Digital opphavsrett - Norge i utakt med EU?

Trond Solem

Den digitale revolusjonen har ført til nye problemstillinger innen opphavsrett. Universitetslektor Steinar Taubøll har i det siste belyst fagområdet med tre publiserte vitenskapelige artikler. Blant annet stiller han spørsmålet om norske databaseregler er i utakt med EU-reglene. Signalene fra Brüssel kan gi nordiske lovendringer.

Universitetslektor Steinar Taubøll har de siste 2-3 månedene fått publisert tre vitenskapelige artikler på området digital opphavsrett.

Steinar Taubøll belyser nye problemstillinger som følger av digitaliseringen. Foto: Håkon Sparre

I siste nummer av Nordisk Immaterielt Rättsskydd (NIR) kan du lese artikkelen "Kan geografisk informasjon vernes av opphavsrett?".

I tidsskriftet Kart og Plan finner man den fagfellevurderte artikkelen "Kravet om «vesentlig investering» i åndsverkloven § 43 – det sentrale vilkår for rettslig vern av geografisk informasjon".

Taubøll har forøvrig skrevet bok om kart og digital opphavsrett. Les omtale på Forskning.no

Rettsutviklingen på databasefeltet
Rettslig vern av databaser er tema for den fagfellevurderte artikkelen i Lov og rett (vol. 45, 8-9, 2006 s.531-548): "Vilkårene for databasevern i åndsverkloven § 43 - Har det norske antallsvilkåret selvstendig betydning etter nyere rettsutvikling i EU?"

Om bakgrunnen for denne artikkelen forklarer Taubøll:

Reglene er generelle, og spenner over så ulike ting som så ulike ting som telefonkataloger, kart, veddeløpsresultater og samlinger av genetisk informasjon. Det har vært en god del usikkerhet i markedet om hvilke rettigheter som tilfaller en databaseprodusent. Etter at åndsverkloven § 43 ble endret i 1999 har Norge operert med to ulike veier til å oppnå rettslig beskyttelse.

Tidligere var det et spørsmål om antall opplysninger som var samlet. De nye reglene kom på grunn av et EU-direktiv, og gikk ut på at produsenten måtte ha gjort en vesentlig investering i å etablere databasen. Hva som konkret lå i dette ble mer avklart etter at EF-domstolen ganske nylig avsa fire dommer om tolkningen av databasedirektivet. Dette er dommer vi nordmenn må forholde oss til i fremtiden. Det trekkes opp grenser for hvilke investeringer som er relevante i forhold til rettsbeskyttelse.

Produsentenes rettigheter er helt uavhengig av rettigheter til innholdet i databasen. Det som teller er hva slags investeringer som er gjort i å sammenstille data. Situasjonen er nå at den gamle norske antallsregelen ikke lenger er i takt med EU-reglene.

Skarp tone fra Brüssel
Dette er ikke helt ulikt situasjonen for digital kopiering av musikk. I begge tilfellene har Norge fått kjeft fra Brüssel for at vi ikke er helt i harmoni med EU, men når det gjelder databasene er vi i selskap med de andre nordiske landene. På opphavsrettens område har vi nemlig hatt like regler i mange år. Det er mulig at de nordiske landene nå må gjøre nye justeringer i sine åndsverklover.



Oppdatert: 25.01.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn