Akvakultur gir muligheter

Megumi Ota Fog

Vibeke Persson som er masterstudent i akvakultur har nettopp kommet tilbake fra Singapore. Der har hun deltatt på et forskningsprosjekt om Tilapiafisk. – Jeg kunne tenke meg å jobbe innen U-hjelp, sier Vibeke.

Tilapia er en ukjent fisk for oss i Norge, men i verdenssammenheng er den stor og den oppdrettsfisken som øker mest i produksjon. Dessuten vokser den fort og spiser lite. Daglig metter Tilapia tusener av fattige verden over.

Akvakulturstudiet er spennende og alsidig, mener Vibeke Persson. Foto: Håkon Sparre

1. Hva går prosjektet ditt ut på?
Jeg skal sammenlikne to linjer av Tilapia som selskapet Genomar ASA avler på. Den ene linjen er selektert for salttoleranse, mens den andre ikke er det.. Nile-Tilapia er opprinnelig en ferskvannsfisk, men den er en av Tilapia-arten som har høyest vekst, og derfor er det også ønskelig å drive oppdrett i brakkvann av denne arten.

Det jeg skal gjøre er å se om linjen med høyere salttoleranse vokser raskere i brakkvann- og saltvannsmiljø enn den tradisjonelle Nile-Tilapiaen som tidligere er selektert bl.a. for vekst. Hvis linjen vokser raskere, skal vi se hvorfor den vokser raskere. Dette kan skyldes bl.a. på grunn av at fiskene utvikler flere eller større kloridceller i gjellene. Kloridceller er store spesialiserte celler i gjellene som pumper saltene ut av kroppen for å unngå forgiftning av for mye salt i blodet.

Det skal jeg se på ved å undersøke cellene i lysmikroskop.

Tilapia metter mange fattige i verden. Foto: Vibeke Persson

2. Hvorfor Tilapia?
Tilapia er en viktig art i verden i oppdrettssammenheng. Det er en fiskeart som er langt nede i næringskjeden og det er derfor mulig å drive en bærekraftig produksjon. De er herbivore (planteetende), det vil si vi kan bruke planteoljer i fôrene istedenfor fiskeoljer og fiskemel som både er dyrt og er en begrenset ressurs. Tilapia-arten er også hardfør, rimelig og enkel å oppdrette som bidrar med sunt protein.

Noe av det jeg kunne tenke meg å jobbe med er bistandsarbeid og da er det bra å kunne litt om Tilapia.

3. Hva har det vært mest spennende ved ditt opphold i Singapore?
I løpet av oppholdet mitt i Singapore som var på 10 dager, har jeg lært å arbeide ved et stamfisk- og klekkerianlegg for Tilapia. Jeg har fått vært med på praktisk arbeid som fôring av stamfisk, rensing og desinfisering av egg-inkubatorer, sortere og plukke ut død yngel. En intensiv arbeidsoppgave jeg hadde var å samle egg fra hunnene i dammen. Tilapia-hunnene bærer eggene i munnen og vi må åpne munnen og føre vannet over gjellelokkene for å samle disse. En hunn kan ha egg hver 3 .uke, i gjennomsnitt 300 egg pr. gang.

Vibeke Persson i arbeid på forsøksstasjonen i Singapore. Foto: Vibeke Persson

4. Hva har du lært av prosjektet som kan være nyttig i senere jobbsammenheng?
Rent fagmessig har jeg lært å planlegge og å sette i gang et forsøk med mye ansvar. Etter hvert skal jeg også bearbeide og tolke resultatene til oppgaven min.
Oppholdet i Singapore har gitt meg innsikt i å jobbe på et kommersielt anlegg og å jobbe i en annen type kultur internasjonalt, og dette tror jeg kan være en god erfaring å ha med seg.

5. Hvorfor vil du anbefale andre å studere Akvakultur?
Akvakulturstudie er spennende og allsidig! Det er mange arbeidsplasser i Norge og ikke minst mulighet for å jobbe internasjonalt. Jeg opplevde i Singapore at kompetanse på oppdrett er ønskelig og etterspurt i store deler av verden. F.eks var 50 % av de ansatte på det anlegget jeg besøkte fra land utenfor Singapore.
Norge satser stort innen akvakultur, og fagfelt innen avl og ernæring har lang tradisjon og spesielt sterkt representert ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på Ås.


Oppdatert: 06.03.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn