Norsk-indisk samarbeid kartlegger fordøyelse av melkeproteiner hos mennesker

Hilde Almås

Mens ulike eksperter i inn- og utland diskuterer heftig hvor vidt fett eller karbohydrater er uheldig for kroppen, ser de aller fleste ut til å være enige i at rikelig med protein er viktig
enten man skal slanke seg, bygge opp muskler, eller rett og slett bare holde et sundt hverdags kosthold. For uten fisk og kjøtt er melk en av de aller viktigste proteinkildene, og nyere forskning viser at proteinene i melk også kan gi deg gunstige bieffekter i tillegg til det rent ernæringsmessige.

Norsk-indisk samarbeid kartlegger fordøyelse av melkeproteiner hos mennesker

Ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges Lansbruks Høgskole er det nå innledet et samarbeid med Central Food Technological Institute i India, som for øvrig er det landet i verden som produserer mest melk. Samarbeidet er i første omgang et treårig prosjekt for NORAD, der man ser på hvordan proteinene i melk brytes ned ved hjelp av ulike typer enzymer i det menneskelige fordøyelses-systemet. Kort forklart kuttes proteinkjedene av ulike enzymer som skilles ut i kroppen, først og fremst pepsin i magesekken, samt trypsin og chymotrypsin i tolvfingertarmen. Proteinene brytes ned til peptider og mindre bestanddeler, noe som gjør at sammensetningen av proteinene fra kosten endres kontinuerlig etter at maten er spist. I prosjektet er det tatt sikte på å studere både effekten av ku- og geitmelk, og ved bruk av ekte magesaft fra pasienter har det vært mulig å studere hva som skjer etter at proteinmåltidet er inntatt.

Melkeproteiner deles normalt sett opp i to hovedgrupper; kasein (80%) og myseprotein (20%). I dette prosjektet har man hatt hovedfokus på mysedelen, som består av blant annet -laktoglobulin, -laktalbumin, immunoglobuliner, serum albumin og laktoferrin. Den nøyaktige sammensetningen er litt forskjellig i ku og geit, og den vil i tillegg variere med hensyn på blant annet art, klima, fôr og syklus i forhold til fødsel. Flere av komponentene i mysen innehar såkalte bioaktive komponenter, det vil si at de kan ha en positiv biologisk innvirkning på den menneskelige organsimen. Eksempler på denne typen effekter hos myse er antibakterielle egenskaper, f.eks mot tarmbakterien E.coli som kan gi opphav til diare, og mot andre patogene bakterier som f.eks Bacillus cereus. Enkelte av myseproteinene gir også motstand mot virus, samt at de innehar en evne til å påvirke enzymet ACE ( Angiotensin Converting Enzyme) i kroppen slik at man får en senkning av blodtrykket.

Målet med dette prosjektet er i første omgang å kartlegge hva som skjer gjennom fordøyelsen av myseproteinene i det humane fordøyelses-systemet, og studere hvordan dette påvirker de bioaktive egenskapene til proteinene. Store komponenter vil brytes ned, og nye mindre forbindelser vil dannes. Dette kan gi grunnlag både for at ulike typer bioaktivitet kan forsvinne og fremkomme som følge av fordøyelsen. Poenget er at den positive effekten fortsatt må være til stede når proteinfragmentet blir tatt opp i kroppen.

Myseprotein er stort sett et biprodukt fra osteproduksjon, men har et høyt innhold av essensielle aminosyrer i tillegg til flere viktige mineraler og vitaminer. På lang sikt er derfor målet å utnytte noe av mysen til å produsere funksjonelle matvarer med både høy næringsverdi og andre positive multifunksjonelle bioaktive egenskaper i tillegg.

For mere info ta kontakt med Hilde Almås eller Gerd Vegarud

Oppdatert: 25.04.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn