Universitetets nye direktør, Arne Benjaminsen, startet sin nye jobb på representasjonsreise i Madrid.
  Mandag 2. april skulle vært Benjaminsens første dag i direktørstolen i Breivika, men da befant Andøy-væringen seg i Spanias hovedstad. Universitets- og høgskolerådet hadde nemlig lagt sitt styreseminar og styremøte til Madrid og Benjaminsen fikk dermed en eksotisk start hos sin nye arbeidsgiver.

Sikret rektor rettigheter

27. mars behandlet universitetsstyret en sak som tok for seg lønns- og arbeidsbetingelser for rektorer som går tilbake til faglig virksomhet. Saken ble tatt opp etter initiativ fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) fordi det ønsker å få lik praksis ved utdanningsinstitusjonene overfor rektorer som går av.
  Universitetsstyret vedtok at heretter skal rektorer etter fullført periode, og som går tilbake til faglig virksomhet, får lønn tilsvarende høyeste lønnstrinn for den aktuelle stillingskategorien.
  Ellers viste saksframlegget at UiTø allerede praktiserer de fleste betingelsene UHR anbefaler, blant annet forskningstermin i ett år etter tre år som rektor og to års forskningstermin etter seks år (to perioder). Samme regler gjelder for prorektor, prodekaner, dekaner og valgt leder ved Tromsø Museum og Unikom. Universitetsstyret vedtok å sette av sentrale driftsmidler til rektor og prorektor i forbindelse med forskningstermin. For dekan, høgskolerektor og valgt leder ved Tromsø Museum, Program for læring og praktisk pedagogikk (PLP) og Universitetets senter for etter og videreutdanning (Uvett) er det den enkelte budsjettenhet som skal sette av tilstrekkelige driftsmidler til forskningstermin.

Tre postdoktorat øremerket kvinner

Universitetsstyret har nå fordelt de tre postdoktorstillingene som UiTø fikk tildelt over statsbudsjettet for inneværende år og som er øremerket kvinner. En stilling går til reinforskning og tildeles Monica Alterskjær Olsen, som tok doktorgrad i fjor. De to andre stillingene går til Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. For de to sistnevnte stillingene forutsetter styret at fakultetene bruker stillingene til å styrke et strategisk viktig område og områder eller fag hvor det er vanskelig å rekruttere kvinner. Stillingene tildeles for tre år med virkning fra 1. april 2001 for stillinga i reinforskning og fra 1. juli 2001 for de to andre stillingene.

Uavklart om forprøve

27. mars skulle styret ved UiTø avgjøre om den obligatoriske forprøven i fonetikk og språkvitenskap for språkstudier skulle oppheves fra høsten 2001, men styret sendte saken tilbake til Det humanistiske fakultet fordi det mente saken ikke var godt nok utredet.
  Dermed får fakultetet saken tilbake for andre gang. Første gang temaet var oppe i styret var 22. juni i fjor, da fakultetet ønsket å fjerne forprøven for videreutdanningsstudenter på deltid.
  I likhet med fakultetsstyret, var også universitetsstyret delt i synet på saken. Seks stemte for at saken skulle sendes tilbake til fakultetet, mens de fire som stemte mot, støttet innstillinga fra fakultetet om å fjerne kravet om obligatorisk forprøve.

Urfolksenter til Kautokeino

Regjeringa følger Sametingets anbefalinger og går inn for å opprette et kompetansesenter for urfolks rettigheter i Kautokeino.
  – Et slikt senter vil kunne dra nytte av og styrke de samiske kunnskapsmiljøene i Kautokeino. Men det viktigste er at urfolkssenteret utvikles og drives av urfolk selv, sier kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad.
  Senterets hovedoppgave vil være å samle dokumentasjon og bygge opp spisskompetanse på spørsmål knyttet til urfolks rettigheter i nasjonal og internasjonal sammenheng. Dette forutsetter nær tilknytning til de etablerte forskningsmiljøene, men senteret skal ikke drive egen forskning, sier kommunal- og regionalministeren.
  UiTø håper likevel å få sitt eget forum for urfolksspørsmål, samt inngå en samarbeidsavtale med det nye senteret.

