Forskning: vekselvirkning skadeinsekter/bladmasse

Trond Solem /Torger Gillebo/ Kjersti Sørlie Rimer

Bestanden av en del arter skadeinsekter varierer periodisk med tiden. Høye konsentrasjoner og nye utbrudd kan resultere i at store skogområder går tapt. Forskere ved IMT studerer for tiden en matematisk modell for vekselvirkningen mellom skadeinsekter og bladmasse til trær.

Det er et velkjent faktum at bestanden av en del arter skadeinsekter varierer periodisk med tiden. Det viser seg at bestanden svinger mellom knapt observerbare insektkonsentrasjoner til høye konsentrasjoner, som i sin tur resulterer i store skader der de forekommer.

Konsekvensene av slike angrep er at store skogsområder går tapt. En effektiv skadebekjempelse forutsetter at en kan kartlegge de viktigste mekanismene bak den periodiske variasjonen av insektbestanden og bladmassen på trærne.

Foto: Ole Billing Hanssen

Et eksempel på en art som viser slike tetthetssvingninger er larven Choristoneura fumifmna (the eastern spruce budworm). Denne nordamerikanske larvearten har fått mye oppmerksomhet fordi den er en av de mest destruktive insektsartene i Nord-Amerika.

De 300 siste årene har larvetettheten blitt observert, og det har vist seg at larvene når den høyeste utbruddstetthet omtrent hvert 35 år. Hvert utbrudd varer i 5 - 10 år, og etter et slikt utbrudd står mange skadede og døde trær igjen. I bestanden produseres en generasjon årlig, og kjønnsfordelingen er omtrent 50 - 50%. Under normale forhold legger hunnen 100 - 300 egg, og denne reproduksjonsevnen gjør at larvebestanden kan øke svært raskt.

Noen av de viktigste faktorene som holder larvebestanden nede skyldes fugler som spiser larvene, og konkurranse om mat både innenfor arten og med andre arter.

I gruppen for beregningsorientert biologi (Bebi) studeres en matematisk modell for vekselvirkningen mellom slike skadeinsekter og bladmasse til

Tropisk Foto: Stein Moe

trær. Anne Jonssen skrev nylig en mastergradsoppgave innen dette feltet, med professor John Wyller som hovedveileder og dr. Jon Olav Vik (Senter for økologisk og evolusjonær syntese, Biologisk Institutt, UiO) som biveileder. Innenfor dette feltet er det mulighet for flere mastergradsoppgaver.

Modellen består av et koplet sett med differensiallikninger. Disse prognoserer tidsutviklingen mellom insekttettheten og bladmassen på trærne.

I samarbeid med biologiske fagmiljø i og utenfor UMB, ønskes det nå å forbedre denne modellen. Dette arbeidet involverer blant annet professor Arkadi Ponossov i tillegg til John Wyller og Jon Olav Vik.


Oppdatert: 26.03.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn