Rettledning om masteroppgaven

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Siktemålet med denne rettledningen er å klargjøre masteroppgavens formål, gi råd og veiledning for arbeid med og presentasjon av oppgaven.

1. Formålet med masteroppgaven

Masteroppgaven er avslutningen på studiet ved UMB. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid, der du skal dokumentere selvstendighet, forståelse, refleksjon, modenhet og analytisk evne som du har ervervet gjennom studiet. Oppgaven er også en spesialisering og videreføring innenfor en sentral del av studieområdet ditt.

Masteroppgaven skal tilfredsstille elementære krav til forskningsarbeid:

Den skal søke etter ny erkjennelse og kunnskap med utgangspunkt i klare problemstillinger.

Den skal gjennomføres og presenteres på en systematisk måte, og med grundighet og nøyaktighet.

Det skal gå klart fram hvilke kilder den bygger på, hvordan andres og eget materiale er brukt, hvilke resultater som er oppnådd, og hvilke konklusjoner som er trukket.

2. Framgangsmåte og tidsfrister

Valg av oppgavetema, hovedveileder og gjennomføring av oppgaven er du i stor grad ansvarlig for selv. Hovedveileder skal være tilsatt i fast stilling eller være professor II ved UMB.

Instituttet forsøker å hjelpe til med valg av tema for oppgaven. Forslag til temaer blir presentert på et eget møte i februar/mars hvor representanter fra de forskjellige fagmiljøene legger frem sine forslag. Disse legges også ut på Institutt for plante- og miljøvitenskaps eksternsider. Ta kontakt med aktuell veileder så tidlig som mulig, kanskje har veilederen din ønske om at du skal ta spesielle emner før du starter med oppgaven. Det er mulig å skrive andre oppgaver enn de som er foreslått, hvis du har andre ønsker ta da kontakt med aktuelle lærere/forskere.

Før du setter i gang må du fylle ut noen skjemaer (se nedenfor), disse undertegnes av student og veileder(e) og leveres til studieveileder. Instituttunderskrift sørger studieveileder for.

”Melding om valg av masteroppgave”(doc)
- FRIST: 15 mai første masterår

”Kontrakt masteroppgave (doc)”
- FRIST: Ved oppstart masteroppgave

Avtale om spesialpensum (doc)” Gjelder for alle som skal skrive masteroppgave på 60 sp, valgfritt for de som skriver 30 sp oppgave.
- FRIST: Ved oppstart masteroppgave

Andre aktuelle skjemaer

”Avtale om laboratorie- og feltarbeid” Gjelder de som har lab.arbeid i Jordfagbygningen (skjema )
- FRIST: Ved oppstart masteroppgave

”Konfidensiell masteroppgave – sperrefrist” Kun aktuell i de tilfeller der oppgaven skal være konfidensiell og båndlegges for en periode.
- FRIST: Ved oppstart masteroppgave

Eventuell søknad om utsettelse (se forskrift om studier, kap. 12, utfyllende bestemmelser). Skriftlig søknad sendes studieveileder.
- FRIST: 15 april andre masterår eller 15. november andre masterår

Frist innlevering av oppgaven. Sammen med oppgaven leveres skjemaene:
-Registreringsskjema ved innlevering av masteroppgaven·
- Egenerklæring ved innlevering av oppgaven
- FRIST: 15. mai andre masterår kl 15.00, evt. 15. desember kl. 15.45

Skal du skrive masteroppgave og du har hovedveileder på IPM er oppmeldingskoden M30-IPM eller M60-IPM for henholdsvis 30 og 60 studiepoengs oppgave.

De som skriver 60 studiepoengs oppgave skal også melde seg opp i spesialpensum på minimum 5 sp 10 eller 15 sp. (5SPESI-IPM, 10SPESI-IPM, 15SPESI-IPM). For studenter som skriver 30 sp oppgave er dette valgfritt.

Masteroppgaven skal diskuteres/forsvares med en muntlig diskusjon med intern og ekstern sensor til stede. De som har spesialpensum skal ha eksamen i dette samtidig med den muntlige diskusjonen/eksamen.

Ansvarlig veileder oppnevnes formelt av ansvarlig institutt (UU) etter 15. mai første studieåret. Den oppnevnte veileder vil hjelpe til med å skaffe eventuelle andre kontakter ved og utenfor instituttet (inkl. sensor).