Antropologiske filmer vist i Paris

To filmer fra visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø ble nylig vist på filmfestivaler i Paris.
  Filmfaglig lærer Rossella Ragazzis film «La memoire dure» ble vist 15. og 18. mars på «Cinema du reel» på Pompidou Senteret i Paris. Solveig Joks, tidligere student, fikk vist sin eksamensfilm 22. mars på Bilan du Film Ethnographique på Musée de L’homme i Paris. Både Ragazzi og Joks var til stede da filmene ble vist.
  Rossella Ragazzis film ble valgt ut blant 970 innsendte bidrag, og var en av 27 filmer som ble vist. Filmen handler om fransk integrering av barn fra Asia, Sør-Amerika og Afrika gjennom intensive språkkurs – om forming av nye identiteter. «La memoire dure» vant også juryens spesialpris under den antropologiske filmfestivalen Nouro i Italia i oktober i 2000.
  Solveig Joks film handler om Inga som har sluttet med reinsdyrhold og nå deltar i «tilpasningsprogrammet» som den norske stat tilbyr. Sammen med ektemannen har hun startet en samisk håndverksbedrift. Inga og andre kvinner har alltid drevet med håndverk av denne typen; det var en økonomisk aktivitet i tillegg til reinsdyrholdet.
  Cinema du reel er en dokumentarfilmfestival som arrangeres hvert år og er møteplass for dokumentarfilmskapere fra hele verden. Festivalen går over 10 dager og avløses av Bilan du Film Ethnographique, en antropologisk filmfestival. Mange deltar på begge festivalene. Visuelle kulturstudier (tidligere kalt visuell antropologi) er et studietilbud for hovedfags- og mastergradsstudenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiTø. Studiet har for tida 26 studenter fra Norge, Finland, Kamerun, Etiopia, Nigeria, Mali, Botsvana, Russland og Bulgaria. Studentene jobber med film som verktøy for å skaffe og formidle antropologisk kunnskap. Visuelle kulturstudier produserer i snitt 12 filmer i året og flere av filmene er tatt ut til festivaler og har vunnet priser.

Universitetssamarbeid med Asia

Rektorer fra norske universitet og kolleger fra Bangladesh, Nepal, Sri Lanka og Vietnam deltok i slutten av mars på konferansen «Asian-Norwegian Universities Conference 2001» i Vietnam. Fra UiTø deltok informasjonsdirektør Morten Thoresen, mens rektor Tove Bull representerte Universitets- og høgskolerådet, professor Randi Rønning Balsvik var til stede som styremedlem i NUFU og student Ellen Øseth representerte NSU. Sammen med representanter fra Utenriksdepartementet, Norad og fem departementer og Peoples Committee i Vietnam, ble muligheter og utfordringer med tanke på framtidig samarbeid diskutert. Konferansen var lagt til Nha Trang fordi NTNU har hatt et samarbeid innenfor akvakultur med forskere ved University of Fisheries siden 1996. Erfaringene fra dette og andre samarbeidsprosjekter i Asia med NUFU-finansiering (NUFU – Universitets- og høgskolerådets program for utviklingsrelatert forskning og utdanning) ble presentert.

Bernt-utvalgets «Fra innsikt til industri»:

Kommersialisering bør ses som del av institusjonenes plikt til formidling og samfunnsansvar. Det mener utvalget som har vurdert spørsmålet om utnytting av forskningsresultater fra universiteter og høyskoler. Utvalget er delt på ett sentralt punkt, nemlig om hvem som skal ha retten til å utnytte forskningsresultatene.
  Flertallet (tre medlemmer) ønsker at forskeren skal ha denne retten – slik det er i dag – mens mindretallet (to medlemmer) ønsker at institusjonen kan kreve å få retten overført til seg. Flertallet mener forskerens frihet på dette punktet vil fremme økt kommersialisering bedre enn ved å innskrenke friheten. Mindretallet mener institusjonene må råde mer over forskningsresultatene enn i dag dersom de skal kunne oppfylle forpliktelsene sine og legge bedre til rette for kommersialisering.
  Et samlet utvalg mener eventuelle inntekter av utnyttelsen bør fordeles mellom forsker, institusjon og fagmiljøene.
  Utvalget vil styrke kommersialisering av forskningsresultater gjennom insentiver, praktisk tilrettelegging og holdningsendringer. Institusjonene bør utvikle en egen strategi på området. De bør dessuten ha et profesjonelt apparat til disposisjon for kommersialisering. Et slikt «innovasjonssenter» kan enten organiseres som en del av institusjonen eller utenfor denne. Eventuelt kan tjenestene kjøpes eksternt, foreslår utvalget.
  Utvalget har bestått av representanter for forskere og brukere av forskning, og har vært ledet av professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen. Statsråd Trond Giske mottok nylig utvalgets innstilling, som har fått navnet «Fra innsikt til industri». Innstillingen sendes nå på en bred høring til institusjoner og organisasjoner.

