Sist modifisert 11.02.2004

Lasse Jaksland feltleder på Vestgård 7Svinesundprosjektet

Vestgård 7 – boplass fra første delen av tidligneolitikum

Vestgård 7 er en av flere steinalderlokaliteter på nordøstsiden av ”Svinesundøya”. Lokaliteten ligger på en 190 m2 stor terrasse, 35-33 m o.h. I tidligneolitikum vendte boplassen rett ut mot sjøen, med utsikt til fastlandet vel en km unna i nordøst. Lokaliteten er usedvanlig godt avgrenset. Flaten, som heller mot nordøst, er tilnærmet helt omsluttet av fjell og svaberg, med unntak av i nordvest, mot den tidligere strandlinjen. På en noe høyereliggende terrasse umiddelbart nord for lokaliteten, ligger det også en tidligneolittisk lokalitet. Denne ble undersøkt samtidig med Vestgård 7. 

Vestgård 7 sett fra lufta. Lokaliteten avgrenses av det fremrensede, lyse berget midt på bildet. Flyfoto: Line Grindkåsa.

Lokaliteten ble undersøkt etter konvensjonelle metoder; med graving av mekanisk oppdelte ruter og lag, innenfor et koordinatsystem. Det ble gravd kvarte ruter (50x50 cm) i lag med tykkelse 10 cm. Alle løsmasser ble vannsåldet. Lokaliteten ble totalundersøkt. Hele den ca 190 m2 store løsmasseflaten ble gravd ut. I dybden ble det i hovedsak gravd tre lag á 10 cm, eller ned til fast fjell.

 Funnmaterialet fra boplassen er omfattende. Det er funnet i overkant av 29 100 artefakter. Brorparten er av flint, men det finnes også et mindre innslag av andre bergarter, brent bein og keramikk. Deler av flintmaterialet har en distinkt karakter og kan i stor grad knyttes til


Et utvalg pilspisser fra Vestgård 7. De tre øverste radene: tverreggede pilspisser, nederste rad til venstre: eneggede pilspisser og nederste rad til høyre: tangespisser. Tegning: Gry Wiker.


Aktiviteter forbundet med jakt. Den veldefinerte delen av den sekundærbearbeidede flinten består i hovedsak av pilspisser, kniver og skrapere. Det er funnet omkring 450 pilspisser, inkludert fragmenter og forarbeider. Skjeve tverrspisser dominerer, men det finnes også en god del eneggede spisser og et mindre antall tangespisser. Det har også fremkommet en del flintavslag og fragmenter med spor etter sliping. Disse ser ut til å ha kommet fra én tynn- eller spissnakket øks.

Bergartsmaterialet er begrenset og består av fragmenter av to bergartsøkser, 15 knakkesteiner og noen fragmenter og avslag av finkornet kvartsitt. Det er ikke funnet avslagsmateriale som antyder at det er laget bergartsøkser på lokaliteten.

Det fremkom i underkant av 250 skår av keramikk. De fleste skårene stammer fra ett kar. Godset er forholdsvis grovt magret. Mineralsammensetningen antyder at knust granitt er brukt som magringsmiddel. Bare en mindre andel av skårene har dekor. I hovedsak dreier det seg om små neglinntrykk, pinnestempler eller lignende på toppen av randskårene.

Av brent bein er det funnet ca 230 fragmenter. Fem av disse er fra fugl, hvorav ett er nærmere bestemt til alkefugl. Fem er fra klovdyr, der tre er nærmere bestemt til elg. Den gjenværende delen av beinmaterialet består av ubestemte pattedyr.

Det ble funnet rester av ett sikkert ildsted på lokaliteten. Kull fra ildstedet er datert til 4965 ± 40 BP (BC 3785-3700, TUa-4315). To av de brente beinfragmentene er også datert. Det ene er fra en elg, det andre er fra et ubestemt pattedyr. Disse ga dateringer til henholdsvis 5045 ± 35 BP (BC 3940-3785, TUa-4388) og 5020 ± 45 BP (BC 3935-3770, TUa-4389). Dateringene passer godt med typologiske trekk i funnmaterialet og med strandlinjedatering etter gjeldende strandlinjekurve. En mindre del av funnmaterialet viser klare spor etter strandrulling, noe som også viser at lokaliteten har vært strandtilknyttet. Foruten de ovenfor nevnte dateringene, er det forsøkt å datere brent hasselnøttskall og trekull uten spesifikk kontekst fra funnførende lag på lokaliteten. Disse dateringene ble imidlertid jevnt over betydelig yngre enn de fra ildstedet og de fra de brente beina, noe som betyr at de ikke kan settes i forbindelse med den påviste aktiviteten fra tidligneolitikum.