Klimagasser og global oppvarming

Insitutt for plante- og miljøvitenskap

Fredag den 3 . november 2006 forsvarte Pål Tore Mørkved sin doktoravhandling: ”Environmental controls of terrestrial N2O sources”.

Pål Tore Mørkved har med sitt doktorarbeid bidratt til mer kunnskap om årsakene til utslipp av klimagasser fra landbruket. Foto: Even Bratberg

Han foreleste først over oppgitt emne: “Use of stable isotopes in the study of global changes: an introduction exemplified by achievements and pitfalls” og så orienterte om sitt vitenskapelige arbeid.

Veiledere
Veiledere for doktorgradsstudiet har vært:
Professor Lars Bakken, Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og
forsker Peter Dörsch, IPM, UMB.

Sensurkomite
Sensurkomiteen som har vurdert avhandlingen er:
Professor Ken Killham, University of Aberdeen, Skottland,
professor Miloslav Šimek, University of South Bohemia, The Czech Republic og
førsteamanuensis Marina A. Bleken, IPM, UMB


Pål Tore Mørkved
Pål Tore Mørkved (32) er fra Overhalla i Nord Trøndelag. Han tok cand. agric. med hovedoppgave jordmikrobiologi i 1998, studieretning jord- vann- og plantefag ved Norges Landbrukshøgskole (nå UMB). Han har vært en periode ved kjemisk institutt, NTNU, før han begynte som stipendiat på Institutt for Energiteknikk (IFE) i 2000. Han har jobbet der siden, og har samtidig vært tilknyttet IPM, UMB som doktorstudent.

Litt om temaet:
Global oppvarming på grunn av økende utslipp av klimagasser er vårt største miljøproblem. Som den tredje viktigste klimagassen, etter CO2 og metan, kommer lystgass (N2O). Den er en del av nitrogenkretsløpet i naturen hvor landbruket er en viktig bidragsyter. Doktorgradsarbeidet til Pål Tore Mørkved handler om hvilke faktorer som regulerer produksjonen av lystgass

Den økende bruk av nitrogengjødsel i landbruket, kloakkutslipp og NOx utslipp fra forbrenning har økt den menneskeskapte N-tilførselen til miljøet dramatisk. Nitrogenet blir tatt opp og brukt av planter og mikroorganismer og gjennom nitrifikasjon og denitrifikasjon går nitrogen tilbake til atmosfæren hovedsaklig som N2. Men det dannes også lystgass (N2O) i denne prosessen. Utslippet av denne klimagassen er økende og utgjør nå 4-5 % (i CO2 –ekvivalenter) av det totale menneskeskapte utslipp av klimagasser i Norge. Dette er bekymringsfullt fordi lystgass bidrar til global oppvarming og nedbryting av ozon i stratosfæren.

Tiltak mot utslipp av lystgass (N2O) forutsetter bedre kunnskap om de faktorene som regulerer den mikrobielle produksjonen av N2O i jorda. Pål Tore Mørkved har undersøkt en rekke forhold som påvirker N2O produksjon i landbruksjord. Resultatene viser betydningen av jordens surhetsgrad, fryse/tineprosesser og utformingen av våtmarker og fangdammer som brukes til rensing av kloakk og avrenning fra landbruket. Resultatene vil få konsekvenser for de modellene som brukes for å beregne utslipp av lystgass og ikke minst for endringer/tiltak landbruket kan gjøre for å redusere utslippene av N2O.

For mer informasjon kontakt:
Pål Tore Mørkved, mobil 928 35 929 E-post: paltm@ife.no
Lars Bakken, tlf 64 94 55 30 E-post: lars.bakken@umb.no



Oppdatert: 05.02.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn