Frem for byens GRØNNE PUSTEHULL
Øystein Øystå
Hvor skal vi gå idag? sier Tove Haugland og Hege Cecilie Ludvigsen til hverandre. Ja hvor skal de gå i dag? De deler kontor og arbeide i Oslo kommune, Helsevernetaten nederst i Maridalsveien, til det svake bruset av Akerselva, du gamle, du grå, med oppgave å kartlegge Oslos små og større lunger. Mer og mindre grønne, mer og mindre i bruk. Viktige er de alle. For de skal inn på Tove og Heges detaljerte kart, som de håper kan være grunnlag for byråkratiske og politiske vedtak i fremtiden. For Osloboernes hverdag og trivsel.
Ja hvor skal de gå i dag? Når sant skal sies, består ikke deres hverdag av avslappede spaserturer på jakt etter grønne flekker. Kart skal også utarbeides og møter holdes.
 Tove Haugland og Hege Cecilie Ludvigsen ved Akerselva |
Men jentene har eksamen som cand. agric. fra Institutt for plantefag ( nå Institutt for plante- og miljøvitenskap) ved Norges landbrukshøgskole (nå Universitet for miljø- og biovitenskap), Seksjon grøntmiljø og blomsterkultur. Sammen leverte de inn sin hovedoppgave om forbedring av grøntstrukturen i Lodalen. Og sånt er interessant for byplanleggere. Den utløsende faktor var en henvendelse fra "Miljøbyen Gamle Oslo", et femårig prosjekt som Miljøverndepartementet initierte i 1994. Helsevernetaten grep tak i dem, og dermed hadde de engasjement ut året.
Et voksende problem
Vi brukte et års tid på å kartlegge Lodalen og skrive hovedoppgaven, mens vi gikk på Ås. Mye var forsåvidt gjort før, det forelå klimaanalyse for eksempel. Men mye gjensto, sier Tove.
Manglende grøntstruktur i byer er et voksende problem. De grønne arealene ligger utsatt til, det kan være for nybygg eller for utbygging av infrastruktur. Det er viktig å komme tidlig inn i planleggingen. Vi snakker jo ikke bare om et antall kvadratmeter grønt gress, men om artsmangfoldet, om dyre- og insekt- og planteliv som er avhengige av disse.
De to nøyer seg ikke med å måle og tegne, når de er på vandring.
Hvordan områdene oppleves
Vi prøver selvfølgelig å få vite hvordan de eksisterende grønt- eller friområder oppleves av og anvendes av lokalbefolkningen, sier Hege. -Vi snakker med folk i forskjellige aldersgrupper, og går veldig detaljert til verks. De endelige kartene vi lager er fulle av koder og definisjoner, og bør være et godt grunnmateriale i den løpende beslutningsprosessen høyere opp.
Morgendagens trivsel
Denne vinteren arbeidet de to i Helsevernetaten, Avdeling for miljørettet helsevern. Her er oppgavene helt annerledes enn i den "jernbanesyke" Lodalen. Hver enkelt bydel har bruk for et slikt grønt bydelskart. Før det er for sent, sier de to. Studiet de valgte kan, i beste fall, gi dem viktig og verdifull innflytelse på morgendagens trivsel og levevilkår i storbyen. Mange grønne byområder er planlagt bebygget pr. idag. Og det er ikke nok med miljøengasjement, om aldri så brennende. Fakta må frem, og her kommer plante- og Helsevernetaten inn.
Hege er fra Kristiansand, Tove fra Bergen. Det er lettere å finne natur der de kommer fra. Venter så en karrière i en offentlig etat på en cand. agric. og planteverner?
Jobber venter
Nei hvorfor bare det? Hvorfor ikke i det private? Faget er veldig sammensatt, vi har for eksempel flere ulike valgfag innenfor det samme spesialområdet. Her finnes jus såvel som arealplanlegging og politikk...ja, grøntmiljø generelt, og dette er slett ikke et moteord, men et behov i ethvert bysamfunn med press mot de pustehull vi mennesker er avhengige av.
Om de to kan anbefale Landbrukshøgskolen (nå Universitet)?
Noe så flott, utbryter de i kor. -Det er visst ennå noen som innbiller seg at den er en skole for bønder. Makan! Vi er så urbane som noen, vi to!
Oppdatert: 02.06.05
Utskriftsvennlig versjon :
Arkiv :
Tips en venn