Før valg av tema for masteroppgaven kan det være nyttig å skaffe seg en oversikt over tidligere hovedfags- og masteroppgaver. Disse står på bibliotekene ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (i Jordfagbygningen og 2. etasje Tårnbygningen) evt. hovedbiblioteket i Tårnbygningen.
Det anbefales at du i god tid før 15. mai første masterår, med bistand fra den aktuelle veileder, utarbeider en kort skriftlig orientering som klargjør hva oppgaven skal gå ut på. Dette kan gi deg en arbeidsplan i god tid før det praktiske arbeidet begynner.

Søknad om utsatt innleveringsfrist kan unntaksvis etter begrunnet søknad godkjennes av instituttstyret (delegert til UU-leder). Søknaden skal inneholde en anbefaling fra veileder, ny revidert femdriftsplan fremlegges og godkjennes av instituttet (UU-leder).

3. Praktisk og økonomisk bistand fra instituttet ved arbeid med masteroppgaven

Masteroppgaven er en del av studiet, og utgifter i forbindelse med oppgaven skal i prinsippet dekkes av studentene.

Instituttet ønsker allikevel å være med og legge forholdene til rette slik at arbeidet med oppgaven ikke skal bli en økonomisk belastning for studentene.

Like viktig som økonomiske hensyn er det at arbeidsforholdene blir best mulig, og at veiledningen blir bra, slik at arbeidet kan gjøres godt faglig sett og mest mulig rasjonelt.

Instituttet har disse ordningene:

1. Arbeidsplasser for masterstudenter finnes i Tårnbygningen (0-etasje) og Jordfagbygningen. Der og/eller i datasaler i nærheten finnes PC for databearbeiding og skriving av oppgave .

2. I enkelte tilfeller, men ikke alle, kan det være mulig å få refundert visse utgifter som reise, kost o.l. Dette avtales med veileder.

3. Budsjett skal settes opp i samarbeid med veiledende lærer og skal utformes samtidig med kontrakten.
Dersom noen søker økonomisk støtte utenfor instituttet, må dette være etter samråd med veileder.

4. Instituttet stiller opp med faglig og praktisk veiledning under arbeid med masteroppgaven.

5. Kopiering.
Masterstudentene får inntil videre ta kopier gratis i instituttets datasaler.

6. Instituttet betaler/refunderer inntil kr. 400, - for kopiering av masteroppgave på 30 sp
og kr. 500,- for masteroppgave på 60 sp. Rekvisisjon fås ved henvendelse til studieveileder. Rotator har ordning med kopiering av masteroppgaver.

Instituttet kan ikke bistå med:

1. De ansattes arbeidsplasser og utstyr er forbeholdt de ansatte og skal ikke brukes av
studentene.
2. Studenter har derfor ikke adgang til å disponere arbeidsplasser eller PC ved arbeidsplassene til teknisk/administrativt personale.

4. Noen råd i forbindelse med forsøk og registreringer

Noen vil velge en masteroppgave hvor registreringer eller forsøk inngår, enten ved våre laboratorier, forsøksavdelinger, ved SKP eller andre aktuelle steder. Forsøkene og registreringene må forberedes grundig og i god tid på forhånd. Det er viktig å ha god oversikt over forsøksplanene før forsøket starter. Eget skjema skal fylles ut og leveres sammen med ”Kontrakt masteroppgave” for studenter med laboratoriearbeid i Jordfagbygningen.

Biblioteket ved UMB orienterer om og tilbyr studentene litteratursøk i forbindelse med masteroppgave i høstsemesteret 2. studieår i masterstudiet. Det er en fordel å gjennomføre litteratursøket innen høstsemesterets utgang. Arbeidet med å skaffe litteratur kan ta tid, og det er derfor viktig å ha forberedt seg i god tid.

Ved omfattende forsøk eller registreringer, kan det være en fordel å bearbeide data underveis. Da blir det også lettere å gå løs på dataene og statistiske beregninger i mastergrads-semesteret.

Masteroppgaven kan være en fin anledning til selvstendig fordypning og lærerik praksis i studietiden. Når du bestemmer deg for en oppgave som krever arbeid over flere sesonger og mye arbeid i semestrene, er det viktig å være klar over hva dette kan innebære for resten av studiet. Veileder, sammen med student, har ansvar for at oppgavearbeidet ikke tar så mye tid at det går for mye på bekostning av andre deler av studiet. Vær oppmerksom på at semesteroppgaver o.l. ikke kan brukes direkte i masteroppgaven.

Ved litteraturstudiet kan det anbefales helt fra begynnelsen å lage kartotek for hver bok eller artikkel med komplette og nøyaktige litteraturliste-opplysninger (se pkt. 6) og et konsentrat av innholdet.

