Mastergradsoppgaver 2006– genetikk og plantebiologi

Odd Arne Rongli

Tittel:
1. Studier av gener for ligninsyntese i gras og deres betydning for fôrkvalitet i raisvingel (Festulolium) – en ny grasart for norsk landbruk

Beskrivelse:
Raisvingel er en spennede ny grasart for norsk landbruk som det er stor interesse for blant bøndene. Raisvingel er en fellesbetegnelse for artskryssinger mellom raigrasarter og svingelarter, de som er mest aktuelle for norske forhold er kryssinger mellom flerårig raigras og ensvingel. I dag er det sorter på det norske markedet fra Polen og Tsjekkia, men disse har ikke god nok overvintring under våre forhold. Raisvingel har høyt avlingsnivå, men dårligere fôrkvalitet enn raigras. Prosjektet skal derfor utvikle verktøy som gjør det mulig å foredle fram sorter med bedre overvintring og fôrkvalitet, og dette skjer i nært samarbeid mellom plantegenetikere, planteforedlere og forskere innen husdyrernæring-.

Prosjekttilknytning:
Masteroppgaven vil være tilknyttet et nytt prosjekt innen forskningsprogrammet ’Norsk mat fra sjø og land’ i Norges forskningsråd med tittel ”Festulolium with improved forage quality and winter suvival for Norwegian farming”.

Samarbeidspartnere:
IHA, Bioforsk, Graminor AS

Kontakt:
Forsker Heidi Rudi, tlf 5579, eller f. aman. Odd Arne Rognli, tlf. 5578

Tittel:
2. Ekspresjonsstudier av kandidatgener som har betydning for frost toleranse i raigras (Lolium) og engsvingel (Festuca).

Beskrivelse:
Vi har i et EU prosjekt isolert og sekvensert deler av over 500 gener i engsvingel som er opp eller nedregulert i forbindelse med herding, dvs. den fysiologiske akklimatiseringen som skjer når plantene utsettes for lav temperatur over en viss tid. Vja mikroarray studier har vi funnet de mest aktuelle kandidatgenene, dvs. gener som viser størst variasjon i ekspresjon ved herding, som har betydning for frost toleranse. Vi har funnet SNPs (single nucleotide polymorphisms) blant ulike lolium genotyper som kan brukes til SNP-markører for frost toleranse.Vi ønsker vhja real-time PCR å studere ekspresjonen av disse kandidat genene ved ulike tidsrom etter kulde-herding.

Prosjekttilknytning:
Masteroppgaven vil være tilknyttet et nytt prosjekt innen forskningsprogrammet ’Mat fra sjø og land’ i Norges forskningsråd med tittel ”Festulolium with improved forage quality and winter suvival for Norwegian farming”.

Samarbeidspartnere:
MATFORSK, CIGENE

Kontakt:
Forsker Heidi Rudi, tlf 5579, eller f. aman. Odd Arne Rognli, tlf. 5578

Tittel:
3. Fysiologiske undersøkelser av frosttoleranse i høstraps med tanke på økt produksjon av biodiesel i Norge.

Beskrivelse:
Produksjon av biodiesel er en ny spennede utfordring for norsk landbruk. Både i EU og i Norge er det vedtatt at det skal være en innblanding av biodrivstoff på 5,75 % innen 2010. For å erstatte denne andelen som i dag utgjøres av fossile drivstoff må vi med dagens forbruk skaffe ca. 240.000 tonn biodrivstoff per år. Dette er en kjempeutfording. Biodiesel fra oljevekster er et alternativ. For å kunne øke produksjonen av olje fra oljevekster er det nødvendig å utvikle nye sorter av høstraps som kan dyrkes på et større areal enn det som i dag benyttes til dyrking av oljevekster i Norge.

Prosjekttilknytning:
UMB, Bioforsk, Skogforsk og Universitetet i Minnesota har etablert et samarbeid med formål å utvikle lønnsom og bærekraftig produksjon av biomasse til drivstoff og energi (se Biomotive). Det første prosjektet (4 år) innen biodieselproduksjon fra oljevekster ble innvilget på Arealprogrammet (NFR) i år.

Samarbeidspartnere:
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk (Apelsvoll og Kvithamar), UMB (IPM og IMT), Habiol og Energigården. Prosjektet vil være en del av BIOMOTIVE satsningen.

Kontakt:
Forsker Magnor Hansen, tlf 5619, eller
f. aman. Odd Arne Rognli, tlf. 5578, email odd-arne.rognli@umb.no

4. Naturlig variasjon for klimatilpasning i Arabidopsis thaliana
Beskrivelse:
Ved å forstå naturlig genetisk variasjon kan vi få kunnskap om adaptive forandringer som er viktige i det naturlige miljøet plantene vokser i, og gi oss grunnlag for å predikere effekter av for eksempel klimaendringer. Arabidopsis er en modellplante som har en stor naturlig utbredelse på den nordlige halvkule. Ingen plantearter er derfor bedre egnet til å studere naturlig variasjon og etablere en molekylær forståelse av klimatilpasning. Dette er nødvendig for å utvikle plantemateriale som er bedre tilpasset de skiftende klimaforholdene som forventes å opptre som følge av den globale oppvarmingen. Resultatene og den kompetansen som bygges opp vil kunne overføres fra modellarten Arabidopsis til viktige norske kulturplanter, og kan nyttes som alternativ til utvikling av genmodifiserte plantesorter.

En unik innsamling av naturlige populasjoner fra de nordligste forekomstene av Arabidopsis i verden er gjennomført. På grunn av den særegne kombinasjonen av daglengde, temperatur og lysklima som finnes i våre nordlige områder vil disse populasjonene inneholde unike alleler for gener som styrer klimatilpasning.

Oppgaven går ut på å studere sekvensvariasjon i genet FLC – et gen som er sentralt i vernaliseringsindusert blomstring.

Prosjekttilknytning:
Oppgaven utføres under FUGE-plattformen NARC – Norwegian Arabidopsis Research Centre der UMB er partner sammen med UiO og NTNU.

Kontakt
Forsker Siri Fjellheim, tlf 5557, eller
f. aman. Odd Arne Rognli, tlf. 5578

5. Betydningen av CONSTANS for blomstringsinduksjon i engsvingel

CONSTANS er et gen som er med på å styre blomstringstid i Arabidopsis thaliana. Genet ser også ut til å være av betydning for blomstringstid i arter i grasfamilien. Vi har funnet at et kromosomområde i engsvingel som utifra sammenligning med genomene til andre arter kan antas å inneholde CONSTANS-lignende gener har en effekt på blomstring i engsvingel.

Oppgaven vil gå ut på å:

- PCR-amplifisere CONSTANS utifra CONSTANS-sekvenser i nært beslekta arter
- Genkartlegge CONSTANS (finne posisjon på genkart)
- Studere sammenheng mellom ekspresjon av CONSTANS og variasjon i hvilket daglengdekrav plantene har for å kunne blomstre
- Evt. finne full-lengde sekvens av CONSTANS og sammenligne ulike alleller.

Veileder: Åshild Ergon (ashild.ergon@umb.no) /Odd Arne Rognli,



Oppdatert: 30.01.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn