Nedbrytning av plantevernmidler i jord under norske klimaforhold
Institutt for plante- og miljøvitenskap
Cand. Agric. Marianne Stenrød forsvarte sin Dr. scient avhandling: ”Effects of pedo-climatic conditions on the degradation of glyphosate”
 Marianne Stenrød |
Fredag den 28. januar forsvarte Cand. Agric. Marianne Stenrød sin Dr. scient avhandling: ”Effects of pedo-climatic conditions on the degradation of glyphosate” (Effekt av klima på nedbrytning av glyfosat i jord).
Hun foreleste først over oppgitt emne: ”Pesticider i norske vannforekomster. Betydning av ulike transportmekanismer for spredning av pesticider under ulike drifts- og klimaforhold; kunnskapsstatus og kunnskapsbehov. Hvordan bruker vi slik kunnskap til å utvikle tiltak som reduserer spredning? Pesticidene MCPA, mekoprop, glyfosat, metribuzin, propikonazol og klorfenvinfos kan anvendes for å belyse problemstillingen.” og deretter orienterte om sitt vitenskapelige arbeide.
Veiledere:
Veileder for doktorgradsstudiet har vært
Professor Ole Martin Eklo, Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, og Planteforsk Plantevernet med
Assistant professor Marie-Paule Charnay, INRA, Grignon, Frankrike som assisterende veileder.
Sensurkomite:
Komiteen som har vurdert avhandlingen er:
Forsker Roar Linjordet, Jordforsk
Prof. emeritus Arne Helweg, Sorøe, Danmark
Professor Gunhild Riise, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB
Marianne Stenrød:
Marianne Stenrød er fra Borge i Fredrikstad kommune, og er nå bosatt i Rygge. Hun tok eksamen ved Norges Landbrukshøgskole på Ås (nå: Universitetet for miljø- og biovitenskap) i 1997, med hovedoppgave innen jordmikrobiologi ved studieretning for jord- og vannfag. Fra 2001 til 2004 har hun vært stipendiat ved Planteforsk Plantevernet og tilknyttet det strategiske instituttprogrammet ”Plantevernmidler i miljøet” ved Planteforsk Plantevernet, finansiert av Norges forskningsråd. I avhandlingen presenterer hun resultater hun og hennes medarbeidere har oppnådd i perioden 2001-2004. Etter fullført doktorgradsutdanning fortsette å jobbe som forsker ved Planteforsk Plantevernet.
Litt om temaet:
For å møte stadige krav om økt produktivitet innen landbruket, tyr vi ofte til økt bruk av eksterne innsatsfaktorer som kunstgjødsel og plantevernmidler. I det lange løp kan dette føre til en overbelastning av jordas selvrensningsevne. Vårt kalde klima gir ugunstige forhold for nedbrytning av restkonsentrasjoner av plantevernmidler i jord, og vil være en viktig årsak til funn av rester av plantevernmidler ved prøvetaking av vannkilder. Lave temperaturer og fryse-tine prosesser i jord er viktige aspekter ved norsk klima, og effekten av slike klimaforhold på nedbrytningen av ugrasmiddelet glyfosat i jord er derfor undersøkt.
Resultatene viser at glyfosat brytes ned via mikrobielle prosesser i jord, og at temperatur er en viktig regulerende faktor. Den mikrobielle aktiviteten var lav men målbar ved temperaturer under 0°C, og ved tining av jorda steg aktiviteten raskt og nedbrytningen av glyfosat kom raskt i gang. Dette viser at vi har et potensiale for nedbrytning av glyfosat i jord under frostfrie perioder gjennom vinteren. Arbeidet omfattet laboratorieundersøkelser av jordprøver fra forsøksfelt med sandig silt/sandig lettleire i Sully s/Loire (Vest-Frankrike), Grue (Sørøst-Norge), og Målselv (Nord-Norge), for å avdekke forskjeller pga. klimatisk opphav. Hovedforskjellene lå imidlertid i jordprøvenes kapasitet for binding av glyfosat og i forskjeller i det mikrobielle samfunnet – to svært viktige faktorer for nedbrytning av glyfosat i jord. Resultatene kan hovedsakelig brukes for å anslå nedbrytningshastighet for glyfosat i kaldt klima i toppjord som pløyes og harves årlig. Videre gir resultatene en indikasjon på hvordan plantevernmidler med tilsvarende fysiske og kjemiske egenskaper vil oppføre seg i jord; det vil si plantevernmidler som brytes raskt ned når de er tilgjengelige for mikroorganismer, men som bindes raskt og sterkt i mineraljord.
Oppdatert: 01.07.05
Utskriftsvennlig versjon :
Arkiv :
Tips en venn