Hvitkløver og nitrogen

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Torsdag 15. desember forsvarte cand. agric. Ievina Sturite sin Dr. scient avhandling ”Nitrogendynamikk i kvitkløverplanter sett i produksjons- og miljøperspektiv”

Hun foreleste først over emnet ”Økologisk åkerbruk uten husdyr i kaldtemperert klima – muligheter og begrensninger vurdert ved hjelp av agroøkologiske prinsipper” og deretter orienterte om sitt vitenskapelige arbeide.

Veiledere

Ievina Sturite

Veiledere for doktorgradsstudiet har vært:
Professor Tor Arvid Breland, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB
Forsker Trond M. Henriksen, Åslendev. 4, 2825 Gjøvik og
Forskingsleiar Ragnar Eltun, Planteforsk Apelsvoll

Sensurkomite
Sensurkomiteen som har vurdert avhandlingen består av:
Prof. Dr. Bodil Frankow-Lindberg, SLU, Department of Ecology and Crop Production Science, Sweden
Senior researcher Dr. Håvard Steinshamn, NORSØK
Prof. Dr. Arne Oddvar Skjelvåg, UMB

Ievina Sturite
Ievina Sturite (37 år) er fra Latvia, og er nå bosatt på Kapp, Østre Toten. Hun har både sivilagronom utdannelse fra Latvias Lanbruksuniversitet i Jelgava (1991) og har tatt eksamen ved Norges landbrukshøgskole på Ås (nå: Universitetet for miljø- og biovitenskap) i 1994, med hovedoppgave innen økologisk landbruk ved studieretning for Jord- og plantefag. Fra 2000 har hun vært kvotestipendiat ved Universitet for miljø og biovitenskap med arbeidsplass ved Planteforsk Apelsvoll.

Litt om temaet for dr.graden:
Det er viktig for miljøet å kunne overføre overskytende gjødselstoffer fra en vekstsesong til neste med minst mulig tap og avrenning. Kløver er en av de artene som bidrar til dette. Den har vært modellplante i forskningsarbeidet til cand. agric. Ievina Sturite

Hvitkløver er en nitrogenrik plante som først og fremst brukes i eng og beite. Gjennom sin symbiose med nitrogenfikserende bakterier (Rhizobium) samler hvitkløver og andre planter i erteblomstfamilien, nitrogen direkte fra luft. Kløver er derfor en viktig plante særlig i økologisk dyrking hvor den blir samdyrket med andre arter for å fange nitrogen, for eksempel i samdyrking med korn. Men hvitkløveren er bare middels vintersterk og kan bli skadet og gi fra seg næring som forsvinner med smeltevannet om våren. En betydelig utfordring ved bruk av denne arten i kaldt klima er å sikre at gjødselsressursen i kløveren ikke utgjør noen trussel mot miljøet, men blir overført fra en vekstsesong til den neste. I dette arbeidet har Ievina Sturite studert alle deler av planten, dvs, blad, utløpere og røtter, i hvilken grad plantedelene taper N gjennom vinteren og hvor dette nitrogenet tar veien.

Resultatene viste at kløver gir fra seg nitrogen fra dødt plantemateriale gjennom hele året, og at nedbrytingen av dette bidrar med mer nitrogen til jorda enn det nitrogen som tas bort når kløverplanten høstes. Imidlertid endres nitrogenfordelingen i plantene når de blir høstet, slik at nitrogenet ble transportert til ny vekst i stedet for å bli lagret i utløpere og røtter. Dette tappet plantene for resurser og førte til økt tap av nitrogen gjennom vinteren. Omtrent en trededel av dette N-tapet kunne registreres som avrenning om våren. Noe av de næringsstoffer som ikke ble gjenfunnet kan ha blitt tatt opp av mikroorganismer og kan på den måten bidra til et mer bærekraftig system. Alt i alt vil dette doktorgradsarbeidet bidra til mer kunnskap om fangvekster og hvordan de kan brukes på den mest miljømessig forsvarlig måte.


Sturite, I. 2005. Dynamics of nitrogen in white clover plants in production- and environmental perspectives. (Nitrogendynamikk i kvitkløverplanter sett i produksjons- og miljøperspektiv) Norwegian University of Life Sciences. Doctor Scientiarum Theses 2005: 30. ISBN: 82-575-0681-8 ISSN 0802-3220


Oppdatert: 03.05.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn