|
Kvinner til kamp om prorektorvervet
Den neste prorektoren ved UiTø blir enten Gerd Bjørhovde, professor i engelsk, eller Tone Skinningsrud, førsteamanuensis i pedagogikk. Tromsøflaket ønsket å se litt nærmere på hvor de står i en del universitetspolitiske saker. Vi stilte de to kandidatene de samme spørsmålene, og her er svarene vi fikk
Av Kjellaug Lindvåg

Gerd Bjørhovde
– Hvorfor vil du bli prorektor, og hva mener du gjør deg til den beste kandidaten?
– Jeg lot meg overtale da det viste seg at det bare var mannlige kandidater til rektorvervet. Det er viktig med fortsatt kvinnelig representasjon i ledelsen. Dessuten kommer de alle fra realfagene. Jeg har et bredt interessefelt, flere interesser enn eget fag. Jeg har arbeidet lenge ved Universitetet, og føler meg moden for å være med og lede hele institusjonen. Jeg tror også at alle som kjenner meg, vil kunne underskrive på at jeg har stor arbeidskapasitet, er idérik og har både pågangsmot og utholdenhet.
– Er du for eller imot sammenslåing av Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø?
– Jeg skulle ønske jeg kunne være for, men økonomien tilsier ikke det. Det hadde f.eks. vært en stor fordel med flere kunstfag innenfor universitetet.
– I kjølvannet av Stortingsmelding 27 – hvilke vedtak liker du best?
– Jeg er glad for at en del av Mjøs-utvalgets forslag ikke ble vedtatt, f.eks. at markedstenkningen ikke skal få dominere. Forslaget om å gjøre universitetene til særlovsselskaper var jeg veldig skeptisk til. Dessuten synes jeg det er bra at vi fortsatt skal velge rektor. Det er også bra at det blir lagt mer vekt på studentoppfølging og nye læringsformer. Spørsmålet blir hvorvidt dette følges opp med penger. Det er viktig at det blir satt av ressurser til å opprettholde eksamen med ekstern sensur.
– På hvilke områder bør UiTø konsentrere sin forskningsinnsats de neste årene?
– De eksisterende satsingsområdene bør videreføres. Det er viktig å fortsette forskning på områder som er viktige for Nord-Norge. Det er også viktig at vi får en større andel av forskningsressursene. Her blir det nødvendig å jobbe politisk.
– Hvordan kan man best ivareta de forskningsområdene som ikke defineres som satsingsområder?
– Vi må holde fast på at vi er et universitet og at Norge er en kulturnasjon. Hvis vi ikke ser betydningen av å ha kompetanse på flere områder enn de som i øyeblikket synes å være mest matnyttige eller er «in», risikerer vi å miste både verdifull kunnskap og kompetanse.
– UiTø har som målsetting å øke den eksternt finansierte forskningsvirksomheten. Ser du noe dilemma knyttet til dette kontra idealet om at forskningen skal være fri og uavhengig?
– Universitetsfolk har nok hittil vært altfor lite bevisste på problemene som knytter seg til oppdragsforskning. Det er viktig med oppdragsforskning, men vi trenger klare kjøreregler for hvordan dette skal foregå.
– Hvordan skal UiTø sikre god rekruttering av vitenskapelig ansatte?
– Ordningen med at man kan få opprykk til professor etter kompetanse har vært et viktig rekrutteringstiltak, men fører til mindre mobilitet. Derfor blir det viktig å skape spennende og interessante forskningsmiljø. Tromsø må fortsette å være lite, godt og litt aparte og skille seg ut. Mange hovedfagsstudenter er veldig interessert og engasjert i faget og de trives godt. De ønsker å fortsette som forskere til tross for alt som taler imot det, som f.eks. ikke særlig konkurransedyktig lønn, lange arbeidsdager og høye studielån.
– Er det behov for spesielle tiltak for å rekruttere kvinner til vitenskapelige stillinger?
– Universitetet i Tromsø har ikke råd til ikke å gjøre en innsats for å få flere kvinner inn i vitenskapelige stillinger. Det betyr bl.a. at det må satses mer på Kvinnforsk ( Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning). Dessuten trenger vi noen som kan ha ansvar for å ta initiativ og følge opp rekrutteringen av kvinner. Blant annet burde vi se nærmere på hva som er skjedd etter Prosjekt likestilling i 1993-94.
– Er det en sak du brenner for og som du vil prøve å realisere hvis du blir valgt?
– Jeg har veldig lyst til å arbeide for å få etablert et sommer-universitet. Det er noe jeg har ønsket meg og brent for i mange år.
De viktigste vervene
Gerd Karin Bjørhovde
Dr.philos., professor i engelsk litteraturvitenskap,
Humanistisk fakultet, Universitetet i Tromsø
De viktigste vervene, ledererfaring
Medlem Universitetstinget UiTø 1975-77, 1981-83, 1983-85, og 1987-89
Medlem Universitetsstyret 1983-85
Leder (den første) Rådet for UiTø 1990-91
Medlem Likestillingsutvalget ved UiTø 1975-77, 1981-83, 1983-85, 1987-89, og1989-91
Leder NTL (Norsk Tjenestemannslag) avd. 108-12 UiTø1976 - 1978
Styreleder Universitetsbiblioteket 1987-89
Leder Nettverk for kvinner i forskning ved UiTø 1991, 1993-94
Initiativtaker til UiTøs populærvitenskapelige nyskapning, tiltaket Kvinneforskermaraton, som første gang ble arrangert i 1989
Tildelt Troms fylkes likestillingspris 1993
Styreleder Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning 1997-99 (nestleder 1995-97)
Leder styret/fagrådet i Sekretariatet for kvinneforskning, Norges forskningsråd 1993-97, (nestleder 1991-93)
Initiativtaker til samt leder for hovedkomitéen og programkomitéen for verdenskonferansen Women’s Worlds 99: 7th International Interdisciplinary Congress on Women, Tromsø 20.-26.juni 1999
1986-2001: Norsk representant i styret for The Nordic Association for English Studies
1994-99: Styreleder Nordisk forening for kvinne- og kjønnsforskning
1997-d.d.: Nordisk representant i styret for WISE (Women’s International Studies Europe)
Tildelt Universitetet i Tromsøs likestillingspris 1998
Bred ledererfaring som kommunepolitiker, bl.a. som gruppeleder for SVs kommunestyregruppe i Tromsø 1991-99, samt leder for Tromsøs Miljøbykomité 1996-99
Medlem Lærebokutvalget for høgre utdanning (oppnevnt av KUF) 1988-98
Styremedlem Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening 1990 - 98, nestleder 1993-98
Styreleder Det faglitterære fond, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening 1998- d.d.
De foreslo Gerd Bjørhovde:
Professor Randi Rønning Balsvik, SV-fakultetet, professor Endre Mørck, Humanistisk fakultet og konservator Dikka Storm, Tromsø Museum.
|