Den høiere Landbruksskole i Aas - Bygninger fra 1859 til 1897

Kjersti Sørlie Rimer

Da anlegget for den høiere Landbruksskole i Aas stod ferdig i 1859 var det 17 bygninger på hovedtunet, fram til 1890-tallet kom det tre bygninger til. Nedenfor fortelles det kort om bygningenes plassering og bruk av dem.

Arkitekter, planlegging og bakgrunnsstoff
I 1855 ble det oppnevnt en kommisjon, bestående av stortingsmann J Hoelstad (Ås), rittmester C Th Zwilgmeyer (Ås) og arkitekt P H Holterman. De skulle planlegge å lede byggearbeidene for anlegget og gjorde dette i nært samarbeid med Fredrik A Dahl. Dahl hadde stor påvirkningskraft og det antas at det var hans ide å forme skoleanlegget nærmest som et storgårdstun og hans fortjeneste at kommisjonen dro til Sverige for å gjøre seg kjent med landbruksskolebygninger der.

Skolebygninger til skolestart 1859 Foto: Hentet fra NLH 1859-1909

Anlegget ble anlagt slik at direktøren bodde på storbondevis i hovedbygningen, mens de ansatte holdt hus i søndre fløybygning. Den kunne ansees som drengstua i det tradisjonelle gårdstunet. Den egentlige skolefunksjonen gjorde lite av seg, den var konsentrert i en enkel bygning, nordre fløybygning, med elevene boende i spredte hybler i hovedbygningen og søndre fløybygning. Disse tre bygningene dannet inntunet.

Smias bakside Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Driftsbygningene var samlet i et uttun og var adskilt fra inntunet.

Anleggets arkitektoniske formspråk hadde ikke et enhetlig, samlende formspråk. Bygningene viser heller ulikheter, som kan sees som et resultat av brytningstiden i norsk kunst på midten av 1800-tallet.

Tideman og Gude var fortsatt aktive malere og skolen ble innviet kun 7 år etter at romantikkens store monument, Oscarshall, sto ferdig. Samtidig kastet Eilert Sundts folkelivsundersøkelser et kritisk lys over mange sider ved samtidskulturen, blant annet landbefolkningens vilkår. Utvandringen til Amerika var stor og det var økende sosial uro. Dette avspeiler seg i realismens kunst.

Arkitekten
P H Holterman (1820-1865) hadde utdannelse fra Kgl. Bauhochschule i Berlin i 1840-årene, da romantikken blomstret. Han foretok flere studiereiser til Tyskland i Kugler/Semper-epoken og samarbeidet med J H Nebelong og J W Nordan i forbindelse med Oscarshall, hvor han hadde levert tegninger til et badehus i senromantisk formspråk. Mot slutten av 1850-årene var dette tilbakelagt og under innflytelse av H E Schirmers og A F W von Hannos gotiserende teglsteinsarkitektur bygde han kirke i Nes på Romerike og i Aremark. Interessen for funksjonell rasjonalitet ble gjeldene og dette gjenspeiles i de bygningene som ble tegnet og ført opp til skoleanlegget i Ås.



Inntunet, hovedbygning og to fløybygninger
De tre skolebygningene (hovedbygning med to fløybygninger) hadde et ytterst nøkternt og spartansk utseende, med et forsiktig tilløp til detaljer i tidlig sveiserstil. Denne stilen finner man igjen i bygninger rundt slottsparken i Christiania fra 1840-tallet.

Hovedbygningen anno 1859 Foto: Hentet fra NLH 1859-1909

Hovedbygningen (senere kalt Cirkus) hadde en kjelleretasje med kjøkken, spiskammer, fellesrom, 5 pikerom og kjellerrom. I første etasje var det en 4-værelses leilighet for økonomen, en spisesal for elevene, 11 elevrom og et samlingsrom for elevene. I annen etasje hadde direktøren en 8 værelses leilighet, pluss kjøkken og spiskammers, det var 10 elevrom og to rom for bibliotek. I loftsetasjen var det kvistrom, sovekott og kott for klær.

Cirkus slik det ser ut i 2007 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Nordre fløybygning (senere kalt Tivoli) var den egentlige undervisningsbygningen. I første etasje var det undervisningssal, tegnesal, laboratorium og samlingsrom. I 2 etasje var det 2 familieleiligheter og på kvisten var det 4 elevrom.

I søndre fløybygning (senere kalt Økonomibygningen) bodde gartnere, smed, hjulmaker, gårdskar og tjenestegutter i første etasje. I annen etasje bodde 2 lærere og på kvisten var det 4 elevrom.

Økonomibygningen før den brenner Foto: Hentet fra NLH 1859-1909

Ytterveggene på alle tre bygningene var i massivt murverk av rød tegl, fuget på utsiden og pusset på innsiden. Grunnmuren var av grov, fuget naturstein. Etasjeskillene var av tre. Takvinklene vitner om formidealer fra tidlig sveitserstil, det samme gjorde de relativt kraftige takutstikkene med synlige, profilerte ås- og sperre-ender og små ”spir” på gavltoppene. Formspråket er som nevnt nøkternt, det eneste tilløp til ekstravaganse er hovedbygningens midtrisalitt og takarker på vestsiden samt de forholdsvis brede vinduene med overdekning av flate buer.

Driftstunet (uttunet)
I driftstunet var formspråket på de opprinnelige bygningene enkle. Etter utbyggingen i 1892 ble låvebygninen helt ut sveitserstil, selv om den var gjennomført rasjonelle, både teknisk og funksjonelt.

Kombinasjonen av murte husdyrrom og fôrrom i bindingsverk ble sett på som et stort framskritt i forhold til den tradisjonelle laftingen. Lafting ble nå sett på som romantisk og dermed tilbakelagt og umoderne.

Uthusbygningene fra den høiere Landbruksskole i Aas Foto: Hentet fra NLH 1859-1959

Stabburet Foto: Kjersti Sørlie Rimer

De eneste bygningene som viser en tendens til romantisk bondekulturtradisjon er stabburet og smie/verkstedsbygningen. Stabburet med sitt lafteverk og klokketårn er norsk i uttrykket, mens smia/verkstedet med sitt utmurte bindingsverk viser til svensk og kontinental tradisjon.

Smia/verkstedsbygningen Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Driftsbygningen i uttunet
Driftsbygningen med sin tette U-form dannet et motstykke til inntunets åpne hestesko, og lå i 90 graders vinkel til denne. Driftsbygningen besto av tre fløyer, en søndre låvefløy, en østre fjøsfløy og en vestre stallfløy. Det var 72 båser og binger til 16-20 ungdyr, 24 spiltau, 4 bokser for syke eller drektige hester og rom for 60 sauer.

De to husdyrfløyene hadde første etasje i utvendig fuget teglsteinsmurverk, mens andre etasje var i panelt bindingsverk. Takvinkelen var ca 40 grader.

Svinehuset, senere ombygd til bolighus Foto: Håkon Sparre

Svinehuset ble bygget i en etasje i massivt teglmurverk som var fuget utvendig. Huset lå slik at det delvis stengte rommet mellom fløyene i driftsbygningen. Rommet i tunet ble brukt til gjødselsplass med landkum under. Svinehuset ble på midten av 1890-tallet omgjort til bolighus for de som arbeidet i uthusene. Det står den dag i dag og kalles Palasset.

Vognskjulet Foto: Fra UMB bildearkiv

Vogn og redskapsskjulet var en enetasjes bygning med loft i knestokkhøyde. Konstruksjonen var bindingsverk med utvendig tømmerpanel. Bygningen hadde porter mot nord og innkjøring i østre gavl til en langsgående kjørebro.





Vedskjulet og drensrørlageret var enkle skur i panelt bindingsverk. Sistnevnte hadde plass til 40 000 drensrøremner til tørking. Disse ble brent i den nærliggende teglovnen som hadde kapasitet for brenning av 20 000 rør på en gang.

Klokketårn på stabburet Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Driftsbygninger utenfor uttunet
Driftsbygningene utenfor uttunet lå spredt og var mer individuelle i formspråket.
Den tre-etasjes kornbua var orientert mot adkomstveien og var konstruert i laftverk, trolig med utvendig panel.