5. Råd om disponering av masteroppgaven

Oppgavene kan være svært ulike, det er vanskelig å gi absolutte retningslinjer om oppbyggingen. Følgende modell kan likevel være til en viss hjelp:

- Forside som angir at det er masteroppgave ved UMB, instituttnavn,
oppgavetittel (norsk og engelsk), forfatter, årstall og studieprogram.
NB! Forsidemaler som ligger på nettet skal benyttes

- Tittelside med opplysninger som på forsiden og med et kort
sammendrag på norsk og engelsk

- Forord Hvorfor valgte jeg denne oppgaven, om arbeidet som er gjort, takk til de som har hjulpet til.

- Innholdsliste (og liste over eventuelle vedlegg)

- Innledning om problemstillingen, kort oversikt over tidligere arbeider, historikk

- Litteraturdel

- Materiale og metoder beskrivelse av metodene skal inneholde så mye detaljer at det kan rekonstrueres av andre

- Resultater presentasjon av resultatene, evt. tabeller og figurer

- Diskusjon forklaring og tolking av resultatene sett i
sammenheng med tidligere arbeid på feltet

- Konklusjon

- Sammendrag

- Litteraturliste

- Eventuelle vedlegg (plansjer, spørreskjema etc.)

Forordet skal forklare bakgrunnen og motivene for valg av emne for oppgaven, når og hvor arbeidet er utført, hvem som har gitt hjelp og støtte, hvem som har vært veileder(e), samt andre praktiske opplysninger som leseren bør vite.

Innholdslisten skal - ved navn på kapitler og underkapitler - vise oppbygging og inndeling av oppgaven. Bruk korte og presise overskrifter! Mest vanlig kapittelinndeling er desimalsystemet (maksimum tre desimaler).

Alle emner trenger en introduksjon, men hva innledningen skal inneholde må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. En må bl.a. vurdere om emnet skal presiseres og defineres, om problem-stillingene må utdypes, og om tidligere arbeider på området bør omtales. I innledningsdelen er det også vanlig å gi kort omtale om hva som har ledet fram til problemstillingen i oppgaven.

Oppbyggingen av hoveddelen (Resultater og Diskusjon) vil variere sterkt etter oppgavens tema. En vanlig svakhet er dels at en "glemmer" litteratur og teori om emnet og fortaper seg i data, dels at resultatene blir for lite bearbeidet (testet, konsentrert, systematisert etc.) En vitenskapelig analyse bør reise problemstillinger som drøftes og analyseres fra flere innfallsvinkler. Konklusjoner trekkes på bakgrunn av resultatene og tidligere vitenskapelige arbeider.

Konklusjonen bør være kortfattet og gi leseren informasjon om ny og interessant kunnskap som arbeidet har ledet fram til.

Sammendraget skal være kort og gi et totalbilde av oppgaven, både problemstilling, materialgrunnlag/metode og resultater. Dette kan eventuelt settes opp punktvis. Sammendraget vil avsløre om forfatteren har vært i stand til å skille det vesentlige fra det uvesentlige og vise evnen til klar og konsis framstilling. Det bør derfor settes av en god del tid til arbeid med sammendraget.

Litteraturlisten skal gi opplysninger om alt skriftlig materiale som forfatteren direkte har brukt ved besvarelsen og henvist til i teksten. Den skal dessuten være veileder for dem som ønsker å studere original-litteraturen. Fullstendige og nøyaktige henvisninger er et absolutt krav. Eksempler finnes lett i vitenskapelige artikler eller hovedfagsoppgaver/masteroppgaver.

Tabeller og figurer bør som oftest innpasses i teksten.


6. Råd om fremstilling

Begrep og faguttrykk bør defineres ved første gangs bruk eller i et samlet oppsett. Tekst skrives med vanlig linjeavstand (1,5). Større sitater, fotnoter o.l. skrives med tett linjeavstand. Venstre marg 4 cm (for innbinding), høyre marg 2 cm. Dersom oppgaven er lang bør en helst trykke/kopiere på begge sider av arket for å begrense oppgavens omfang.

Fotnoter kan brukes i begrenset grad til å gi opplysninger som har en viss tilknytning til tabeller eller bestemte punkter i teksten, men som i teksten ville forstyrre gangen i framstillingen.

Personnavn i forord skrives fullt ut, også med titler. I selve teksten benyttes bare etternavn, - forbokstaver bare hvis nødvendig for å unngå forveksling.
Litteraturhenvisninger gjøres slik:

A. Bøker
1. Forfatter(e)
2. Trykkingsår
3. Tittel
4. Forlag. Trykkested
5. Sidetall
6. ISBN-nummer (om det finnes)

Eksempel:
Hansen, O., Solem,T., Olsen, P. & Harstad, T. 1994. Plantelære. Landbruksforlaget, Oslo.
351 s. ISBN 82-529-1569-8.

B. Tidsskriftartikler
1. Forfatter(e)
2. Trykningsår
3. Artikkelens tittel i tidsskriftet
4. Tittel på tidsskriftet eller serien der arbeidet er
offentliggjort
5. Årgang/bindnr. om nødvendig med heftenr. i parantes
6. Sidenummer på artikkelens første og siste side

Eksempel:
Sageidet, B. 2005. Soil pollen analysis of a podsol and clearance cairn confirms Bronze Age Agricultural at Orstad. Journal of Nordic Archaeological Science 15: 57-76.

Beckmann, M. & Krogstad, T. 2005. A phosphorus Index for Norway. Acta Agric Scand. 40: 205-213

Når det refereres til kilden i den løpende tekst refereres Sageidet (2005) på denne måten og Beckmann & Krogstad, 2005 slik. Er det flere forfattere brukes etternavn på første forfatter og m.fl. eller et al. Har samme forfatter flere arbeider fra samme år brukes små bokstaver etter årstall, f.eks. 1980a, 1980b.

Tabeller skal ha dekkende overskrift og tilfredsstillende utfylt tabellhode slik at det er mulig å forstå tabellen uavhengig av teksten. Det samme gjelder figurer, men her skal teksten stå under figuren. Tabeller og figurer skal dessuten ha nummer, og de skal tolkes og kommenteres - men ikke gjenfortelles - i teksten. Hvilke tabeller og figurer som skal tas med i teksten, avhenger av en rekke forhold: Om de gir mer eller bedre informasjon enn vanlig tekst, størrelse, om de er sentrale i framstillingen, osv. Vurder nøye hva som skal med i tekst, hva som skal med i eventuelle vedlegg, og hva som ikke skal med.

Språket i oppgaven er vesentlig. Framstillingen bør være kort og lett, uten å få et upresist eller naivt preg. Unngå unødvendige fremmedord, fagsjargong, gjentagelser, fraser og følelsesmessig (f.eks. indignert) språkbruk og være konsekvent. Pronomen er ofte opphav til problemer. Unngå bruk av "man" og "en". "Jeg" og "vi" bør brukes bare når det er behov for slik personlig referanse. Gjør framstillingen så kort, konsist og direkte som mulig.

Sett av tilstrekkelig tid til gjennomsyn av manuskript: Stryk unødvendig stoff, omskriv kronglete setninger, vurder kapittelnavn og -inndeling, kontroller litteratur- og sidehenvisninger, figurnummer, tabelloverskrifter osv. Mange oppgaver skjemmes av manglende korrekturlesing.


7. Noen momenter ved vurdering av en masteroppgave

- Er problemstillinger og konklusjoner klart formulert?
- Er vesentlige litteraturkilder tatt med? Framgår det klart hva
som er hentet fra andre?
- Er egne undersøkelser (metoder, materiale, statistikk m.v.)
tilfredsstillende beskrevet?
- Er språkføring, terminologi og framstillingsform klar og
entydig?
- Er oppgaven ryddig redigert?
- Vitner oppgaven om metodisk arbeid og god forståelse av emnet?
Er det samsvar mellom problemstilling, analyse og konklusjoner?
- Gir sammendraget et godt totalbilde av oppgaven?
- I hvilken grad foreligger originalt stoff og ny viten?
- Hvor selvstendig har studenten arbeidet?

8. Aktuell litteratur

Ansteinsson, J. 1935. Faglig forfatterskap. Trondhjem. 41 s.
Arbo Høeg, O. 1968. Vitenskapelig forfatterskap.Universitetsforlaget. 108 s.
Day, R.A. 1989. How to write and publish a scientific paper. 3rd
ed. Cambridge University Press.
Johnson, A. 1966. Faglig forfatterskap. Annen reviderte utgave.
Oslo. Stensilert. 118 s.

9. Innlevering av masteroppgaven

Fire innbundne eksemplar av masteroppgaven leveres til Studieavdelingen, hvorav Studieavdelingen beholder ett (som sendes hovedbiblioteket). Tre av eksemplarene skal leveres veiledende lærer. Hvis ikke veildende lærer er tilstede leveres oppgavene til bibliotekansatt/resepsjon i Tårnbygningen (2. etasje NB! Ikke hovedbiblioteket) eller Jordfagbygningen. En av disse sørger for at sensor og evt. veileder får sitt eksemplar. Lokalt bibliotek beholder det fjerde eksemplaret. Elektronisk CD av oppgaven bør legges i lomme bak i oppgaven til lokalt bibliotek.

Sammen med masteroppgaven Studieavdelingen skal beholde vedlegges skjemaene:
”Registreringsskjema for innlevering av masteroppgave”
”Egenerklæring ved innlevering av oppgave”

Avtal tidspunkt med veileder før innlevering.



10. Huskeliste etter at hovedfagsoppgaven er innlevert

- Du har ansvar for å rydde på arbeidsplassen.
- Dersom du har hatt tilgang til PC, skal eventuelle data slettes/fjernes.
- Lånte bøker og tidsskrifter leveres tilbake.
- Lånte nøkler leveres tilbake.

Veiledning for muntlig eksaminasjon

Veiledning for muntlig eksaminasjon/forsvar av masteroppgave på 30 og 60 studiepoeng ved IPM.

1. Masteroppgaven (30 og 60 sp) avsluttes med en gradseksamen som skal inneholde en muntlig diskusjon med intern og ekstern sensor som er en del av vurderingen av gradsoppgaven.
2. I tillegg til eksamen/diskusjon om masteroppgave på 60 sp (valgfritt for studenter med 30 sp masteroppgave) skal det samtidig avholdes muntlig prøve i et spesialpensum på 5,10 eller 15 sp
3. Veileder er ansvarlig for gjennomføring av eksaminasjon/forsvar av masteroppgave. Dato, tid, sted og maksimal varighet for eksaminasjonen skal være avtalt med ekstern sensor og student snarest etter innleveringen av master oppgaven. Veileder sørger for oppslag i samarbeid med studieveileder.
4. Som andre muntlige eksamener er eksaminasjon/forsvar av masteroppgaven åpen/offentlig, med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamen eller prøve tilsier noe annet. (Eksamensforskrift §4-6)
5. Hensikten med diskusjonen er å gi kandidaten en tilbakemelding om masteroppgaven som er mer utfyllende enn karakteren, samt gi sensor en utvidet bakgrunn for karakterfastsettingen.
6. Sensorene setter en foreløpig karakter på oppgaven før eksaminasjonen av studenten. Det gis ikke separat karakter for denne muntlige diskusjonen, men karakteren på masteroppgaven kan bli justert i postitiv retning.
7. Det foreslåes at veiledende lærer på eksaminasjonen etter samråd med sensor gir en vurdering av de positive og negative sidene ved masteroppgaven (ca 10 minutter). Vurderingen kan leveres studenten skriftlig.
8. Det foreslås at veiledende lærer og/eller sensor stiller spørsmål vedrørende valg av oppgave, og områder innen disposisjon, innledning, hypoteser, metodevalg, resultater og deres representasjon, diskusjon og konklusjoner som de mener har trukket karaktersettingen ned. Det ses på som lite hensiktsmessig å trekke fram direkte feil i oppgaven under eksaminasjonen. Det bør eventuelt gjøres under vurderingen under punkt 7.
9. Sensorene vurderer studentens svar og argumentasjon for måten oppgaven er løst på. Kommer sensorene til at studentens argumenter viser at studenten har et modent faglig grunnlag for sin måte å gjøre oppgaven på kan de etter eksaminasjon vurdere om den foreløpige karakter kan justeres i positiv retning.
10. Denne muntlige eksaminasjonen skal ikke føre til at den foreløpige karakter skal senkes, men skal betraktes som studentens mulighet for å forsvare sin måte å løse oppgaven på og derved forbedre sin karakter.
11. Eksaminasjonen bør vare fra en halv til en time.

Fordeling av veiledningstimer og sensurtimer på masteroppgaver

I følge forskrift om studier ved UMB § 12-4 utfyllende bestemmelser har studenter rett på 60 timers veiledning inklusiv sensurering på en 30 stp. oppgave og 110 timer veiledning inklusiv sensurering på en 60 studiepoengs oppgave.

Antatt fordeling av timer for veiledning og sensur av masteroppgaver:

- 30 studiepoeng:
Veiledning 40
Sensurering av oppgave (inkl. adm.)15
Eksaminasjon med forberedelse 5
Sum 60

- 60 studiepoeng:
Veiledning 75
Sensurering av oppgave (inkl. adm.)20
Eksaminasjon med forberedelse 15
Sum 110




Oppdatert: 01.01.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn