Ultrafiolett stråling, bakkenært ozon og planter

Kjersti Sørlie Rimer

Cecilia bruker fysikk og informatikk i forskning på hvordan ulike omgivelser og egenskaper påvirker planters vekst. Med bildebehandling ser hun hva skavanker i roten medfører og hvordan temperaturen på bladene varierer.

Pil danner fantastiske mønster Foto: Kjersti Sørlie Rimer

En sjarmerende aksent vitner om at Cecilia har hatt en oppvekst utenfor Norges grenser. Hun startet sin skolegang på skole av internasjonal karakter og et internasjonalt snitt sitter godt befestet i den viljesterke og kvalitetsbeviste kvinnen. Når hun blir engasjert eller en sjelden gang blir hissig, slår hun om til engelsk. En forskriftsmessig grundighet, nøyaktighet og systematikk vises i alt hennes arbeid.

Cecilia Futsæther Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Fra kviser til rothetter
Cecilia tok sin doktorgrad i Trondheim (NTNU). I doktorgradsarbeidet tok hun for seg effekter av ultrafiolett stråling(UV) og skadeeffekter på celler.



En lysfølsom bakterie ble bruk som modellsystem. Bakterien finnes i huden og blant annet i kviser. Dersom bakterien ble bestrålt med UV, blått eller rødt lys, fikk den store skader blant annet i membranen. Dette førte til at bakteriene døde.

Cecilia støtter seg gjerne på en livskraftig pil Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Dersom bakterien ble utsatt for det kjemiske stoffet ALA, som produseres naturlig i kroppen, økte lysfølsomheten og dermed dødeligheten.



Det har blitt fremmet forslag om at ALA og lysbehandling av kviser kan gi bedre hud, men metoden er ennå ikke i klinisk bruk. Derimot brukes ALA og lysbehandling klinisk i bekjempelse av hudkreft og behandlingen gir gode resultater.



Hennes kunnskap om ultrafiolett stråling (UV) ble inngangsbilletten til stillingen som førsteamanuensis ved UMB (den gang NLH).










Hva bringer en Veritasborger til Ås?
Cecilia forteller at hun mot slutten av sin doktorgrad begynte å se etter stillinger, og i det tidsrommet var det en ledig stilling innen miljøfysikk på Ås. Dette ble starten på hittil 13 fine år i Follo-regionen.

Studering av planters vekst Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Mikroskopbilde av planterøtter Foto: Cecilia Futsæther

Fra å se på celler i menneskekroppen dreide Cecilia sine skarpe øyne mot plantenes verden. For tiden har hun og førsteamanuensis Unni Oxaal og et par stipendiater et tett samarbeid med Scottish Research Institute i Dundee. De sammenligner rotsystemet på vill mais mot mutant mais og sjekker effekten av de ulikheter de finner. Foreløpig har de funnet at rothetten til mutant mais er dårlig utviklet, og at dette påvirker tettheten av jorden rundt røttene og dermed røttenes vekst.




I tillegg har teamet et spennende samarbeid med Universitetet i Gøteborg og Universitetet i Oslo angående luftforurensningens effekt på planter. Her er bakkenært ozon en viktig faktor.

IR-bilde av en kløver stresset av luftforurensning Foto: Cecilia Futsæther

Cecilia bruker sammen med sine kolleger, stipendiater og studenter mye tid på å ta og analysere forskjellige typer bilder. Bildene tas enten av vanlige digitale kameraer, videomikroskop, infrarøde kameraer som ser ”temperaturer“, eller multispektralkameraer som ser i forskjellige bølgelengdeområder.







Det letes etter mønstre i for eksempel plantenes vekst og form, temperatur på bladene, tetthetsendringer eller vannstrømning i jord. Det viktige er hvordan endringer i miljøet (forurensning osv) påvirker og endrer mønstrene og hva dette betyr for plantens trivsel. I analysene brukes skreddersyde dataprogrammer og enkle matematiske modeller. I denne sammenheng er Cecilia like mye informatiker som fysiker.

Strømingsmønster i en småskala modell av naturbasert renseanlegg (fra Suliman, Futsaether, Oxaal, 2007 i Ecological Engineering 29:45-55 Foto: Cecilia Futsæther

UMB om 10 år
Cecilia gleder seg til å ta tak i noen av alle de spennende problemstillingene som ligger og venter og håper at UMB setter kvalitet i fokus i årene som kommer. Hun påpeker at det stadig blir flere universiteter, konkurransen blir hardere og det er viktig å skille seg ut. Derfor må UMB satse på de områder de er gode på og utvikle disse til å bli konkurransedyktige også i framtiden.

For å opprettholde god kvalitet over lengre tid må institusjonen og de ansatte ha økonomisk handlefrihet. Dette kan bli et dilemma når antall universiteter øker såpass dramatisk. Det setter store krav til ledelsen ved akademiske institusjoner.

Tuntreet Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Jordbærsted
Undervisning er en viktig del av arbeidet ved et universitet og står veldig i fokus når Cecilia møter på jobb. Hun er en systematisk og engasjert foreleser, som er godt likt av alle. Det var derfor naturlig for Cecilia å velge sentrum ved UMB som jordbærsted. En solfylt dag på ryggen i gresset, omkranset av ivrige studenter og vakre blomster, det er drømmelunsj. Når returen kan legges gjennom staudehagen, hvor planter med blader av ulike form og mønster strutter opp av jorden, da er dagen komplett vellykket.

Staudehagen Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Oppdatert: 27.08.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn