Fra den høiere landbruksskole i Ås til UMB

Kjersti Sørlie Rimer

I de siste 150 årene har det, med utløp i Ås gård, vokst fram et Campus med bygninger fra hele denne perioden. Den historiske utviklingen av skolen har hatt betydning for bygningsmassen.

Allerede i 1758 ble de første tanker om en høyere landbruksundervisning i Norge satt fram. Bergmedicus Becker foreslo at slik undervisning skulle legges til det nyopprettede Kongsberg Bergseminar, landets første vitenskapelige undervisningsanstalt med røtter i saksisk tradisjon og tysk opplysningstid. Men forslaget førte ikke fram.

I tiårene etter unionsoppløsningen kom landbruksskolene og etter 1844 økte antallet sterkt. I 1857 var det opprettet en landbruksskole i hvert fylke. Alle drevet med Jacob Sverdrups skole på Semb i Borre, som forbilde. De hadde 2 timer undervisning morgen eller kveld. Administrasjonen (departementet) ble i løpet av denne perioden bekymret over den manglende utdanning av lærere til landbruksskolene, og ideen om en sentral landbruksskole ble skapt.

Skolebygninger til skolestart 1859 Foto: Hentet fra NLH 1859-1909

Den høiere landbruksskole i Ås
Departementet brukte Frederik August Dahl (1818-1890) som rådgiver i arbeidet med etablering av en høyere landbruksutdanning. Dahl var svensk og hadde solid teknisk-agronomisk utdannelse. Han hadde erfaring fra arbeid som styrer ved en stor landbrukseiendom og som inspektør og annenlærer ved det nyopprettede Ultuna Landbruksinstitutt.
Dahl anbefalte kjøp av Ås gård (prestegård) og Vollebekk (sorenskrivergård eid av Christian Magnus Falsen).

Dahl ble utnevnt til skolens første direktør og hadde stillingen fra 1858 til 1880.

Den 28. juli 1854 kom den første bevilgning til bygninger. Ås prestegård var stilt til rådighet mot en godtgjørelse på 20 000 spd. til sogneprestembetet. Året etter ble nabogården Vollebekk innkjøpt for 12 500 spd. Det samlede arealet var nå 3 400 dekar, herav 1 075 ”dyrkbar mark”.

Vollebekk Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Skolen startet 1. oktober 1859. Det var 5 lærer og en gårdsbestyrer som tok seg av de 32 elevene som startet på en 2-årig utdanning innen jordbruk. Elevene måtte betale skolepenger og etter hvert kost og logi. Etter 1860 sank søkningen og i 1869 ble skolen nesten nedlagt, men Stortingen gikk inn for en omlegning og besluttet at det skulle tas opp studenter til en 2-årig lavere utdanning og en 1-årig høyere utdanning med kun teori. Det ble nå stilt krav til alder og bakgrunnskunnskaper.

Fra 1875 begynte næringen å kreve at Norge også burde ha en høyere utdanning innen skog- og hagebruk. I 1886 kom hagebruk inn i undervisningen.

Rundt midten av 1890-tallet ble det oppnevnt flere komitéer som skulle komme med et utkast til en ny ordning for landbruks-, skogbruks- og veterinærundervisning. Det var meget vanskelig å komme til enighet. Både om hvor skolen skulle ligge, hvilke fagområder den skulle dekke, hvilke forkunnskaper som skulle kreves og om lærerne skulle tituleres dosenter eller professorer. Komiteens endelige forslag holdt på dosenttittelen og lik lengde på alle studieretningene, det kom inn i Stortingsdokument nr.72 for 1896. Komiteen mente dengang at veterinærhøgskolen måtte ligge i Kristiania, men at det første året kunne legges til Ås.

Lovforslaget gikk igjennom i Odelstinget med 43 mot 42 stemmer. Dette betydde at Den høiere landbruksskkole i Ås´ tid var forbi, den ble nedlagt i 1897.

Cirkus, ferdig ombygget 1901 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Norges Landbrukshøgskole
Første kull ved Norges Landbrukshøgskole ble tatt opp 15. august 1897, det var 28 elever.
I § 1 i loven om Norges Landbrukshøgskole av 22. mai 1897 står det. ”Den skal meddele en på videnskapelig grunnlag hvilende undervisning til utdannelse av jordbrukere, skogbrukere, hagebrukere, utskiftningsmenn, og meierister og fremme den videnskapelige forskning på de områder høiskolen omfatter.”


Skolen var toårig for fire avdelinger, skogbruk var treårig. Dette medførte en betydelig utvidelse av aktiviteten og gamle bygninger ble utvidet og ominnredet. Ett stort undervisningsbygg og lærerboliger for 5 lærerfamilier ble bygget.

Tårnbygget i siktlinjen Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Lærerstaben vokste, i 1897 var det 13 stykker, i 1898 økte det til 21 og i 1909 var staben på 31 personer.

Det var 24 uteksaminerte studenter i 1899, i 1906 var det 52 mens det sank til 26 i 1909.


I 1919 ble alle 5 fagretningene treårige. Samtidig ble rektor og et professorutvalg utpekt til å lede NLH. Nå var 60 år med direktører i lederstolen forbi. Rektorordningen ved NLH ble organisert på en annen måte enn på universitetet (nå UiO) og den tekniske høgkole (nå NTNU). Dette kom av at det administrative apparatet var mer omfattende ved denne høgskolen enn ved de to andre.

Inngangsdør ved melkerampe, Meieribygget Foto: Kjersti Sørlie Rimer

I mellomkrigstiden og etterkrigstiden vokste Campus på Ås jevnt og trutt, spesielt i forhold til bygging av hus til praktiske forsøk. De ulike næringene som støttet fagområdene skog, hagebruk, landbruk og meieri la aktivitet til Ås. Dette medførte en stadig utbygning, både i regi av NLH og andre interessenter.

Statens skole for småbrukslærere startet på Sem, men ble innlemmet i NLH i 1963 og et program for pedagogikk ble etterhvert etablert.
Histoiren om Sem

NLH og veterinærhøgskolen ble flyttet fra Landbruksdepartementet til Kirke og undervisningsdepartementet med virkning fra 01.01.97. Dette er mer beskrevet i Stortingsproposisjon nummer 1 (1996-1997).


Studietilbudets utvikling etter krigen
Utviklingen i utdanningstilbudet ved landbrukshøgskolen kan naturlig deles i 2 epoker – før og etter studieomleggingen i 1971.
Den lange første perioden var uten store forandringer i selve studietilbudet. Den var preget av profesjonsrettete studier – i det vesentlige orientert mot å utdanne rådgivere og faglærere innen jord-, skog- og hagebruk, rekrutter til jordskifteetaten, hagearkitekter og ledere til meieribruket.

Palasset omringet av Bioteknologibygget Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Etter studieomleggingen fulgte en omfattende og nærmest kontinuerlig omstillingsperiode i 1970-90-årene. Utdanning i landbruksfag i vid forstand er fortsatt hovedbasis, men med bredere, mer differensierte og fleksible studietilbud. Nye samfunns- og planleggingsrettete grønne
studieretninger er kommet til.

Deler av NLH-miljøet jobbet sterkt for at NLH skulle etablere 5-årig ingeniørutdanning. Deres arbeid bar frukter og det første kullet med sivilingeniørstudenter ble tatt opp høsten 1989. Noen år senere satte man sammen et studieprogram som førte fram til cand.scient grad. Det første kullet som fikk glede av dette studieløpet startet i 1994. Disse to hendelsen la grunnlaget for vekst i lærerstaben og i studenttilstrømmingen innen ingeniørfag og matematiske realfag.

IMT studenter på OscarsBorg Foto: Gustav Tengesdal

I 1970- og 80-årene foretok NLH nye utredninger i egen regi om høgskolens videre tilpassing til et kunnskaps- og arbeidsmarked i rask utvikling. Dette førte til en omorganisering og reduksjon av antall institutter (35 til 12). NLH hadde nå 12 studieretninger: hagebruk, husdyrfag, jord-/plantefag, karttekniske fag, landskapsarkitektur, naturforvaltning, næringsmiddelfag, naturvitenskapelige fag, planfag, skogfag, tekniske fag og økonomi og ressursforvaltning.

Ansatte ved NLHarbeidet for å få lærerutdanning til Ås og i 2004 startet det første kullet på 5-årig lærerutdanning innen realfagdsdidaktikk og yrkesfagsdidaktikk.

Endringer i styringsform
Fra å være rammestyrt fra departementet skjedde det en endring på 1990-tallet. Det ble i statlig sektor lagt mer vekt på målstyring og virksomhetsplanlegging. Dette gikk etter hvert over til fenomenet resultatstyring. Noe som medførte at Universitet og Høgskolesektoren ble målt, og fikk deler av rammebevilgning, på bakgrunn av produksjonsresultater.

Student 2007 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

En ny omorganisering kom som en følge av den nye styringsformen. I 2003 ble 12 institutter slått sammen til 7. Ett par år etter ble Noragric innlemmet som institutt og tallet ble 8. Studentallet har stabilisert seg rett i underkant av 3000.


Universiteter og høgskoler fikk, etter endring i Universitetsloven (01.01.2005), mulighet til å ansette rektor. Ved UMB er det fortsatt valgt rektor, han sitter som styreleder i universitetsstyret. På instituttnivå er instituttlederne ansatt på åremål, de er daglig leder og styreledere i instituttstyrene.


NLH hadde i lang tid hatt et bredt fagfelt med gode forskningstradisjoner. Da det ble åpnet for å søke om universitetsstatus var høgskolen raskt ute med en søknad. Etter en kraftig debatt om navnevalg både ved UMB og i stortinget ble det vedtatt at universitetet på Ås skulle hete Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). 10. desember 2004 godkjente Kongen i statsråd at Norges landbrukshøgskole skulle få universitetsstatus. Landbruksminister Lars Sponheim og utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet var til stede og gratulerte.

I 2006 og 2007 var det store diskusjoner om sammenslåing av Veterinærhøgskolen og UMB. Dette viser seg å være vanskelig sak. Et endelig vedtaket har vært utsatt 3 ganger i Stortinget.

Andedammen og Tunet Foto: Kjersti Sørlie Rimer

For perioden fram til 1950 er informasjonen er i stor grad hentet fra kompendiet "Bygninger ved Norges landbrukshøgskole tegnet av arkitekt Ole Sverre", skrevet av 1996 Erik Aas jr. Og jubileumsbøkene Norges Landbrukshøgskolen 1859-1909, Norges Landbrukshøgskolen 1859-1934 og Norges Landbruksskole 1859-1959.



Oppdatert: 24.10.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn