God kjemi

Trond Solem

Sist torsdag og fredag ble det god kjemi mellom forskere og 150 elever fra Ås ungdomsskole. Det boblet, brant og frøs til is på et blunk under fagdagen i kjemi på Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM)

- Vi er omgitt og sammensatt av kjemi, sa professor Yngve Stenstrøm til elevene.

Professor Yngve Stenstrøm er ”trollmann” med stoffene. Foto: Håkon Sparre

Professoren viste hvordan det kan skje underlige ting ved å blande tilsynelatende uskyldige stoffer. En kolbe med druesukker-sammensetning forvandlet seg fra gult til blå på et blunk, bare fordi oksygen ble sluppet inn. Verre gikk det med noen soppsporer som brant opp med en gang de ble kastet opp i lufta, også på grunn av oksygen. Ikke noe problem å lage action på en kjemilabb.

Pugge-og fasitfag?
Det skrives og snakkes svært mye for tiden om krisen for realfagene i skolen. Det er kanskje lurt å prate litt med dem det gjelder.
- Kjemi er et vanskelig puggefag, men det er morsomt å se på, var elevene Greta Brynildsen og Mette Hvidsten enige om. Realfag på videregående stod ikke på ønskelista for noen av dem.

- Når våre lærerstudenter er ute og møter elevholdninger til naturfag og teknologi, får de ofte høre at dette er ”pugge-og fasitfag”, bekrefter førsteamanuensis Edvin Østergaard som driver med lærerutdanning på UMB.

- Vi må gjøre noe med holdningene til faget og kvaliteten på undervisningen, fortsetter han og påpeker at i samfunnsfagene har det i økende grad blitt stimulert til resonnering og selvstendig tenkning.
- Det er ingenting i veien for at det kan arbeides med kritisk tenkning og refleksjon også i naturfaget, understreker Østergaard.

Kriminaletterforsking og smugtitting

Kenneth Arnesen lærer å lese brev gjennom konvolutten Foto: Håkon Sparre

Ikke pugging men praktiske, visuelle eksempler og elevforsøk var oppskriften for den timen hver gruppe fikk.
- I forhold til hvor mange som velger realfag på videregående var vi overrasket over hvor engasjerte mange ble, sier forskeren Anne Gravdahl. Hun hadde pønsket ut oppgaver som viste hva kjemi kan brukes til.

- Nå kan dere få leke kriminaletterforskere. Akkurat som dem skal dere få frem usynlige fingeravtrykk ved hjelp av jod, sa hun.
Andre lærte noe som snarere er lovbrudd, i hvert fall etisk sett. Et par drypp av det svært brannfarlige stoffet heksan på konvolutten, og vips så kan man lese andres brev. Utført under forsvarlige forhold i et skap med luftavtrekk og med hansker på, må vite.

Surt og veldig, veldig kaldt
Hvor lett er egentlig Pepsi lett? Veldig lett viste det seg. Da en boks med den vanlige sukker-drikken ble sluppet i vann, sank den som en sten. Pepsi maxi derimot fløt som en propp.
- Det kommer av at de kunstige søtningsstoffene som blir brukt er 300 ganger lettere enn vanlig sukker, og derfor trengs det så lite av det, sa professor Stenstrøm.

Hva er surest av juice og cola? Elevene finner svaret selv. Foto: Håkon Sparre

Og hva er surest av cola, juice eller eddik? En gjettelek på flere av våre kjente drikker ga gode resultater for elevene, etter at de hadde lært å måle PH-verdien med avanserte måle-apparater.

Samtidig som vinteren kom tilbake til Follo ble det ikke bare surt men 200 grader kaldt i Bioteknologibygningen på Ås. Men ingen frøs til is, det er bare at så kaldt er faktisk flytende nitrogen. Professoren fikk en myk plastslange til å fryse til is på et sekund eller to, og knuste det deretter som glass. Innimellom demonstrasjonene kom han med spørsmål.

- I alle gruppene var det alltid en eller annen som var smart nok til å vite svaret, sa han tilslutt.


Oppdatert: 24.01.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn