Doktorgrad på elektriske felt i hjernen

Kjersti Sørlie Rimer

Klas H Pettersen disputerte 9. juli 2007. Doktoranden og veileder professor Gaute Einevoll var strålende fornøyd med dagen og avhandlingen, som har tittelen: Elektriske felt i hjernen og den underliggende nevrale aktiviteten.

Klas H Pettersen disputerer Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Det var mange i auditoret ved Institutt for matematiske realfag og teknolog da disputasen fant sted. En dyktig kandidat og et spennende fagfelt ga en fin ramme om seremonien.

IMT er glad for at det for tiden er økende aktivitet innenfor fagområdet og ser med tilfredshet at det nå vil være mulig å bygge opp en sterkere forskningsgruppe på dette feltet. Pettersen har med sine bidrag vært med på å legge grunnlaget for dette.




Avhandlingen til Klas H Pettersen summeres opp i avsnittet under.




Elektriske felt i hjernen og den underliggende nevrale aktiviteten
Menneskehjernen består av omtrent 100 milliarder hjerneceller og disse kommuniserer med hverandre gjennom elektriske impulser. Den elektriske aktiviteten kan måles utenfor hjernen ved bruk av EEG, men siden man da er et stykke unna hjernecellene (nevronene) måler man i så fall aktiviteten til millioner/milliarder av hjerneceller, og får ikke fanget opp enkeltcellers aktivitet.


For å finne ut hvordan enkeltceller kommuniserer med hverandre og arbeider sammen i et mindre nettverk kan man imidlertid stikke små elektroder inn i hjernen og fange opp cellenes lokale aktivitet. Det er en kompleks oppgave å tyde hvordan disse målte elektriske potensialene korresponderer med aktiviteten til enkeltceller eller små nettverk av celler.


Avhandlingen undersøker denne sammenhengen mellom målt elektrisk aktivitet inne i hjernen og den underliggende nevrale aktiviteten. Det beskrives hvordan en celles form og elektriske egenskaper reflekteres i det målte potensialet. Avhandlingen presenterer også en metode for å kunne skille ut flere populasjoners aktivitet fra de målte elektriske potensialene.

Klas H Pettersen Foto: Kjersti Sørlie Rimer

En studie av nevral aktivitet på et slikt mikronivå er viktig for den grunnleggende forståelsen av hjernen. Menneskers hjerneceller er relativt like hjerneceller til dyr, og man regner med at små populasjoner av hjerneceller er koblet sammen og kommuniserer på samme måte som hos dyr. Den største forskjellen er at evolusjonen har gitt menneskehjernen langt flere celler. Nye metoder for å tolke elektriske signaler fra hjerneceller og små nettverk av hjerneceller kan derfor gi grunnleggende forståelse for menneskehjernen, også når eksperimentelle studier bygger på forsøk med dyr (rotter).


Avhandlingen er utført ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Universitet for miljø- og biovitenskap, med professor Gaute T. Einevoll som veileder. Klas H Pettersen er sivilingeniør (2000) i teoretisk fysikk fra Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet


Oppdatert: 11.07.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn