentene trenger andre løsninger enn de ordinære studentene. For eksempel mulighet til å ta eksamen i små enheter, veiledning per e-post og tilgang til mer informasjon via Internett. Endringene vil påvirke de ordinære studiene, og føre til for eksempel mer prosjektretta undervisning og økt bruk av IKT.
   – Studentene vil bli behandlet mer som kunder, mener Røvik.
  EVU fører også til at miljøene tvinges til å utvikle fagene. Når bedrifter ber om skreddersydde studier, må miljøene kombinere kompetansen de har på andre måter enn før eller utvikle helt nye fag.
Mer samfunnskontakt
En stor del av studentene som tar videreutdanning er i full jobb. I tillegg er mange av tilbudene innen videreutdanning blitt til etter forespørsel fra ulike bedrifter eller institusjoner. Gjennom disse voksne studentene med lang yrkeserfaring får Universitetet større kontaktflate i næringslivet og resten av samfunnet.
  Etter hvert vil Universitetets egne kandidater komme tilbake for å ta videreutdanning. En del av dem vil være lærere på ulike nivå i skoleverket. Dermed vil EVU også øke kontakten mellom Universitetet, videregående skole, ungdomsskole og barneskole.
   Studentene på videreutdanningene bringer med seg sin yrkeserfaring inn i studiet. Fortellingene blir en del av innholdet i faget. I tillegg får erfaringene betydning for forskningen.
  – Vi får servert forskningsoppgaver på sølvfat, mener Røvik, og tenker både på egnede tema for hovedoppgaver og mulige forskningsprosjekter for de vitenskapelig ansatte.
  Samarbeid om videreutdanningstilbud vil også føre til større engasjement fra næringslivet i Nord-Norge når det gjelder forskning, mener Røvik.
  – Det er nærmest opplest og vedtatt at det er umulig å få næringslivet i Nord-Norge til å finansiere forskning. Her har EVU en misjon. Det er enklere å få bedrifter til å betale for etter- og videreutdanning. Gjennom disse studietilbudene kommer vi i nærkontakt med ledelsen. Det skaper tillit og fører til etterspørsel etter forskning fra Universitetet, sier Røvik.
  I disse dager diskuterer Institutt for statsvitenskap forskningsprosjekt både med Forsvaret og fiskeindustrien. Begge deler er en frukt av nærkontakt gjennom EVU.
  – Vil ikke satsinga på etter- og videreutdanning kunne ramme den frie og uavhengige forskninga?
  – Det fins noen tankekors her, men foreløpig er vi milevis fra faresonen. Tvert imot har vi altfor lite oppdragsforskning. Slik jeg ser det, er etter- og videreutdanning en oase og en foryngelseskur for Universitetet i Tromsø, sier Kjell Arne Røvik.
I UiTøs ånd
Studiedirektør Ingrid Bergslid Salvesen legger ikke skjul på at satsinga på videreutdanning er motivert blant annet ut fra krav til inntjening. Det gjelder både oppdragsforskning og oppdragsundervisning. Universitetet tar betalt for sine videreutdanninger.
  – Mange av oss ved Universitetet har vanskelig for å forholde oss til utdanning som et marked hvor det er et poeng å tjene penger. UiTø har hatt desentralisert undervisning nesten helt siden starten. Det idealistiske bakteppet var å utdanne kvalifiserte folk til blant annet skoleverket og helsevesenet. På mange måter er videreutdanningene vi tilbyr i dag en forlengelse av dette, sier studiedirektøren.
  – Livslang læring er en del av utdanningspolitikken i Norge framover. Det er ikke likegyldig hvem som tilbyr studiene. Universitetet i Tromsø har både en plikt og en rett til å være pådriver for etter- og videreutdanning i Nord-Norge, legger hun til.

Videreutdanningsstudenter ved UiTø høsten 2000 fordelt på fakultetene og Unikom:

Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 170
Det humanistiske fakultet: 49
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 6
Norges fiskerihøgskole: 28
Unikom: 129
Det juridiske fakultet: 0
Det medisinske fakultet: 0
Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Videreutdanningsstudenter ved universitetene i Norge høsten 2000:

Universitetet i Oslo: 276 av 32649 (0,9 %)
Universitetet i Bergen: 275 av 16937 (1,6 %)
Universitetet i Tromsø: 382 av 6245 (6,2 %)
NTNU 0 av 19936 (0 %)
Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

[Eldre nummer] [Søk] [UiTø's hjemmeside] [Informasjon]

Universitetet i Tromsø, Informasjonsavdelingen, 9037 Tromsø, tlf. 77 64 49 82
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Morten Thoresen
Vev-ansvarlig: Lars Nordmo Oppdatert: 25. januar 2001