Landbruksentomologi: Biologisk kontroll - Bruk av nytteorganismer

IPM

Bruk av biologisk bekjempelse mot skadedyr er økende i landbruket og det er viktig å studere mange aspekter omkring dette tema for at denne bekjempelsesmetoden skal lykkes.

1. Biologisk/integrert bekjempelse av skadedyr i en utvalgt veksthuskultur

Bakgrunn: Biologisk bekjempelse blir mye brukt i veksthusgrønnsaker, men i prydplanter brukes det fremdeles svært mye kjemiske midler. Det er et sterkt ønske i næringen og samfunnet ellers om å redusere bruken av kjemiske midler. I tillegg har det de siste årene blitt en dramatisk reduksjon av tilgangen på kjemiske midler, og det er problemer med insektmiddelresistens. Derfor er det et stort behov for forskning og praktisk utprøving av alternative metoder mot mange skadedyr.

Noen aktuelle oppgaver:
- Biologisk/integrert bekjempelse av a) amerikansk blomstertrips og/eller ferskenbladlus i krysantemum, b) mellus og hærmygg i julestjerne eller c) spinnmidd, trips, bladlus og mjøldogg i roser. Dette er områder med stort behov for forskning og praktiske utprøvinger.
- Studier av samspillet mellom nytteorganismer når det brukes to eller flere nytteorganismer sammen.
- Biologiske studier av en valgt nytteorganisme.
- Virkning av kjemiske midler på nyttedyr. Kunnskap om dette er viktig for å kunne bruke nytteorganismer i integrerte bekjempelsesprogram.
- Fangstplanter til påvisning og bekjempelse av skadedyr.
- Bruk av fangstplanter som bankerplanter i biologisk bekjempelse.

Oppgave: Litteraturgjennomgang for å se hvilke bekjempelsesmetoder som er i bruk i dag i Norge og internasjonalt. Gjøre forsøk med nytteorganismer og/eller prøve ut nytteorganismer for et valgt skadedyr i forsøksveksthusene eller hos en produsent. Lage veiledning for bekjempelse basert på litteratur og forsøk. Utvikling av metode for overvåking av skadedyrsituasjonen.
Oppgaven er faglig tilknyttet prosjektet “Integrert bekjempelse av skadedyr i veksthus og grøntanlegg”. Oppgaven vil være av stor interesse for dyrkere.


Stedlig veileder: Nina Svae Johansen


2. Fenologiske studier av skadedyr- og nyttedyrfauna på utvalgte grøntanleggsplanter.

Bakgrunn: På grøntarealer bør man bruke så lite kjemiske midler som mulig. For å kunne utarbeide veiledning for biologisk og integrert bekjempelse på slike områder må vi ha økt kunnskap om skadedyrene og deres nytteorganismer, og om samspillet mellom disse i deres naturlige miljø.

Oppgave: Velge ut et en skadegjører på en prydplante og kartlegge hvilke naturlige fiender dette skadedyret har, evt. i ulike habitat. Prøve å si noe om i hvor stor grad de bidrar til å kontrollere skadedyrpopulasjonen på stedet. Forsøkene bør helst gå over 2 feltsesonger. Eksempler på aktuelle skadegjørere er f.eks. rosesikade, rotsnutebiller, korsvedbladbille, liljebladbille, bladlus på f.eks. roser, lind, bartrær eller stauder, spinnmidd, lindebladveps, askebladveps, kristornminerflue, skumsikader på stauder, m.fl.


Stedlig veileder: May-Guri Sæthre


3. Biologisk/integrert bekjempelse i planteskolen.

Bakgrunn: Det er svært liten erfaring med biologiske og integrert bekjempelse i norske planteskoler, og det er et ønske fra næringen om mer kunnskap og veiledning på dette området. I planteskolenenes veksthus burde det være gode sjanser for å få biologisk bekjempelse til å lykkes. Mulighetene på friland er mer begrenset, men enkelte organismer bør prøves. I pionerforsøk med integrert bekjempelse i kaldhus i Nederland ble bruken av plantevernmidler vesentlig redusert. Oppgaven er faglig tilknyttet prosjektet “Integrert bekjempelse av skadedyr i veksthus og grøntanlegg” og vil være av stor interesse for dyrkere.

