Ingen syvende far i huset

Harald Overvaag har hatt sin siste arbeidsdag som universitetsdirektør, men forlater ikke Universitetet med det første. I stedet forflytter han seg bare noen korridormeter. Nå skal han bli rådgiver på deltid og student.

Student, ja. Men ikke av den typen det blir vekttallsmidler av. Universitetsstyret har bevilget den avtroppede direktøren ett års studiepermisjon, og den skal Harald Overvaag ta ut stykkevis og delt fordelt over et par år. Permisjonsbolkene vil han bruke til å friske opp tysk-kunnskapene sine og til å besøke andre universitet i verden. Han er særlig interessert i å finne ut hvordan andre universitet forholder seg til næringslivet.
  Tema for selvstudiene har han valgt fordi dette er noe som opptar ham spesielt, og fordi dette er kunnskap han vil få bruk for i sin nye posisjon. Som rådgiver skal han nemlig arbeide spesielt med å styrke kontakten mellom forskere ved UiTø og næringslivet, og bidra til å skape nye arbeidsplasser i Nord-Norge.
  Forutsetningene for å arbeide med feltet burde være de aller beste. Han har alltid hatt en fot solid plantet i næringslivet, og har en rekke styreverv som han planlegger å bruke noe mer tid på nå når han trekker seg tilbake fra topplederstillinga.
  Etter 32 år ved Universitetet – 23 av dem som universitetsdirektør, blir det nok uvant ikke lenger å innta universitetsdirektørens kontor hver morgen, men i stedet fortsette til det nye kontoret sitt innerst i gangen. Han medgir at det føles litt rart ikke lenger å være universitetsdirektør.
  – Men jeg forlater jo ikke Universitetet. Det gjør overgangen litt enklere.
  Han føler han trekker seg tilbake på et riktig tidspunkt, nå når Universitetet har nådd en del viktige mål. Blant annet er Teorifagbygget sikret oppføring og Idrettshallen og Studenthuset er på plass. Nå venter andre oppgaver som nye krefter skal få bryne seg på.
  Den avtroppede direktøren syns det har vært tett mellom milepælene de årene han har vært knyttet til Universitetet. Alle nye fag som ble opprettet, alle gjennomslag for nye bygg – spesielt Teorifagbygget og flyttinga av Polarinstituttet til Tromsø, er noen av dem. Han har også fått være med på mange spesielle begivenheter. En av de aller mest særpregede opplevelsene han har hatt, var da Salman Rushdie og William Nygaard ble kreert til æresdoktorer i 1998. Harald Overvaag inviterte blant annet på middag i eget hjem med fullt politioppbud, avsperret gate og ventende sykebil.
  – Jeg har fått møte mange spennende mennesker gjennom jobben som universitetsdirektør, slår Harald Overvaag fast.
  Det er et privilegium det ikke er mange forunt å ha fått lov til å være med på å bygge opp et universitet fra grunnen av, mener han.
  – Universitetet vil alltid være en del av meg, og det kjennes naturlig å følge grundig med på hva som skjer videre med institusjonen. Jeg har bare gode, positive og varme følelser overfor Universitetet.
  Et par store skuffelser har han likevel bak seg. Den ene var da Høgskolen i Bodø «stakk av» med siviløkonomutdanninga, selv om han i ettertid ikke vil karakterisere dette som et voldsomt nederlag. UiTø fikk jo juss, og er nå i ferd med å bygge opp bedriftsrettede fag i samarbeid med HiTø.
  Den aller største nedturen kom tidlig i karrieren, da valget av universitetstomt ble gjort på 1970-tallet. Tromsø kommune gikk inn for Breivika, mens universitetsmiljøet gikk inn for området rundt Holt sør på Tromsøya. Kirke- og undervisningskomiteen holdt med universitetsmiljøet, men i Stortinget fikk kommunens forslag flertall.
  – Det var en enorm skuffelse. Avgjørelsen skapte dype sår i forholdet mellom Universitetet og Tromsø kommune. Nå har vi et godt forhold til vertskommunen vår, men det tok mange år å lege tomtestriden. I ettertid må jeg innrømme at det fra et byplanmessig synspunkt nok var gode grunner for å velge Breivika. Og vi har fått det fint, men beliggenheten sør på øya ville gitt en fenomenal campus med nærhet til de allerede etablerte institusjonene – Tromsø Museum, Nordlysobservatoriet, Planteforsk Holt og Regionsykehuset. Det er ikke godt å si hvordan Universitetet hadde vært i dag dersom tomtevalget hadde blitt annerledes.
  Slagordene for det ferske universitetet på 1970-tallet var «gode folk, gode bygg og godt utstyr». De stikkordene er fortsatt gyldige for UiTø, mener Overvaag. Hans spådom er at fagtilbudet fortsatt vil bli utvidet og at studenttallet vil vokse. Han tror også at den foreslåtte sammensmeltingen mellom Universitetet og Høgskolen vil bli realisert.
  – Vi antok kanskje at Universitetet i Tromsø skulle være ferdig utbygd ved tusenårsskiftet, men slik er det ikke blitt. Denne institusjonen vil alltid være på vei mot noe, og det vil stadig dukke opp nye fagområder. Det viktigste er å være lydhør overfor de nasjonale behovene, og særlig overfor landsdelens behov.
  Overvaag mener UiTø har utviklet seg fra å være en institusjon som skulle løse legemangelen og skaffe lærekrefter til videregående skoler i landsdelen til å bli en institusjon som skal legge til rette for videreutvikling av næringslivet i Nord-Norge og forsøke å gi landsdelen et bredere fundament. UiTø spiller en sentral rolle i dette, og her kommer også hans nye rolle som rådgiver med et spesielt blikk på næringslivskontakt inn.
  Selv om hans nye tittel er «rådgiver», vil Harald Overvaag være forsiktig med å gi råd til nestemann om hvordan han bør utøve rollen som universitetsdirektør. Arne Benjaminsen skal få lov til å finne sin egen stil og måte uten at Overvaag skal puste ham i nakken som en syvende far i huset og fortelle hva han ville ha gjort eller ikke gjort.
  – Jeg skal være lite synlig, men tilgjengelig dersom den nye universitetsdirektøren ønsker å spørre meg om noe, sier Overvaag.
  – Kommer du til å sove godt om natta nå når du forlater sjefsstolen og overlater ansvaret for UiTø til andre?
  Ja. Jeg føler meg veldig trygg på at arvtakeren min vil gjøre en god jobb sammen med en erfaren og dyktig stab og et meget kompetent universitetsstyre. Jeg tror faktisk jeg kommer til å sove bedre enn noensinne...



Harald Overvaag har en fortid som musiker, og spilte kontrabass i jazzmiljøet i Tromsø. Her fra en jamsession i 1958. Bildet er utlånt av Ole Kristian Brose, Tromsø.

Harald Overvaag (60)