SV-fakultetets «samfunnsoppdrag» – noen betraktninger

Trenger SV-fakultetet en forskningsstrategi? Må en slik strategi (eller flere strategier) ha fokus på Nord-Norge?
  Det er mye forskning som er viktig og relevant i og for Nord-Norge uten å dreie seg spesielt om nordnorske forhold.
  Fakultetsledelsen ved SV-fak. har tatt initiativ til å utforme en forskningsstrategi for fakultetet. Det er også satt av penger på årets budsjett til formålet og forskningsutvalget har hatt diskusjoner om dette. Det er en viktig sak for fakultetet, og det har vært et mål å få gjennomført diskusjoner på instituttnivå og fakultetsnivå som kan legge et grunnlag for bred oppslutning om de valg som til slutt skal gjøres.
  Før vi tar stilling til spesifikke «forskningsstrategiske satsninger», bør vi kanskje tenke gjennom hvem og hva vi er, hva slags mer generelt «samfunnsoppdrag» man kan si at fakultetet har. Da først kan vi vurdere om vi har sviktet våre (lokale) «røtter» slik professor i filosofi, Viggo Rossvær, hevdet i Tromsøflaket nr.1-02. Og da først kan vi bli klar over hva vi skal legge i uttrykket «et nordnorsk universitet».

Har SV-fakultetet et (eller flere) «samfunnsoppdrag»?
La oss altså først ta ett steg tilbake fra konkrete strategivurderinger og spørre hvilket «samfunnsoppdrag» fakultetet har hatt/har. Vi er her på et svært generelt nivå der det dreier seg om hvilken «identitet» fakultetet har – hvilke bidrag det gir og skal gi til Universitetet i Tromsø og hvilke bidrag det gir til en lokal, nasjonal og internasjonal debatt om og analyse av kultur og samfunnsforhold. Det hører med til vår allmenne «identitet» som et normalt samfunnsvitenskapelig (og kulturvitenskapelig!) universitetsfakultet at vi skal utvikle og formidle kunnskap over et bredt spekter av fag og forskningstema. At vi er lokalisert i nord kan ikke rokke ved dette. Å være et «nordnorsk universitet» kan selvsagt ikke bety at vi i hovedsak skal forske på og undervise om Nord-Norge. Et normalt universitetsfakultet kan ikke sies «å svikte sine lokale røtter» om det bruker mye ressurser på å skape og formidle kunnskap om annet enn det lokale, regionale området vi er lokalisert i. Tilblivelseshistorien bak opprettelsen av Universitetet i Tromsø har nok likevel gitt oss en mer spesiell identitet som et nordnorsk universitet, med et samfunnsoppdrag som også skulle reflektere denne «tilhørigheten» i form av forskningsprosjekter og undervisning. Dette har satt sitt preg på noen fagmiljøer og en del forskning, men er i dag ikke noe som framstår som en veldig dominerende profil verken for universitetet som helhet eller for vårt fakultet, og bør vel heller ikke gjøre det?
  Jeg tror vi bør fastholde at vi i framtiden skal ha det allmenne oppdraget som et ordinært universitetsfakultet: Å gi undervisning/utdanning på forskjellige kompetansenivåer med forankring i de forskjellige fagenes/forskernes kunnskapsbase og forskningsprofil. Vi skal fortsatt «produsere» historikere, filosofer, pedagoger m.m. som er på høyde med kandidater fra andre norske og internasjonale universiteter. Vi kan selvsagt tilby studentene en viss profilering av «nordnorsk» tematikk der det er naturlig i forskjellige fag. Her byr kanskje moduliseringen på noen nye muligheter.
  Når det gjelder forskning bør vel fakultetet også fastholde et allment og bredt samfunnsoppdrag gjennom høy kvalitet på forskning innenfor de enkelte fag og på et bredt spekter av felter som ikke i utgangspunktet er silt ut gjennom en felles, samlende forskningsstrategi. Forskere ved dette fakultetet skal fortsatt, ut fra sin allmenne fagkunnskap og sine spesielle forskningsområder, kunne gi bidrag til en allmenn, nasjonal og internasjonal akademisk debatt og analyse av historiske forhold, kultur og samfunnstendenser gjennom kommunikasjon med fagfeller andre steder og ved deltagelse i en større offentlighet.

Forskningsstrategi – et forsøk på en generell formulering:
Men så skal altså fakultetet også kunne velge ut noen spesielle tema/felter som utgangspunkt for strategi(er). Det vil da måtte dreie seg om felter/tema som har forankring i høy kompetanse innenfor fakultetet og som kan vekke interesse utenfor. Alt som foregår av forskning i dag kan selvsagt ikke inkluderes. Da er det viktig at valg/formulering av strategi(er) har stor legitimitet blant de ansatte på fakultetet – at også de som ikke akkurat nå passer inn i slike satsningsområder likevel opplever det som en relevant og fornuftig satsning for fakultetet som helhet. Det forutsetter at forskningsbetingelsene for dem som «faller utenfor» ikke svekkes – at for eksempel ikke annuum og sabbatsår beskjæres til fordel for den som kommer med innen satsningsområdet/-områdene
  Fakultetet kan selvsagt stille seg bak strategiske satsninger som utspringer fra kvalitetsmessig fremragende forskning – uavhengig av om det tematisk reflekterer våre «lokale røtter» og vår nordlige beliggenhet. Dette bør fakultetet være åpen for. Men kanskje vil det være fornuftig nå å velge strategi(er) som kan profilere fakultetet (og universitetet) noe mer i lys av de spesielle utfordringene som den «nordlige» beliggenheten reiser. Da kan vi bli noe tydeligere overfor omgivelsene som en spesiell aktør med en forskningsmessig «dagsorden» som reflekterer det at vi i tillegg til det allmenne samfunnsoppdraget også har – eller tar på oss – et oppdrag som henger sammen med Nord-Norges plass i en større regional og global kontekst. Men vi kan ikke forvente – og det ville være merkelig – om det var dette, og bare dette, som ble ansett som viktig forskning ved fakultetet og at alle ansatte skulle ha det som fordypning. Det vil foregå mye forskning som er viktig ut fra andre kriterier enn denne type relevanskriterium. Forslag til strategiformulering: «Nordområdene og Nord-Norge i den globale tidsalder. Tradisjon, tilhørighet, oppbrud og fornyelse.»
  Kunne dette være en del av fakultetets selvpresentasjon – en side ved «merkevaren» SV-fak.? Formuleringen bruker en del av de «riktige» ordene i tiden. Jeg tror nok mange fagfolk ved fakultetet ville kunne få assosiasjoner som knytter deres forskning til denne allmenne formuleringen. Noen ville kunne knytte sine prosjekt tett opp til en slik strategiformulering. Andre ville kunne bidra med mer indirekte «bakgrunnskunnskap» – for eksempel analyser av den mangfoldige internasjonale debatten om globalisering, informasjonssamfunnet, kunnskapsteori, identitetsteori m.m. Og som tidligere nevnt: Det er selvsagt mye forskning som er relevant i og for Nord-Norge uten å dreie seg eksplisitt om nordnorske forhold.
  Hva da med en Wittgensteinforsker, en sosiolog som er opptatt av endringer i Øst-Europa, en psykolog som jobber med autisme, en pedagog som studerer norske læreplaner? Kanskje vil ikke deres spesialfelt noen gang bli inkludert i den sentrale «strategien», selv om de kan komme med bidrag og delta i prosjekter utenfor sitt helt spesielle felt som kan inngå i fakultetets strategi(er). Da er det viktig å holde fast på det at fakultetet fortsatt har et bredere «samfunnsoppdrag» enn det som er definert i en eventuell sentral forskningsstrategi (med eller uten presiseringer). Vi er også et ordinært universitetsfakultet med den spredning av fag og forskningsområder som følger med dette. Vi bør ikke bli – og det er vel ingen fare for at vi blir – rent provinsielle i vår innretning av forskning og undervisning.
  Her ser jeg altså for meg at den (de) sentrale strategien(e) i den nåværende fase tar utgangspunkt i den «nordlige tilhørigheten» for fakultetet og universitetet. Det er selvsagt ikke umulig å tenke seg andre profileringer som ikke har dette fokus. Fakultetet kunne velge å formulere forskningsstrategiske profileringer som tar utgangspunkt i forskning og prosjekter som hadde dokumentert særlig høy kvalitet uavhengig av om denne forskningen hadde noe spesielt fokus på den «nordlige» dimensjonen. Det er selvsagt mulig, og fakultetet bør være åpen for å kunne stille seg bak strategier som springer ut av slik forskning. Men jeg tror at det i nåværende fase ville være fornuftig å bli noe mer synlig i omverdenen som et fakultet som ser et slags samfunnsoppdrag i det å ha et visst fokus på den nordlige dimensjonen – uten at det skal fortrenge all annen forskning ved fakultetet. Dette burde vel høve godt sammen med det faktum at vi er landsdelens største samfunnsfaglige kunnskaps-’bedrift’. Og dette ville ikke utelukke at vi senere også kan utvikle strategier som får en annen innretning.