En ”IKBMer” blant mest siterte artikler

Hanne Israelsen

For forskere er det svært viktig å publisere, spesielt i internasjonale tidsskrifter med referee-ordning. Har du lurt på hvor mange ganger en artikkel blir lest og referert til i andre artikler?

Professor Håvarstein Foto: H. Israelsen

I NBS-nytt (medlemsbladet for Norsk biokjemisk selskap) 29.årgang, nr.3/2005 har Torgeir Holen gjort et lite søk i ISI for å se hvor ofte norske artikler har blitt sitert i andre artikler de siste 10 årene. Leser du denne lista, så finner du et kjent navn ved IKBM, nemlig Leiv Sigve Håvarstein. Med 205 siteringer er Håvarsteins publikasjon rangert som den 5. mest siterte norske artikkelen i 1995. Dette måtte da være noe å fortelle videre om? Vi har tatt kontakt med Håvarstein:

Var du klar over at artikkelen din var referert til så mange ganger?
Jeg viste at artikkelen var mye sitert, men ikke at den var blant de mest siterte norske artiklene.

Hvorfor tror du denne artikkelen har stor betydning for andre?
Hovedårsaken er at min artikkel representerte et gjennombrudd som gjorde livet lettere for dem som forsker på Streptococcus pneumonia. Pneumokokker er viktige humanpatogene bakterier som tar livet av ca. 1.5 millioner mennesker årlig. Det arbeides derfor intenst med å kartlegge og forstå funksjonen til såkalte virulensfaktorer hos denne bakterien. I tillegg er det et stort behov for å utvikle bedre vaksiner. Genetikk og molekylærbiologi er sentrale redskaper i dette arbeidet. Før 1995 var det vanskelig å gjøre genetiske studier på pneumokokker. Spesielt gjaldt dette de høyvirulente stammene som er omgitt av en polysakkaridkapsel. I mitt arbeid isolerte og karakteriserte jeg et signalstoff, et såkalt peptid-feromon, som gjør bakterien kompetent for naturlig transformasjon. Når dette peptidet tilsettes en pneumokokk-kultur vil bakterien ta opp nakent DNA fra omgivelsene og bli transformert. Denne metoden kan brukes til å lage knockout mutanter, innføre mutasjoner på bakteriegenomet eller gjøre andre typer genetiske manipulasjoner. Alle laboratorier som arbeider med S. pneumoniae bruker nå denne metoden.
En annen årsak til at artikkelen er mye sitert er at den løste et problem som hadde stått i stampe siden 1960-tallet. Forskere som studerte naturlig transformasjon og horisontal genoverføring hos streptokokker visste at denne prosessen var nøye regulert av en ekstracellulær substans, men lyktes ikke med å isolere dette ukjente molekylet. Etter at det ble klart at det er et lite peptid fikk hele forskningsfeltet en vitamininnsprøytning, og som følge av dette er det gjort store framskritt de siste ti årene.

Bildet viser Streptococcus pneumoniae. Det er ikke mulig å se forskjell på en penicillin-resistent og en normal bakterie. Foto: L. S. Håvarstein

Har du jobbet videre med dette funnet?
Ja, helt siden 1994 har jeg interessert meg for horisontal genoverføring hos bakterier. Dette er en grunnleggende viktig prosess i naturen, som tidligere ble betraktet mer som en kuriositet enn som en hoveddrivkaraft i evolusjonen. Det store omfanget av horisontal genoverføring mellom bakterier ble først klart etter at det ble mulig å sekvensiere hele bakteriegenomer på slutten av 1990-tallet.

Har artikkelen i NBS-bladet motivert deg i din videre forskning?
Motivasjonen er der uansett, men det er selvfølgelig alltid hyggelig med anerkjennelse fra kolleger. Det er også positivt at det nå har blitt etablert incentivordninger som i større grad enn før belønner god forskning. Skal nivået på norsk forskning heves slik at vi kommer på nivå med de andre nordiske landene må det fokuseres mer på kvalitet og mindre på kvantitet.

Er du nysgjerrig på denne artikkelen, så kan du søke etter og finne sammendraget i ISI her:
http://portal02.isiknowledge.com/portal.cgi?DestApp=WOS&Func=Frame
ved å søke etter:

“Havarstein LS, Coomaraswamy G, Morrison DA.
An unmodified heptadecapeptide pheromone induces competence
for genetic transformation in Streptococcus pneumoniae.
(1995) Proc Natl Acad Sci U S A. 92(24): III 40-4.”

Oppdatert: 24.11.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn