Sammendrag, Siv Remberg

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Arbeidet med denne avhandlingen ble utført ved Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i årene 2000-2006. Deler av arbeidet ble gjennomført i samarbeid med Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo, samt Norsk Institutt for Næringsmiddelforskning (Matforsk AS). Arbeidet har delvis vært finansiert av prosjektene ”Bioaktive stoffer i frukt og grønnsaker og deres evne til å regulere sykdomsrelaterte gener” (NFR132840/300, 2000-2002)og ”Bioaktive fytokjemikalier (flavonoider) i frukt og grønnsaker: Lagring, prosessering og hurtige, sensorbaserte analysemetoder” NFR146579/140, 2002-2006).

Formålet med dette arbeidet, var å undersøke mulige påvikninger av kjølelagring ved normal og kontrollert atmosfære på ulike kvalitetsegenskaper i frukt- og bærsorter dyrket ved UMB. Frukt- og bær fra forsøksfeltene ved UMB (59º 40’N) ble brukt til lagrings- og sortsforsøk for å se på antioksidantaktivitet samt andre kvalitetsegenskaper, og hvordan disse ble påvirket av ulike behandlinger.

Kvalitetsparameterne som ble undersøkt i både bær og epler var: Oppløst tørrstoff, titrerbar syre, sukker/syre-forhold, pH, farge, fasthet, L- askorbinsyre (vitamin C), antioksidantaktivitet (Ferric Reducing Ability of Plasma (FRAP) og Oxygen Radical Absorbance Capacity (ORAC) metodene) og fenolforbindelser (klorgensyre, epicatechin, proCyanidin B1 og B2, phloridzin, quercetin 3-galaktosid og cyanidin 3-galaktosid).

Sorter av hageblåbær;Ama’, ‘Berkeley’, ‘Bluechip’, ‘Bluecrop’, ‘Bluejay’, ‘Bluetta’, ‘Duke’, ‘Earliblue’, ‘Goldtraube’, ‘Hardyblue’, ‘Heerma’, ‘Nui’, ‘Patriot’, ‘Puru’, ‘Putte’, ‘Reka’, ‘Spartan’, ‘Sunrise’ og ‘Toro’), bringebær; (‘Algonquin’, ‘Frosta’, ‘Glen Ample’, ‘Tambar’, ‘Tea’, ‘Tulameen’ og ‘Veten’),
og solbær; (Ben Alder’, ’Ben Nevis’, ’Ben Tirran’, ’Ben Tron’, ’Hedda’, ’Håkon’ og ’Kristin’) ble analysert for ulike kvalitetsegenskaper.

Det ble observert store variasjoner innen antioksidantaktivitet, bærvekt, farge og innhold av vitamin C mellom de ulike bærartene og -sortene. Solbær hadde høyest antioksidantaktivitet og høyere innhold av vitamin C enn blåbær og bringebær. Den største variasjonen i antioksidantaktivitet ble observert mellom sorter av hageblåbær, hvor mindre bær hadde
høyere antioksidantaktivitet enn store bær.

Hageblåbærsortene ‘Bluecrop’, ‘Hardyblue’, ‘Patriot’, ‘Putte’ og ‘Aron’ ble lagret i kjølelager i normal og kontrollert atmosfære (10% O2 og 10% CO2) ved 1 ºC og 8 ºC. Det ble analysert for ulike kvalitetsegenskaper ved høsting og etter 4 ukers lagring. Det viste seg at alle sortene var forskjellige i kvalitetsegenskapene som ble målt. Det ble funnet signifikant høyere antioksidantaktivitet i ‘Putte’, ‘Aron’ og ‘Hardyblue’, og signifikant lavere verdier i ’Bluecrop’ ved høsting. Under fire ukers lagring gikk antioksidantaktiviteten betydelig ned. Minst var nedgangen i blåbær lagret ved 1 ºC og normal atmosfære, enn lagring ved 8 ºC og kontrollert atmosfære.

For å prøve å finne en rask og enkel metode for å kunne forutsi antioksidantaktiviteten ikke destruktivt i hageblåbærsortene ‘Bluecrop’, ‘Hardyblue’, ‘Patriot’, ‘Putte’ og ‘Aron’, ble
antioksidantaktiviteten målt i bærprøver i tillegg til ulike fysiske målinger utført på bilder av skannete, kuttede hageblåbær. Resultatene ble brukt til å lage en modell for å kunne forutsi antioksidantaktiviteten i hageblåbær uten å destruere bærene. Det viste seg at modellen passet godt til 4 av de 5 undersøkte sortene, og at bærvekten og/eller målinger av bærdiameter alene var nok til å forutsi antioksidantaktiviteten i tilnærmet runde bær. Det ble også funnet at bærvekten og antioksidantaktiviteten var negativt korrelert, dvs. at mindre bær hadde høyere antioksidantaktivitet enn store bær.

Analyser av antioksidantaktivitet, fenolforbindelser, og andre kvalitetsegenskaper i eplesortene ’Aroma’ og ’Summerred’, ble utført ved høsting og etter hhv. ~20 og 17 ukers kjølelagring i normal og kontrollert atmosfære (’Aroma’; 1.5-2.5% O2 + 1.5-2.5% CO2, ’Summerred’; 1.0-1.5% O2 + 1.0-1.5% CO2) ved 1 ºC for ’Aroma’ og 1 ºC samt 5 ºC for ’Summerred’. Etter kjølelagring i normal og kontrollert atmosfære, ble eplene etterlagret ved 20 ºC i 1 uke og deretter analysert butikksimulering). Både atmosfære og temperatur under lagringen viste seg å ha effekt på mange av kvalitetsegenskapene, som ble målt. Epler av sorten ’Summerred’ lagret ved 1 ºC og kontrollert atmosfære, viste seg å beholde den gode kvaliteten gjennom lagringsperioden bedre enn lagring ved 5 ºC og normal atmosfære, og det viste seg, at temperatur hadde større betydning enn atmosfære. Klorogensyre var den dominerende fenolforbindelsen i både eplekjøtt og -skinn i ’Summerred’, og innholdet av klorogensyre ble påvirket av både lagringstemperatur og – atmosfære, med høyest innhold i epler lagret ved 1 ºC og normal atmosfære. Antioksidantaktiviteten og summen av flavonoider i ’Summerred’ ble ikke påvirket av temperatur eller atmosfære under lagring. Hos ’Aroma’ økte innholdet av klorogensyre, mens innholdet av quercetin 3-galaktosid og antioksidantaktivitet, målt som FRAP, gikk signifikant ned under lagring. Både antioksidantaktivitet målt som ORAC og resten av fenolforbindelsene viste seg å være relativt stabile under lagring, og lagringsatmosfære hadde ingen innvirkning på disse. Alt i alt var nedgangen mindre under lagring ved lav temperatur og i kontrollert atmosfære for ’Aroma’ og ’Summerred’ enn lagring ved høyere temperatur og normal atmosfære.

Remberg, S. F. 2006. ”Studies of antioxidant activity in fruits and berries. Effects of cultivars and postharvest conditions”. Norwegian University of Life Sciences, Ås, Norway. Doctor of philosophy (PhD) thesis 11, 9ISSN 1503-1667, ISBN 82-575-0705-.




Oppdatert: 01.06.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn