Faggruppe: Miljøkjemi

Faggruppeleder: Professor Brit Salbu

Forvalting av miljøforurensning har fått en økende nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Kompetanse for vurdering av helsefare og miljørisiko ved eksponering for miljøforurensninger er etterspurt.

H

Partikkel

elsefaren i en befolkning vil være avhengig av eksponeringsgrad (hvor mye, hvor lenge, hvor ofte, hvor mange) og av forurensningens helseskadelige potensiale (giftighet). Et forurensende stoff er ikke nødvendigvis en miljøgift, og en miljøgift trenger nødvendigvis ikke være en fare for human helse. Et forurensende stoff er et stoff som ved menneskelig aktivitet er tilført naturen slik at de finnes i konsentrasjoner høyere enn det naturlige bakgrunnsnivået. En miljøgift er et stoff som ved spredning kan føre til utilsiktet skadevirkning i naturen, på menneske, dyr, planter eller materialer.

Innen fagområdet Miljøkjemi studeres kjemisk sammensetning, kjemiske reaksjoner og transport i naturen. Faggruppe miljøkjemi ved IPM arbeider med sporgrunnstoffer, radionuklider og organiske forbindelser og studerer hvordan disse oppfører seg i naturen med hensyn til kilder, prosesser, biologisk opptak og respons i ulike organismer. For å vurdere kort- og langtidskonsekvenser av miljøgifter i naturen, er det nødvendig med grunnleggende kunnskaper om:

Kilder til forurensning, både gamle kilder, pågående kilder og potensielle kilder

Kildeterm (konsentrasjoner, isotop-forhold, tilstandsformer)

Mobilitet, transport og biotilgjengelighet i ulike økosystemer

Biologisk opptak og akkumulering.

Dose - effekt relasjoner

Risikovurdering inkludert etisk evaluering

Tiltak

Kildebeskrivelse er en viktig hjørnestein innen miljøkjemi fordi eventuelle konsekvenser for miljøet kan være svært avhengig av spesifikke karakteristiske kjemiske og fysiske egenskaper til forurensningene, avhengig av kilde.

For å måle miljøforurensning i lave konsentrasjoner må vi ha solid kunnskap i analytisk kjemi (bestemmelse av uorganiske og organiske stoffer) eller analytisk radiokjemi (kjemisk separasjon og bestemmesle av radioaktive stoffer). For å undersøke mulige biologiske responser må vi også ha god biologisk kunnskap. Siden IPM/ Faggruppe Miljøkjemi er tverrfaglig sammensatt og disponerer moderne analytisk utstyr kan vi tilby meget interessante Masteroppgaver både innen analytisk kjemi, miljøkjemi og radiokjemi. Masteroppgavene er som regel tilknyttet nasjonale eller internasjonale forskningsprosjekter og dette gir studenter en mulighet til å bygge nettverk mot forskningsmiljøer utenfor UMB.

Selv om Faggruppe Miljøkjemi har en moderne utstyrspark (for eksempel ICP-MS og IRMS) og analytiske metoder for å bestemme forurensninger (konsentrasjoner), kildekarakterisitikk, overføring i miljøet, biologisk opptak og også respons i ulike organismer er det nødvendig med et nasjonalt/internasjonalt samarbeid for å få utført alle nødvendige analyser. Spesielt kan nevnes samarbeid ved bruk av AMS (akselerator

Atombombe

massespektrometri) ved det nasjonale universitetet i Australia, Uppsala Universitet i Sverige og Institute for Particle Physics i Zürich. Massespektrometri gir f. eks. informasjon om isotopforhold som kan benyttes til ”fingeravtrykk” for kildeidentifisering og følge forurensningene spesifikt ved overføringer, biologisk opptak og effekter i miljøet. Faggruppen har også et tett samarbeid med ESRF i Grenoble og Hasylab i Tyskland hvor vi ved hjelp av synkrotron-baserte mikroteknikker studerer partikkelstruktur, da kolloider og partikler med varierende størrelse alltid er tilstedet i nedfall og utslipp. Ved hjelp av µ-X-ray tomografi kan tredimensjonale bilder av individuelle partikler konstrueres.

Eksperimenter knyttet til biologiske effekter kan enten utføres ved IPM/ Faggruppe Miljøkjemi, ved gamma anlegget ved UMB, ved spesial - laboratorium i Fiskefjøset eller ved NIVAs forskningstasjon på Solbergstrand.



Oppdatert: 01.10.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn