Rekordmange doktorgrader

Universitetet i Tromsø har aldri kunnet hedre så mange nye doktorer som under årets semesteråpning. 60 doktorgrader i løpet av ett år er ny rekord.

36 av de nybakte doktorene var til stede under Årsfesten i Kulturhuset 22. august hvor de kunne ta imot diplomer og gratulasjoner av rektor Tove Bull og universitetsdirektør Arne Benjaminsen. Doktorene har skrevet avhandlinger om alt fra tanglopper til kvensk litteratur, Ibsen, beinskjørhet, desinfeksjonsmetoder for fisk, svalbardrype, kjønn i idretten og antibiotika basert på melk.
  – Aldri har vel så mye kunnskap vært samlet i Kulturhuset, smilte Bull, vel tilfreds med UiTøs doktorgradsrekord.
  Ansatte, studenter, politikere og andre inviterte gjester fylte godt opp i Storsalen under åpningen av det akademiske året. Universitetsdirektør Arne Benjaminsen, som har sittet i sjefsstolen siden 1. april, ønsket alle velkommen, og ble siden selv ønsket offisielt velkommen til Universitetet da rektor inntok talerstolen. Tove Bull går nå inn i sitt tolvte og siste semester som rektor, og overlater roret til sin arvtaker i januar. I sin tale snakket hun mye om de utfordringene som venter den nye ledelsen når utdanningsreformene Stortinget vedtok tidligere i år skal iverksettes. Blant annet ny gradsstruktur, intensivert studiekvalitetsarbeid, tettere oppfølging av studentene, endret styresammensetning og nytt finansieringssystem.
  – Dette er viktige endringer og store omlegginger som gjelder hver enkelt av oss. Men reformen forutsetter at regjering og Storting følger opp med nødvendige midler, sa rektor.
  Bull brukte både samisk, engelsk og norsk i talen sin, og understreket med det et av sine andre poeng.
  – Jeg er stolt av at Universitetet i Tromsø er det universitetet i Norden som har sterkest samisk profil. Samtidig har Universitetet rundt 600 internasjonale studenter, og Universitetet har både internasjonal, samisk og norsk profil, sa Bull.
  Studentstyreleder Hilde Karen Ofte brukte sin tale til å skryte av Universitetet i Tromsø som studiested og oppfordret studentene til fortsatt å være aktive og engasjerte. Blant annet i forbindelse med reformarbeidet.
  – Vi studenter vet hva studiekvalitet er, og det er vi som kan gi tilbakemeldinger. Det er viktig at vi er med i prosessen, og omsetter reformen fra teori til praksis. Gå ut og vær gode studenter. Ta til dere kunnskap og benytt dere av de uttallige mulighetene som fins her i Tromsø, sa Ofte.
  Hovedtaler Thorvald Stoltenberg, president i Norges Røde Kors, benyttet anledningen til å snakke om likeverd og fellesskap – det samme budskapet han selv fikk som ny student for 50 år siden. Stoltenberg kom blant annet inn på Barentssamarbeidet og forholdet til Russland. Grensen mellom Norge og Russland er den landegrensen i verden i dag hvor det er størst forskjell mellom velstand og fattigdom.
  – Lykkes vi med Barentssamarbeidet kan vi omskape spenningsområdet til et område mer preget av samarbeid og stabilitet, sa Stoltenberg.
  Han fortalte også at han etter hvert hadde fått mindre og mindre sans for helter, for helter er kompromissløse og starter om nødvendig krig for å forsvare sine prinsipper og sin moral.
  – Det handler ikke om at en har rett og en tar feil. Hvis en ønsker å forhindre krig, vold og kriser, må en forhandle og inngå kompromisser. Jeg vil hylle kompromisset som kan skape forståelse for de på den andre siden av bordet, kompromisset som kan skape fred. Ta det med dere, sa Stoltenberg.
  Kine Hellebust og Roger Ellingsen stod for de musikalske innslagene under Årsfesten, og framførte fire sanger. Og det siste som runget ut i Kulturhuset under arrangementet skulle være et passende budskap ved starten av et nytt studie- og arbeidsår: «Det hainnle om å leve».


Thorvald Stoltenberg. Foto: Aase Wynn