Kjemper om rektorstolenDe vil alle prioritere marin forskning, syns et godt samarbeid med studentene er viktig og er for spesielle tiltak for å rekruttere kvinner til vitenskapelige stillinger. Og så har de samme favorittstilling for tenkearbeid: Tilbakelent og med hendene godt plassert i nakken. Hva rektorkandidatene ellers har felles eller er uenige om, kan du finne ut mer om ved å lese videre.Av Torgunn Wærås  Rektorkandidat Jarle Aarbakke er professor i legemiddellære og medlem i universitetsstyret.
- Hvorfor vil du bli rektor?
- Fighteren i meg. Jeg har slåss motstrøms i 20 år, og har vunnet mange slag for UiTø og RiTø. Dernest at jeg har en gammeldags kjærlighet til breddeuniversitetet som idé. Dessuten - mange sier jeg evner å få folk med meg i konstruktivt samarbeid. - Hvis du fikk være utdannings- og forskningsdiktator i Norge i en dag - hva ville du ha endret på? - Jeg ville gjort et skikkelig slag for forskning og undervisning. Dagens satsing er klattbeløp. Jeg ville bestemt at det skulle brukes 110 milliarder kroner ekstra over de neste fem årene, og de skulle brukes i hele "næringskjeden": grunnskolen, videregående skole, universitetsstudier, forskerutdanning og forskningsinstitusjonene. Alle ledd er viktige. Og - det som er bra for Tromsø er bra for Norge - jeg ville gitt et ekstra løft for UiTø som motor i Nord-Norge. - Er du for eller imot sammenslåing mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø? - Det blir galt enten jeg svarer ja eller nei. Jeg er for at det skal bli ett Universitet i Nord-Norge som et langsiktig mål, men det er viktig å vurdere hvordan vi kommer dit. UiTø må passe på så vi ikke mister grunnlaget for å drive forskning på høyt internasjonalt nivå. UiTø må samarbeide med alle høgskolene i landsdelen, og særlig Høgskolen i Tromsø. - I kjølvannet av Stortingsmelding 27 - hvilke vedtak liker du best? - Det er bra at det legges til rette for studiekvalitetsforbedring, men det må ressurser til. Og at Norge skal opp på OECD-nivå for forskning er også bra. Jeg er godt fornøyd med at det fortsatt skal velges, og ikke tilsettes rektor. - Og hvilke er du minst fornøyd med? - At det skal tilsettes dekaner og instituttledere på åremål. Det vedtaket er basert på uklare tanker om hva faglig ledelse er innen forskning. - På hvilke områder bør UiTø konsentrere sin forskningsinnsats de neste årene? - For det første marin forskning. Biomedisinsk forskning, som delvis overlapper marin forskning, må også prioriteres høyt. Et tredje område er arktisk forskning som arktisk biologi og studier av levevilkår i nord. Men vi må alltid være åpne for uventede innspill - mange gode fagmiljø ved UiTø er her på tross av, og ikke på grunn av at de har spesielt gode forutsetninger. - I hvor stor grad bør UiTø legge til rette for at forskningsresultater fra UiTø blir utnyttet kommersielt? - Bak opprettelsen av Bernt-utvalget lå et samfunnsønske om at enkelte nyvinninger kan bli kommersialisert. Det er ofte undervurdert blant forskere hva som skal til for å gjennomføre en kommersialiseringsprosess. UiTø skal ikke bygge opp et stort apparat for å støtte slike prosesser - det fins allerede selskaper som er profesjonelle og som en kan benytte ad hoc. Men det er viktig å øke bevisstheten rundt kommersialisering blant de vitenskapelig ansatte. UiTø må også styrke samspillet med næringslivet for å øke næringsutviklinga i Nord-Norge. - Hvordan vil du sørge for å få et godt samarbeidsklima med studentene? - Jeg har et godt samarbeid med studentene, og vil arbeide for å videreutvikle det. Jeg ser studentpolitikk som en integrert del av universitetspolitikken i samarbeid med Studentsamskipnaden. Mye av synliggjøringen av UiTø står studentene for. - Hvordan skal UiTø sikre god rekruttering av vitenskapelig ansatte? - Dagens studenter er morgendagens ansatte. Den beste måten å rekruttere på, er gjennom å rekruttere studenter tidlig til forskning. Og det må legges til rette for karriereløp i Tromsø. - Er det behov for spesielle tiltak for å rekruttere kvinner til vitenskapelige stillinger? - Ja. Vi må legge forholdene til rette slik at de kvinnelige studentene ser en karriere ved UiTø som en attraktiv mulighet. Moderat kjønnskvotering er et utmerket virkemiddel. I enkelttilfeller bør det lyses ut øremerkede stillinger. - Fins det noen grense for hvor stor andel etter- og videreutdanningsstudenter UiTø bør ha? - Jeg tror ikke det er lurt å operere med en bestemt prosentandel. Men det som er klart, er at samfunnet må være villig til å betale for tilbudene og tilføre nok ressurser slik at veksten innen etter- og videreutdanning ikke går ut over studiekvaliteten til de ordinære studentene. - Bør UiTø opprette flere fag? - Ja. Tannlegeutdanning og arktisk landbruk må på plass, og vi må følge opp studentenes initiativ om fredsstudier. Vi bør dekke landsdelens behov på de fleste områder og ha nasjonale spisstilbud. - Bør UiTø legge ned fag? - Hvis vi skal legge ned fag, må det være av faglige grunner. Fellesskapet må legge ryggen til for å bevare utsatte, men viktige fag i tider med trange budsjett. - Hvis du fikk stille deg selv ett spørsmål - hva ville du spørre om? - Hva skal en rektor ikke være? En rektor må for all del unngå å bli en propp i systemet. UiTø består av mennesker som fungerer best når de får boble av kreativitet, og det viktigste en rektor kan gjøre, er å bidra til at det kan skje. Intervjuer med de andre kandidatene: Noralv Bjørnå Odd Gropen |
| [Eldre nummer] [Søk] [UiTø's hjemmeside] [Informasjon] |
Universitetet i Tromsø, Informasjonsavdelingen, 9037 Tromsø, tlf. 77 64 49 82
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Morten Thoresen
Vev-ansvarlig: Lars Nordmo Oppdatert: 13. september 2001