De to stabburene vendte mot inntunet og tjente som forrådshus for boligfunksjonene der. De var begge bygd i laftverk og det største av dem hadde tradisjonell takrytter med matklokke og vindfløy med årstallet 1859. Dette stabburet står den dag i dag.

Smia, skille på ny og gammel stein kan sees Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Verksted og smiebygningen besto av to deler, adskilt av et åpent midtparti der hester ble skodd og større reparasjoner ble utført. Et gammelt bilde viser at taket dekket begge bygningene og den åpne arbeidsplassen mellom bygningene.

Smia, bindingsverk utmurt med teglstein Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Bygningene var i en etasje og konstruert i utmurt bindingsverk med rød, fuget tegl innrammet i dekorativt falset og gulmalt treverk. Bygningene utgjorde et visuelt bindeledd mellom uttunet og inntunet og dannet en avslutning av området rundt dammen.

Smia ble senere bygd sammen og inneholder i dag Bokhandel og Rotator.




Bygninger bygd, brent og revet mellom 1859 og 1895
De tre nye bygningene som kom mellom 1859 og 1890, kom som følge av det var driftsmessige saker som ikke var forutsett i planleggingsarbeidet på 1850-tallet.

I 1862 ble det reist en fjørfebygning (18), den ble etter kort tid ombygd til undervisningsformål, - anatomisk og geologisk samling og disseksjonsrom.

Parkgården og låven fra ca 1860 Foto: Hentet fra boken NLH 1859-1909

I 1863 dukket det opp et problem, det viste seg at det var umulig å få omsatt den produserte melkemengden og man måtte etableres et meieri for foredling. Verkstedsdelen i smia ble tatt i bruk til formålet til 1867, men da ble Parkgården bygd som eget meieribygg.

Parkgården uten tilbygg Foto: Fra UMB bildearkiv

Meieridriften ble nedlagt i begynnelsen av 1880, da den nye jernbanen gjorde det mulig å levere melken direkte til Oslo. Parkgården ble påbygd og ominnredet, delvis til samlinger og boligformål, men hovedsakelig til undervisningsbygning. Arkitekten for parkgården er ukjent. Bygningen er i bygget i tradisjonell sveitserstil. Med blomstrende gotiserende snekkerglede i inngangspartiet.

Parkgården Foto: Jens Chr. Eldal

Gartnerbolig i Thorderudveien Foto: Fra UMB bildearkiv

Gartnerbolig ved Niagarafallene Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Parallelt med byggingen av parkgården ble det bygget en gartnerbolig i panelt reisverk. Dette var en følge av hagebruksundervisningen som kom i gang i 1880-årene. Også her er arkitekten ukjent.







I 1891 søkte direktør Koller om bevilgning til ny fjøsbygning og fikk tilsagn. Låvedelen i uttunet ble revet og i 1892 sto en vesentlig utvidet driftsbygning ferdig (61 344,00 kroner). Bygget representerte et stort framskritt og bygde på erfaringer innen landbruksbygg gjennom de tiår skolen hadde vært i drift. Det var skrevet publikasjoner om de dyptgripende endringer i landbruksbyggeskikken i Norge og dette fikk mønsterdannende virkning, ikke minst ved sin trendsettende markering av den tidlige sveitserstilens formspråk

Tre hus ble revet på midten av 1890-tallet, det var teglovnen, iskjelleren og nødtørftshuset.

Natten mellom 1. og 2. februar 1895 brant søndre Fløybygning (økonomibygningen) ned til grunnen. Dette rammet skolens forvaltning hardt og det var krisestemning når Johan L Hirsch den 20. juli avløste den syke direktør Koller. Hirsch startet arbeidet med å utvikle skolen og i løpet av få år var den blitt en akademisk høgskole knyttet til norsk landbruk.

Tunet i 2007 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Informasjonen er i sin helhet hentet fra ”Bygninger ved Norges Landbrukshøgskole tegnet av Ole Sverre” skrevet av Erik Aas jr. i 1996.


Oppdatert: 05.11.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn