Etterlyser bedre samarbeid og nettverk i Nord-Norge

Hva skal til for å skaffe Nord-Norge mer penger til forskning og utdanning? Det var et sentralt spørsmål under Samarbeidskonferansen i Bodø nylig, hvor flere var enige om følgende svar: Vi må få til et enda bedre samarbeid mellom Universitetet, høgskolene, næringslivet og politikerne i landsdelen og opprette felles forum for strategiutvikling.

Samarbeidskonferansen i Bodø 11.-12. juni samlet rundt 90 deltakere til foredrag og debatt om forskning og utdanning i framtidas Nord-Norge. Både politikere, næringslivsfolk, forskere og utdanningsbyråkrater fra hele landsdelen var representert.

– Vi må spille på samme lag. Det er lett å si det, men å få det til – å gå fra ord til handling – er vanskelig, sa rektor Frode Mellemvik ved Høgskolen i Bodø innledningsvis under konferansen.

Mellemvik trakk fram spesielt ett område som særdeles viktig å konsentrere seg om: Marin forskning og utdanning.
– Fordi livet i havet kan skape liv på land, sa Mellemvik.

Rektor Tove Bull var enig i at det marine området er spesielt viktig. Hun konstaterte også at mens den offentlige satsinga på forskning i Nord-Norge tilsvarer omtrent befolkningsandelen (10-11 %), ligger næringslivets satsing på forskning i landsdelen på promillenivå, og det er ikke bare næringslivets skyld.

– Utdanningsinstitusjonene burde gå mer sammen med næringslivet, mente Bull.

Direktør Harald Bollvåg i Landsdelsutvalget for Nord-Norge roste initiativet til konferansen, som er støttet økonomisk av utvalget.

– Fortsett å skape slike arenaer. Utfordringen er å få politikere og næringslivet sterkere med. Hver for oss er vi sjanseløse. Framtida er nettverk og samarbeidsprosjekter, mente Bollvåg, som tok til orde for et regionalt partnerskap hvor fagmiljø, politikere og forskere i nord blir enige om en håndfull satsingsområder og inngår forpliktende samarbeid som inkluderer økonomi. Stig Skreslett ved Høgskolen i Bodø savnet en formalisert struktur som vil lette kontakten på forskernivå. I mange fagmiljø hvor det kunne vært samarbeid, er det slik at forskerne ikke kjenner hverandre særlig godt, noe Elisabeth Nilsen, dekan ved lærerutdanninga ved Høgskolen i Bodø kommenterte:

– Universitetet kunne kanskje ta flere initiativ som dette, men på lavere nivå – instituttnivå, for eksempel, sa Nilsen, som tror den nye gradsstrukturen vil forenkle samarbeidet.

Konferansen hadde tre hovedtema: «Forskning og utdanning i Nord-Norge», «Marin forskning – utnytter vi landsdelens potensial?» og «Utdanning for og i nordnorsk framtid». Hvert tema ble belyst gjennom flere innledningsforedrag, spørsmål og debatt.

Samarbeidskonferansen i Bodø er UiTøs tredje samarbeidskonferanse, de to foregående ble holdt i Skjervøy og Sandnessjøen. Neste års samarbeidskonferanse blir trolig lagt til Finnmark.

Samarbeidskonferansene har egne sider på Internett, se
http://www.uit.no/uit/samarbeidskonf/2001/