Oppgave: Litteraturgjennomgang for å se hva som brukes av forebyggende tiltak og biologisk/integrert bekjempelse i planteskoler i andre land. Forsøk med nytteorganismer mot utvalgte skadedyr. Se på metoder og rutiner for overvåking. Utarbeidelse av program for integrert bekjempelse. Det er mange aktuelle skadedyr.
Oppgaven er faglig tilknyttet prosjektet “Integrert bekjempelse av skadedyr i veksthus og grøntanlegg”.


Stedlig veileder: May-Guri Sæthre


4. Biologisk kontroll av skademidd i jordbær på friland
Bakgrunn: Spinnmidd og jordbærmidd kan gjøre stor skade i jordbær. I veksthus blir to rovmiddarter (Neoseiulus cucumeris og Phytoseiulus persimilis) brukt til å bekjempe disse skademiddene med godt resultat, og spørsmålet nå er om de også kan brukes utendørs. Ingen av artene regnes å kunne overvintre i Norge, og de må derfor settes ut minst en gang hver sesong. Ved Planteforsk er det i gang forskningsprosjekter på både økologisk og integrert jordbærproduksjon. Oppgaven vil bli knyttet opp mot disse prosjektene, og mot lignende prosjekter i Finland og Sverige.

Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle, etter hvilke interesser studenten har, og hvilket år feltarbeidet skal gjøres. Aktuelle problemstillinger er: Hvordan er overlevelse og spredning av utsatt rovmidd? Vil den spre seg ut av jordbæråkeren og dermed påvirke faunaen andre steder? Hva velger den å spise dersom flere typer byttedyr er til stede? Hva er optimal utsettingsstrategi i norsk klima? Hvordan kan bruken av rovmidd tilpasses andre planteverntiltak i jordbær? Forsøk og registreringer vil foregå på Østlandet, og dekking av eventuelle reiseutgifter kan påregnes.

Stedlig veileder: Nina Trandem

5. Nyttenematoder mot veksthussnutebille (jordbær eller prydplanter) (30 eller 60 studiepoeng)

Bakgrunn: Nyttenematoder finnes på markedet mot veksthussnutebille. Det er behov for forskning på forbedret bruk spesielt på friland.

Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle bl.a.:
-Virkning av norsk-isolerte nyttenematoder mot forskjellige stadier av veksthussnutebille larver. Hovedsakelig lab- og veksthus-forsøk
-Appliseringsmetoder. Hovedsakelig feltforsøk

Stedlig veileder: Solveig Haukeland

6. Biologisk kontroll av gransnutebillen i hogstfelt (60 studiepoeng)

Bakgrunn: I et strategisk institutt program mellom Planteforsk og Skogforsk undersøkes muligheten for bruk av nyttenematoder mot gransnutebillen.

Oppgave: Virkning og spredning an nyttenematoder i stubber på hogstfelt. Hovedsakelig feltforsøk, noe labarbeid

Stedlig veileder: : Solveig Haukeland

7. Nematoder og snegler (Iberiaskogsnegl og åkersnegl) (30 eller 60 studiepoeng)

Bakgrunn: Iberiaskogsnegl er velkjent som et problem i hager, grøntanlegg og for eksempel jordbær de siste årene. Produktet ”Nemaslug” som inneholder nematoden Phasmarhabditis hermaphrodita kan ble aktuelt i fremtidig bruk mot iberiaskogsnegl og åkersnegl.
Oppgave: Virkning av produktet ”Nemaslug” mot iberiaskogsegl og åkersnegl. Labforsøk

Stedlig veileder: Solveig Haukeland

8. Forekomst av nyttenematoder (i jord) i Norge eller i Tropiske områder. (60 studiepoeng)

Bakgrunn: For å øke vår kunnskap om nytteorganismer i jord er det viktig å isolere fra mange forskjellige områder (økosystemer). Funn av nye nyttenematoder er viktig for utviklingen og forbedringen av bruk i biologisk kontroll.

Oppgave Mulighet for oppgave, kan legges opp av student(er)

Stedlig veileder: Solveig Haukeland


9. Sopp som skadedyrmiddel

Bakgrunn: Målet er å utvikle nyttesopp i bekjempelse av skadedyr, plantesykdommer og ugras.

Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle innen skadedyrbekjempelse. Prosjektene har aspekter av innsamling og isolering av sopparter, utvikling av dyrkingsmetoder for soppene, bioassay for effektivitetstesting på skadedyr og utvikling av metoder for praktisk bruk av soppene som skadedyrmiddel. Flaskehalser som formulering og overlevelse i miljø (UV-lys, inntørking, m.m.) skal være i fokus.

Stedlig veileder: Richard Meadow

10. Insektpatogene sopp mot spinnmidd i jordbær

Bakgrunn: Den middpatogene soppen Neozygites floridana kan infisere og drepe spinnmidd, og i et prosjekt ved Bioforsk plantehelse ser vi på mulige metoder for hvordan vi kan bruke denne soppen til biologisk kontroll blant annet i veksthuskulturer. For å kunne finne ut hvilke metoder som kan være aktuelle må vi fremskaffe kunnskap om soppen og spinnmiddens biologi og kunnskap om hvilke forhold som gjør at soppen trives. Dette er aktuelle problemstillinger for en hovedoppgave, og arbeid både i vekthus/ felt og laboratorium kan være aktuelt. Vi har også samarbeidspartnere ved University of São Paulo, Escola Superior de Agricultura "Luiz de Queiroz" (ESALQ) i Brasil. De jobber med ulike spinnmiddarter og biologisk bekjempelse av disse. Det er derfor også aktuelt å gjøre felt/ laboratoriedelen av oppgaven sin der.

Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle. En oppgave kan ikke ta for seg alle problemstillingene nevnt ovenfor, og en nærmere presisering må gjøres ut fra studentens interesser. Forsøk og registreringer i Norge vil foregå på Østlandet og dekking av eventuelle reiseutgifter kan påregnes. Reise og opphold dersom studenten velger forsøksarbeid ved ESALQ i Brasil vil kunne dekkes i følge bestemmelsene til Statens Lånekasse.

Stedlige veiledere: Ingeborg Klingen

11. Biologisk bekjempelse av rotsnutebille i jordbær ved hjelp av nyttesopp

Bakgrunn: Som et alternativ til kjemiske insektmidler undersøkes mulighetene for å oppformere og bruke nyttesopp til biologisk bekjempelse av skadedyr i prosjektet ”Control of Weewils in strawberry production by using plant volatiles and other alternative methods”. Målet er å komme fram til soppisolater som kan være effektive under de dyrkningsforholdene vi har i Norge. Norske isolater fra vår isolatsamling ved Bioforsk Plantehelse vil bli brukt og testet mot andre ferdige formulerte produkter. Tanken at de norske isolatene muligens fungerer bedre ved lavere temperaturer enn isolater brukt i de ferdig formulerte produktene. Viktige problemstillinger vil være: hvor effektive er de isolatene vi har i vår isolatsamling mot viktige norske skadedyr, kan disse soppisolatene lett oppformeres og slippes ut, hvilke dyrkningsmessige eller klimatiske faktorer kan påvirke en effektiv bruk i praksis. Dette er en oppgave som er fin for den som fascineres av biologiske kontrollmetoder, liker å stelle insektkulturer, jobbe på laboratoriet eller i felt og å sette opp biologiske effektivitetsstudier i laboratoriet og/eller i felt.


Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle, og en nærmere presisering må gjøres ut fra studentens interesser. Det blir først og fremst snakk om forsøk på lab. Dekking av materiale og lignende kan påregnes.

Stedlige veiledere: Ingeborg Klingen

12. Nematodepatogene sopp

Bakgrunn: For å kunne utnytte sopp til bekjempelse av nematoder er det nødvendig med grundige undersøkelser av hvilke patogene sopper som finnes, hvor virulente de er og hvilke faktorer som påvirker infeksjon og spredning. To nematodepatogene sopparter er funnet i cystenematoder. Det er ønskelig å studere disse soppene nærmere.

Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle. Det er gode muligheter for tilpassinger i forhold til interesse hos den enkelte student.

Stedlig veileder: Ricardo Holgado/ Christer Magnusson


Oppdatert: 01.01.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn