Om biogass

Kjersti Sørlie Rimer

John Morken er aktiv i arbeidet med utråtningsanlegg og forsker derav på teknologi og utvinning av blant annet biogass. Gjennbruk av våtorganisk avfall med henblikk på økte avlinger er målet.

Førsteamanuensis John Morken Foto: ukjent

IMT har kompetanse som kan brukes innenfor flere fagfelt i forhold til forskning på og utvikling av teknologi som kan skape og utnytte biogass. For tiden er det en gjestestipendiat fra Kina som arbeider med en reaktor som er utviklet ved IMT. Denne lager biogass av kumøkk. I løpet av sommeren vil det komme en gjestestipendiat fra Pakistan som også skal arbeide innenfor de aktivitetene Morken setter i gang.


Viktige forskningsområder
Fagfeltet (utråtningsanlegg/biogass) er stort og UMB har arbeidet relativt lite med anaerob nedbrytning, og spesielt teknologi. IKBM har gjennom en lengre tidsperiode gjort grunnleggende forskning innen mikrobiologi, men skal denne kunnskapen bli tilgjengelig for næringslivet, må vi knytte mikrobiologisk kunnskap opp mot teknologisk forskning. Nedenfor er det listet forslag til hovedområder som UMB bør konsentrere forskningen omkring.

Miljøkonsekvenser av biogassbehandling på metan- og lystgassutslipp(både fra behandling og bruk av behandlet gjødsel).

Hygieneeffekt på virus/patogener ved ulike teknologivalg.

Reaktorkonstruksjoner.

Teknologi for innblanding av gasser og/eller væsker fra mikrobølgepyrolyse.

Renseteknologi – oppgradering av biogass til ren metan til kjøretøydrivstoff.

Optimering, regulering og styring av den anaerobe prosessen.

Enzymatisk hydrolysering av cellulose og lignin.


UMB /IMT bygger for tiden opp kunnskap innen nedbryting av virus. Denne kunnskapen bør vi utnytte i dette fagfeltet. Det er dessuten en nødvendig kunnskap for å lykkes med kretsløpstankegangen.

Reaktorkonstruksjoner vil være tema som kommer opp ved samarbeid med industri, men IMT bør ha en forskningsportefølje i gang slik at vi er attraktive for næringsliv.

Kompetanse omkring mikrobølgepyrolyse er en unik, og etter hvert som vi har fått mer kunnskap ser det ut til at det vil være synergieffekter ved å behandle gasser og flyktige organiske syrer fra prosessen i biogassanlegg. Dette bør være utgangspunkt for videre forskning.

Biogass innholder 60-70% metan, og 30-40% karbondioksid. Skal den brukes til kjøretøydrivstoff må den renses for karbondioksid. Til nå har prosessen krevd store investeringer, og den har vært preget av behovene for rensing i industrisammenheng. Vi burde ha forskning på småskala renseteknologi, enten ved UMB, eller i samarbeid med NTNU.

Optimering, regulering og styring av den anaerobe prosessen er det mest konkrete forskningsprosjektet vi har. Et slikt område er optimalt for en doktorgrad.

IKBM kan drive forskning på enzymatisk hydrolysering av cellulose og lignin og IPM kan påta seg oppgaver innen analyser av miljøkonsekvenser.





Oppdatert: 18.03.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn