1918: Hans A. Meyer, politiker og næringslivsmann fra Mo i Rana, lanserer tanken om et universitet i Tromsø.

1962: Universitetet i Tromsø kommer på den politiske dagsorden.

1967: Regjeringen foreslår å opprette et universitet i Tromsø.

1968: Stortinget vedtar å opprette et universitet i Tromsø.

1969: Universitetet i Tromsø får et interimstyre. Formann er Peter F. Hjort.

1972: Kong Olav V åpner Universitetet i Tromsø i Tromsø Domkirke, og de første studenter og lærere inntar plassene i leide lokaler.

1978: Det første permanente bygget på universitetsområdet i Breivika, er ferdig. Tomten er 1500 mål. I løpet av de neste 10 årene reises bygg etter bygg, og studentene får tilbud om nye studier, f.eks. jus i 1985.

1988: Norges fiskerihøgskole (opprettet i 1972) blir en permanent vitenskapelig høgskole ved Universitetet i Tromsø.

1989: «Hovedgården» som bl.a. huser Universitetets sentraladministrasjon, blir tatt i bruk.

1991: Medisin- og Helsefagbygget er ferdig, Regionsykehuset i Tromsø (RiTø), Nord-Europas mest moderne universitetsklinikk, tas i bruk.

1993: 25-årsjubileum for stortingsvedtaket om etablering av landets fjerde universitet, lokalisert i Tromsø. Avdeling for arktisk biologi flytter inn i nye bygninger i Breivika.

1994: I løpet av sommeren vil et eget bygg for Norges fiskerihøgskole stå ferdig til innflytting.

Universitetet i Tromsø er verdens nordligste universitet. Det ligger i en landsdel med spredt bebyggelse, et næringsliv i omforming og liten befolkning.

Universitetet har stor betydning for utviklingen av kunnskap om vår natur, kultur og vårt samfunn. Universitetet gir vår ungdom et tilbud om førsteklasses utdanning i et miljø de kjenner, og landsdelen godt kvalifiserte fagfolk som vil bo og virke i nord. Ved Universitetet i Tromsø studerer også et betydelig antall studenter fra resten av landet og fra utlandet.

For mange forskere er et universitet nær Arktis, Europas siste «villmark», en arbeidsplass med utallige muligheter for interessante studier av natur, miljø og mennesker.

Vår institusjon er et universitet som tilbyr utdanning på mange områder, og de fleste forskere samarbeider med internasjonalt anerkjente fagmiljø.

Universitetet i Tromsø er ungt, og vokser fortsatt, med stadig nye bygninger, nye fag og flere studenter. Språkfag, samfunnsfag, jus, realfag, fiskerifag og medisin har funnet sin plass. Ikke som kopier av tilbudet ved de andre universitetene i landet.

Universitetet i Tromsø går nye veier. Medisin- og helsefagstudiene er eksempel på dette. Stikkordet er integrering på flere plan.

Felles undervisning for legestudenter og andre helsearbeidere, og nær kontakt med pasientene står i fokus gjennom hele studietiden. Undervisningen er sterkt knyttet til helsevesenet i landsdelen.

Å ha nær kontakt med samfunnet er meget viktig for Universitetet i Tromsø. Nord-Norge trenger Universitetet, som ofte er blitt kalt et gigantisk distriktspolitisk eksperiment. Etter 25 år er det ingen tvil om at eksperimentet er blitt vellykket.

Ansatte og studenter trives i Breivika. Møbler og materialer er valgt med omhu, og den kunstneriske utsmykningen har gitt store utfordringer til våre kunstnere, bl. a. Willibald Storn, Gunnar Torvund og Yngvild Fagerheim. I hovedbiblioteket finnes permanente utstillinger med bilder av Edvard Munch og den samiske kunstneren John Savio.

Til tross for hektisk byggevirksomhet i Breivika, er hvert nytt hus omkranset av velpleide plener så snart menneskene flytter inn. Den sentrale Universitetsplassen er formet som en labyrint i gress og naturstein. I midten er et basseng utformet i svart marmor der stjernehimmelen over Tromsø avspeiles fra bunnen. Kunstneren Guttorm Guttormsgård har utført arbeidet. I labyrintens ytterkant mot nord ligger to steinskulpturer i granitt på tilsammen 43 tonn. Skulpturene er utformet av den samiske kunstneren Anne Lise Josefsen.