Månedens stipendiat: Hilde Almås

Hanne Israelsen

Hilde Almås skriver doktorgrad der hun studerer proteinene i melk fra ku og geit, med hovedfokus på hvordan disse komponentene brytes ned i menneskets fordøyelsessystem.

Stipendiat Hilde Almås Foto: C. Valsø

Jeg var ferdig utdannet sivilingeniør i biokjemi ved NTNU i Trondheim høsten 2000, og bestemte meg sommeren 2003 for å starte på en doktorgrad på IKBM ved UMB. Tittelen på oppgaven er ”Bioactive peptides from milk whey and their application in health foods”, og er et treårig prosjekt finansiert av NORAD. Arbeidet blir utført i samarbeid med et universitet sør i India, Central Food Technological Institute i byen Mysore. Gjennom arbeidet med doktorgraden har jeg fått anledning til å samarbeide med mange forskere i India, som faktisk er det landet i verden som produserer mest melk. Våren 2003 hadde jeg dessuten et forskningsopphold på en måned i Mysore, noe som bidro til svært mange spennende erfaringer både faglig og kulturelt.

“Magesaft” hentet fra human magesekk (mørk gul) og tolvfingertarm (lys gul). Foto: H. Almås

Modell-system for menneskets fordøyelse av proteiner
Prosjektet går ut på å studere proteinene i melk fra ku og geit, med hovedfokus på hvordan disse komponentene brytes ned i menneskets fordøyelsessystem. Ved hjelp av et godt samarbeid med Institutt for ernæring på Universitetet i Oslo, samt Gastrolaboratoriet ved Rikshospitalet, har vi utformet et spesielt modellsystem som kan brukes til denne typen analyser. Ved å bruke ekstrakter som suges opp fra menneskets magesekk og tolvfingertarm får vi tilgang til kroppens egne fordøyelses enzymer, og ved laboratorie forsøk kan vi se hvordan disse enzymene er med på å degradere proteinene i melken vi drikker.

Undersøkelsene av geitmelk er gjort på prøver hentet fra dyrene ved Universitet for miljø og biovitenskap. Foto: Andrea Criscione

Melken består i utgangspunktet av en kompleks sammensetning av mange ulike proteiner, dette vil også avhenge av hvilken art melken stammer fra. Human melk har en svært egenartet protein sammenseting, men også mellom ku, geit og sau finnes det viktige forskjeller. I tillegg påvirkes proteinsammensetningen av individuelle genetiske variasjoner, laktasjonsperioden, ulike miljø faktorer, samt forskjellig prosessering og oppbevaring av melken. Modell-systemet for fordøyelse kan benyttes til å undersøke flere ulike interessante faktorer som er viktige for mennesket. Vi har sett på hvor raskt melkeproteinene fordøyes, og hvordan ”fordøyligheten” av melken er avhengig av ulike faktorer. En detaljert studie av hvilke melke proteiner som fordøyes i magesekken og i tolvfinger tarmen er også utført, og de ulike peptidene som frigjøres ved den enzymatiske nedbrytingen er i ferd med å kartlegges.


Hva har vi funnet ut så langt, og hva kan dette brukes til?
• Forsøkene der ”fordøyligheten” til melk er undersøkt har vist at geitmelk er raskere å fordøye enn kumelk, og at rå melk er raskere å fordøye enn varmebehandlet melk. Dette er resultater som kan anvendes til å lage lett fordøyelige næringsmidler for personer med spesielle behov (som mange eldre og spedbarn), eller til å utvikle produkter som gir rask næring for f.eks idrettsutøvere.

• Når proteinene brytes ned i magesekk og tolvfingertarm dannes mange peptider. Screening har vist at flere av disse peptidene inneholder antibakteriell aktivitet mot skadelige bakterier som f.eks E.coli og B. Cereus som bla. gir opphav til problemer som matforgiftning og diaré.

Link:
http://www.forskning.no/Artikler/2004/november/1100508212.15




Oppdatert: 05.10.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn