Sammendrag

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Molekylær biologiske teknikker har blitt svært viktige hjelpemidler i forskjellige fagfelt innen entomologi. I en serie studier (artikkel I-V) har vi brukt noen av disse teknikkene til arts identifisering og til deteksjon og overvåkning av insektmiddelresistens hos tre forskjellige insektarter.
Artspesifikke primere, konstruert fra artsspesifikke RAPD-PCR fragmenter eller fra gen sekvenser unike for arten, og RAPD-PCR (II) ble brukt for identifisering av de polyfage minerfluene Liriomyza bryoniae, L. huidobrensis, L. sativae og L. trifolii. Disse minerfluene er viktige skadegjørere i både felt og veksthus på alle kontinenter, og de artspesifikke PCR primerne vil være et godt hjelpemiddel for å kunne gjøre en rask og sikker identifisering av de karantenebelagte polyfage minerfluene.
Insektmiddelresistens er et økende problem på verdensbasis. For å redusere dette problemet er det viktig å ha gode metoder for deteksjon og overvåkning. Vi har brukt en kombinasjon av molekylære, biokjemiske og bioassay metoder for å se på resistens hos Liriomyza spp. og norske populasjoner av Myzus persicae og Bemisia tabaci. Liriomyza populasjonene (III) ble undersøkt for ”target site” resistens mot pyretroider, kalt ”knock down” resistens (kdr). Tre punktmutasjoner i genet for den spenningstyrte natrium kanalen, tidligere koblet til denne formen for resistens, ble funnet i flere forskjellige arter og populasjoner. De norske populasjonene av M. persicae (IV) og B. tabaci (V) ble undersøkt for resistens mot flere forskjellige klasser av insektmidler. Tre kjente resistensmekanismer ble funnet hos M. periscae populasjonene, økt esterase produksjon, modifisert acetylcholin esterase (MACE) og kdr. Disse tre resistensmekanismene vil øke toleransen for pyretroider, organofosfater og karbamater. I tillegg ble det funnet økt toleranse for imidakloprid i en M. persicae populasjon sammenlignet med en mottakelig stamme. De norske populasjonene av B. tabaci hadde alle økt toleranse for fenpropatrin, lambda-cyhalotrin, klorpyrifos og buprofezin. I tillegg var de mer tolerante for imidakloprid enn den mottakelige populasjonen. Alle de testede populasjonene, B og Q biotyper, var mottakelig for pyriproksyfen i en bioassay. En populasjon testet på nytt etter ca 20 generasjoner uten insektmiddelbehandling viste redusert toleranse for fenpropatrin og imidakloprid, mens buprofezin resistensen var stabil.
Nordhus, E. 2005. Molecular methods in species identification of Liriomyza spp. and the study of insecticide resistance in Liriomyza spp., Bemisia tabaci and Myzus persicae. (Molekylære metoder for å identifisere Liriomyza spp. og studier av insektmiddelresistens hos Liriomyza spp, Bemisia tabaci og Myzus persicae.) Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, Norge. Doctor Scientarum Theses. 16, ISBN 82-575-0658-3, ISSN 0802-3220.

Oppdatert: 22.11.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn