Master - Landskapsarkitektur

Studieavdelingen

Hvorfor studere landskapsarkitektur?
• Landskapsarkitektene spiller en viktig rolle i forbindelse med planlegging av boligområder, parker, byrom, veganlegg, kirkegårder, friluftsliv og hageanlegg.
• Omgivelsene våre skal utformes og forvaltes slik at menneskene skal trives og fungere best mulig.
• Dersom du har interesse for mennesker og naturen og liker å jobbe med tegning og formgivning bør du vurdere å utdanne deg til Landskapsarkitekt.

Foto: Håkon Sparre

Hva blir jeg?
Landskapsarkitekter arbeider på rene landskapsarkitektkontorer eller i tverrfaglig arkitekt- ogrådgivingsbedrifter. Mange arbeider også i offentlig virksomhet, f.eks Statens vegvesen, Miljøverndepartement, Husbanken og kommune.

Hva studerer jeg?
Landskapsarkitektens arbeidsfelt er å forme og forvalte gode, funksjonelle og miljøvennlige omgivelser. De tre hovedpilarene i faget er kunnskap om og interesse for natur, form og mennesker. Omgivelsene former våre vaner, landskapsarkitekten former omgivelsene.

Oppgavene, som student og i yrkespraksis, spenner fra oversikts- til detaljplanlegging, fra den overordnede landskapsform til byens gater, torg og parker. Viktige oppgaver er planlegging av gode bolig- og friområder, kirkegårder, anlegg for lek, idrett og rekreasjon.

Andre arbeidsområder er utforming av landskapet i forbindelse med industribygging, grustak, steinbrudd, vannkraft- og veganlegg. Forvaltning og utvikling av vårt kulturlandskap er en sentral del innen landskapsarkitektur. Mange studenter velger å ta deler av utdannelsen ved andre læresteder både i Norge og i andre land.

Oppbygging av studiet:
De to første årene av studiet gir deg en basisinnføring i hva landskapsarkitektfaget går ut på. De siste 3 årene innebærer stor valgfrihet og fleksibilitet. Du kan spesialisere deg gjennom å velge mellom tre fagprofiler. De tre fagprofilene er:
1. Design og detaljprosjektering.
Spesialiseringen er rettet mot formgiving av grøntanlegg. Det kreves at studentene er motiverte for å arbeide med formgivingsaspekter på detaljnivå, og det legges stor vekt på formgivingskompetanse.

Videre må studentene ha interesse for å arbeide kreativt både med funksjon og form og ikke minst oppnå materialforståelse.

2. Overordnet landskapsplanlegging legger vekt på formgiving og utvikling av landskapet på et overordnet nivå kommunalt og regionalt. Studentene som velger denne retningen må interessere seg for formgiving, men på et mer overordnet nivå i forbindelse med by forming, urbanisme eller eventuelt i retning av mer rural planlegging, der landskapet som ressurs for utvikling av næring og småsteder på landsbygda er sentralt. Det legges vekt på å ivareta ulike aktørers behov og interesser med landskapet i fokus. Strategisk tenking er viktig her.

3. Grøntanleggs- og landskapsforvaltning er rettet mot grøntanleggsforvaltning for statlige, regionale, kommunale og andre store eiendomsbesittere. Kandidater kan også arbeide på tilbyder/beregnersiden i landskapsarkitekt – og anleggsgartnerbedrifter.

Gjennomføringsaspektene står sentralt ved retningen, og spesialiseringen gir grunnlag for mellom- og lederstillinger på feltet.


Opptakskrav:
Generell studiekompetanse. Det tas opp 40 studenter pr. år.

Opptak til høyere årstrinn
Søkere som ikke oppfyller kravene til opptak til 4. studieår på de 5-årige studieprogrammene som leder fram til mastergrad, kan søke om opptak til grunnstudiene etter retningslinjer som gjelder for dette. Disse kan søke om fritak fra enkelte emner og på dette grunnlag bli flyttet i årstrinn.

Er du i tvil om du fyller kravene, søk både høgere årstrinn og 1. studieår.

Vite mer?
• Informasjon om opptak, spørsmål om studiene ved UMB, boliger mm.:
Studentenes Informasjons Torg, Postboks 5003, 1432 Ås, tlf: 64 96 61 00, e-post
• www.umb.no
• Faglige spørsmål og valg av emner mm.:
Studieveileder: Monica Vestvik, tlf.: 64 96 53 53, e-post eller Anne Svinddal, e-post.

Oppdatert: 29.12.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn