Arealplanlegging og eiendomsfag - historisk

Trond Solem

De såkalte planfagene omfatter jordskifte, rettslære og arealplanlegging. Areal og ressurser knyttet til areal er det felles fokus for disse disiplinene.

Den eldste av dem ved UMB er jordskifte, som ble etablert i 1897 under betegnelsen ”utskifting”. Det var rettet ensidig inn mot den intense utskiftingen av innmark, klyngetun og skog som da foregikk.

Landmålere på UMB for cirka 100 år siden.

Jordskiftefaget levde i fullt fellesskap med landmåling fram til 1951, da retningene ble delt i to institutter til tross for at de fortsatte å utgjøre Utskiftningavdelingen sammen.

Helt til ut på 60-tallet var det undervisning i skifteplanlegging og landmåling, med rettslære, eiendomsfag, agronomiske fag og skogfag som viktige tilleggskomponenter.

Rask utvikling på 60-tallet
Spesialiseringen i landmåling har siden gått svært langt. Landmålingsinstituttet ble den viktigste nasjonale undervisningsanstalten på vitenskapelig nivå, noe som krevde en konsentrasjon om matematisk og teknisk fagutvikling som vanskelig lot seg gjøre i kombinasjon med andre fag. Landmåling er i dag lagt under Institutt for matematiske realfag og teknologi.

Også i jordskiftefaget skjedde det rask og sterk fagutvikling og spesialisering fra 60-tallet av. Rettslære ble løftet fram som eget fagfelt, og det ble mulig å videreutvikle jordskifte-spesialitetene tingsrett og prosess. Reguleringsrett og miljørett kom til som nye områder.

Fra midten av 60-tallet vokste etterspørselen kraftig etter kunnskaper og fagfolk for planlegging innen arealbruk og infrastruktrur, med mere. Etterspørselen kom både fra kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Som en følge ble arealplanlegging etablert om eget fagområde ved instituttet.

Vellykket grep mot helhet
I den første pionértiden markerte instituttet seg særlig i planlegging for rekreasjon og vern, i praksis for landbruksarealer, fritidsbebyggelse og spesielle verneområder. Etter hvert har problemstillinger knyttet til urbane områder kommet langt tyngre inn.

Hans Sevatdal har skrevet historien om ILP, som her gjengis forkortet. Foto: Elin Judit Straumsvåg

Plan- og utbyggingsprosesser på kommunalt nivå har likevel hele tiden vært den tunge understrømmen i arealplanleggingen.

Et viktig element i idégrunnlaget for undervisning og forskning i faget har vært å utnytte samspillet mellom arealplanlegging, rettslære og eiendomsfag til et mest mulig helhetlig grep på planlegging, beslutningstaking og gjennomføring.

Dette samspillet har ført til en vellykket undervisning og gjort kandidatene sterkt etterspurte på arbeidsmarkedet, både innen typiske planleggingsprofesjoner og i eiendomsforvaltning.



Oppdatert: 10.09.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn