Tar kritikken alvorlig

Kun ett av biologimiljøene ved Universitetet i Tromsø lukter på karakteren meget god, viser nylig fremlagte evalueringsrapporter av norsk biologisk forskning. Tromsøforskerne tar absolutt kritikken på alvor.

Av Vegar Andreassen

Prodekan Bjørn Solheim (t.h.) ved Mat.-nat. har store forventninger til professor Rolf Anker Ims (t.v.). Ims begynte ved UiTø 1. mars, og kommer fra ett av de få fagmiljøene som fikk karakteren utmerket i rapporten fra Norges forskningsråd. Foto: Vegar Andreassen

Tre bredt sammensatte internasjonale paneler har evaluert biologiforskninga i Norge på oppdrag fra Norges forskningsråd. Konklusjonen er ikke til å misforstå: Norsk biologisk forskning er langt under internasjonal standard. Ved UiTø får de fleste miljøene karakteren god eller nokså god. Ingen avdelinger får toppkarakter.
– Dette er svakt, sier prorektor og leder i forskningsutvalget Noralv Bjørnå. Han poengterer imidlertid at Universitetet i Tromsø ikke kommer dårligere ut enn de andre institusjonene.

Mangler penger og fokus
Ankepunktene mot norsk bioforskning er flere:
  • Lavt finansieringsnivå.
  • Finansiering gjennom programmer – ikke etter forskerinitierte prosjekter.
  • Lav mobilitet blant forskerne.
  • Manglende faglig ledelse.
  • Mangel på strategisk planlegging.

– Dette er et varsko for biofagene, sier Bjørnå. Han mener imidlertid at mye av denne kritikken kan rettes mot norsk forskning generelt.
  – Forskermiljøene i Tromsø er for fragmenterte. Det er for lite samarbeid både mellom forskere og mellom universiteter, uttaler Bjørnå. Han er også redd for at man holder på med for mye, at man ikke er nok fokusert. Bedre finansiering og mer penger inn på frie prosjekter skisserer Bjørnå som ei løsning.
  Også prodekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Bjørn Solheim mener kritikken er berettiget.
  – Det største problemet er at vi er oss selv nok. Mer samarbeid er nødvendig, sier Solheim. Han kritiserer også dagens finansieringsordning:
  – Alt for mye finansiering kommer gjennom programmer som er politisk styrt. Her må Norges forskningsråd ta selvkritikk.
Spredt
Ved Universitetet i Tromsø er biofagene spredt på fire miljøer og over hundre forskere. Både Mat.-Nat., Med.-fak, NFH og Tromsø Museum driver biologisk forskning. Det er en av grunnene til at Mat.-Nat. tok initiativ til å forme ei arbeidsgruppe med representanter fra de ulike miljøene.
   – Det bør være mulig å legge forholdene bedre til rette, sier Bjørn Solheim. Han vil ikke fjerne grensene, men ha mer samarbeid mellom de ulike miljøene.
Tiltak
I tillegg til å øke forskningsfinansieringa anbefaler også rapporten at det må utvikles strategier og at forskninga må fokuseres mer. Rapporten tar også til orde for opprettelsen av et eget institutt for molekylær biologisk forskning, samt egne sentre for fremragende forskning. FUGE-prosjektet (se egen sak) er et svar på dette.
  Solheims fakultet har allerede gjort et grep som de mener kan trekke biologiforskninga i riktig retning. Professor Rolf Anker Ims fra Universitetet i Oslo begynte 1. mars sitt engasjement ved UiTø. Han kommer fra et av de få fagmiljøene som fikk betegnelsen utmerket i rapporten.
  – Han er en ressursperson vi har store forventninger til, uttaler Solheim.

[Eldre nummer] [Søk] [UiTø's hjemmeside] [Informasjon]

Universitetet i Tromsø, Informasjonsavdelingen, 9037 Tromsø, tlf. 77 64 49 82
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Morten Thoresen
Vev-ansvarlig: Lars Nordmo Oppdatert: 7. mars 2001