Les mer om innstillingen

NFR vil ha stor satsing på forskning 2002

Norges forskningsråd foreslår at de offentlige bevilgningene til Forskningsrådet økes med 850 millioner kroner i 2002. Det er nødvendig med et kraftig løft i den offentlige satsingen i årene framover for å kunne nå OECD-gjennomsnittet innen 2005 slik politikerne har vedtatt. Økningen skal brukes til grunnforskning, marin forskning, IKT, forskning på medisin og helse, forskning i skjæringsfeltet energi/miljø og annen næringsrettet forskning inkludert petroleumsforskning og bioteknologi. Rundt 250 millioner kroner av økningen bør komme fra det nyopprettede Forskningsfondet, skriver Norges forskningsråd i en pressemelding.

Forskning for framtiden

Forskningsrådets Hovedstyre har vedtatt at NFRs nåværende strategi Forskning for fremtiden skal revideres, heter det i en melding fra Norges forskningsråd. Strategiområdet har sammen med representanter for de ulike områdene i Forskningsrådet utarbeidet et debattopplegg som grunnlag for den nye strategien. Det er utarbeidet fem ulike diskusjonsnotater som tar opp sentrale utfordringer for norsk forskningspolitikk. Notatene omhandler politikk og forskning, innovasjon og verdiskapning, forskningens kulturelle rammer, forskningssystemet og Forskningsrådet. På grunnlag av disse er det laget et debattopplegg som oppsummerer de viktigste spørsmålene og prosessen videre.
  Den nye strategien skal være endringsorientert og trekke opp rammene for en helhetlig norsk forsknings- og innovasjonspolitikk. Strategien skal gjøre det mulig å realisere den vedtatte opptrappingsplanen for forskningsbevilgningene. Diskusjonsnotatene, de overordnede spørsmålene og annet relevant materiale er tilgjengelig på nettet.

Flerkulturelt havbruk

Laks, kamskjell og hummer i samme oppdrettsanlegg? Er det et flerkulturelt havbruk som skal berge framtida for norsk oppdrettsnæring? De første kommersielle pilotprosjektene settes i gang i vår utenfor kysten av Trøndelag.
  Norsk havbruk er i dag helt basert på monokulturer. Det vil i praksis si at nesten alle oppdrettsanlegg driver med laks eller ørret og ingenting annet. Under konferansen Havbruk 2001 i Trondheim i forrige måned ble ideen om det flerkulturelle havbruket presentert for oppdrettsnæringen, Fiskeridirektoratet og Statens dyrehelsetilsyn.
  Hensikten er å få til en mest mulig fornuftig bruk av kystsonen. Allerede i dag begynner det å bli trangt om plassen langs deler av kysten. Da er tida inne for å tenke i nye baner. Rent hav og et godt miljø rundt fisk og andre arter er en forutsetning om oppdrettsdyrene skal ha en plass på middagsbordet rundt i verden også i framtida.
  Laksen i merdene blir fôret med høykvalitetsfôr som gir god kvalitet. En del av fôret havner imidlertid i miljøet rundt anleggene og kan bidra til økt algeproduksjon. Derfor reises det nå spørsmål om man rundt laksemerdene kunne dyrke algespisende kamskjell og blåskjell. Under disse igjen kunne man ha gående en egen stamme med hummer som rydder opp på bunnen. Noen hundre meter fra laksemerdene kunne det så gå torsk i egne merder.
  På Trøndelagskysten starter man i vår de første kommersielle pilotprosjektene med flerkulturelt havbruk. Her vil forskere i samarbeid med næringen forsøke å finne ut mer om samspillet mellom fisk og skjell, heter det i en pressemelding fra Norges forskningsråd.