Spredning av radioaktive stoffer i naturen

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Cand. Scient. Lindis Skipperud forsvarte sin Dr.scient.-avhandling: ”Plutonium in the Environment: Sources and Mobility”

Lindis Skipperud

Fredag 4. februar 2005 forsvarte Cand. Scient. Lindis Skipperud sin Dr.scient.-avhandling: ”Plutonium in the Environment: Sources and Mobility”
Hun foreleste først over oppgitt emne: ”TENORM - Sources and Impact of Relevance for the Arctic Ecosystems,” og deretter orienterte om sitt vitenskapelige arbeide.


Veileder for doktorgradsstudiet har vært:
professor Deborah H. Oughton, Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) med
dr. Philip Day, University of Manchester, UK og professor Brit Salbu, IPM, UMB som medveiledere.

Sensurkomite:
Komiteen som har vurdert avhandlingen er:
Professor Peter Mitchell, University College Dublin, Irland
professor Elis Holm, Lunds universitet, Sverige
førsteamanuensis Elin Gjengedal, IPM, UMB.

Lindis Skipperud:
Lindis Skipperud, 34, er født og oppvokst i Aurskog Høland kommune i Akershus.. Hun tok eksamen ved Universitet i Oslo med kjemi som hovedfag i 1996. Lindis Skipperud har arbeidet på Isotoplaboratoriet ved UMB (tidligere NLH) siden 1992 og hun begynte som stipendiat i 2001 på et NFR-prosjekt. Hun fortsetter som forsker ved UMB når dr.scient.-graden er avsluttet

Litt om temaet:
De tunge radioaktive stoffene er særdeles viktige for oss. Grunnen til det er den svært lange halveringstiden (flere tusen år), at de akkumuleres i beinmarg og lever (spesielt for plutonium), og for den relativt høye radiogiftighet på grunn av stråling. Dette kan være årsak til kreft og andre sykdommer.

Hensikten med dette doktorarbeidet er å øke kunnskapen og forståelsen for hvordan plutonium (Pu) oppfører og beveger seg i naturen i områder med høye konsentrasjoner i nærheten av spredingskilder, men også lengre vekk fra kildene. Spørsmål som det bl.a. søkes svar på er om det med detaljerte analyser, bl.a. av isotopisk sammensetning av plutonium, er mulig å kunne bestemme hvor kildene er, type kilde, hvor sterke de er, mobiliteten i miljøet osv.

Mye av den praktiske prøvetakingen har foregått i nordområdene under forskjellige ekspedisjoner til Karahavet og områdene rundt elvesystemene Ob og Yenisey i Nord-Russland. Her i det arktiske miljøet ligger hovdekilden til rester av plutonium de atmosfæriske prøvesprengningene, men man frykter også bidrag fra Russiske nukleære anlegg lenger sør. I tillegg er det dumpet radioaktivt avfall direkte i havet, noe som gir mer lokalt forhøyde konsentrasjoner. Særlig rundt det nuklære anlegget i Mayak hvor det sent i 1940-årene ble produsert våpen for kjernevåpenprogrammet i det tidlige Sovjet, har man funnet kraftig forurensning av plutonium. Årsaken er både planlagte utslipp og utslipp i forbindelse med uhell.



Oppdatert: 01.06.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn