Klimatilpasning hos planter

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Mastergrad i plantevitenskap, studieretningene Plantebiologi eller Jord- og hagebruk (60 eller 30 sp)

For nærmere informasjon Jorunn E. Olsen, IPM, UMB, rom 256 i Tårnbygningen. Telefon 64965635/91877292.

Mastergradsoppgaver gis i tilknytning til grunnleggende eller anvendte prosjekter i plantevitenskap finansiert av Bioteknologiprogrammet, Klimaeffektprogammet og Jord-matprogrammet i Norges forskningsråd. Vi arbeider i et team av Mastergrads- og Dr.gradstudenter og forskere. Gruppen samarbeider med flere forskningsgrupper nasjonalt og internasjonalt.

Temaområde for mastergradsoppgaver
Vi studerer hvordan lengdevekst, blomstring, frostherdighet, og vinterhvile påvirkes av lys og temperatur og hva som er bakgrunnen for plantenes responser, spesielt betydningen av forskjellige signalmolekyler (plantehormoner, lysreseptorer etc.) og klimaregulerte gener. Kunnskap om hvordan planter reagerer på klimafaktorer er viktige i miljøvennlig produksjon av høy-kvalitets-utplantningsplanter og potteplanter uten bruk av veksthemmere. Grunnleggende kunnskap om planters klimaresponser er helt nødvendig for å kunne forutsi responsene av planter på friland og i naturlige økosystemer på klimaendringer. Foreløpig er slik kunnskap mangelfull, men det er et prioritert område i norsk og internasjonal forskning.


Konkrete mastergradsoppgaver

Plantebiologi

Oppgave 1. Økofysiologisk undersøkelse av hvordan temperaturvariasjoner påvirker innvintringsprosessene hos trær, dvs. vekstavslutning, frostherdighet og vinterhvilens dybde og derved tidspunkt for knoppsprett om våren. Tidligere knoppsprett om våren i et varmere, mer ustabilt klima ved klimaendring, vil kunne øke vårfrostskadene. Vi mangler imidlertid viktig grunnleggende kunnskap om dette for å kunne forutsi trærnes responser ved en klimaendring.

Oppgave 2. Samme problemstilling som i oppgave 1 men med fokus på mekanismene som ligger til grunn for plantenes responser på klimafaktorer. Her er målet å identifisere gener og signalmolekyler om styrer plantenes responser på klimafaktorene temperatur og lys. I mastergradsoppgaver er det aktuelt å arbeide med identifisering og kloning av slike gener og med studier av hvordan genuttrykk påvirkes av klimafaktorer. Aktuelle gener er et eller flere av disse: Lysreseptorgener (fytokrom, kryoptokrom), et nøkkelgen involvert i syntese av veksthormon (GA20-oxidase), andre gener involvert i signaloverføringsprosessene.

Oppgave 3. Undersøkelse av hvordan frostherdighet styres i planter, dvs utplantningsplanter av tidlige kålsorter eller trær. Det er aktuelt å fokusere på om kortvarige temperaturdropp kan erstatte bruk av konstant lav temperatur for herding av utplantningsplanter og hvordan plantehormonene ABA (veksthemmer) og gibberellin (vekststimulerende hormon) virker i kontroll av frostherdighet samt ABI3-genets rolle (involvert i respons på ABA)

Oppgave 4. Studier av effekt av temperaturvariasjon over døgnet på planters lengdevekst og hvordan plantehormoner er involvert i plantenes responser på ulike temperaturforhold. Målsetningen er å forstå hvordan ulike plantehormoner virker sammen i kontroll av lengdevekst ved forskjellige temperaturregimer (gibberellin, auxin og brassinosteroid), og hvordan disse hormonene påvirker hverandres synteseveier på gentranskripsjonsnivå. Slik kunnskap kan brukes i miljøvennlig planteproduksjon i veksthus, ved at klimastyring erstatter bruk av veksthemmere.


Jord- og hagebruk

Oppgave 1. Bedret kvalitet og frostherdighet i utplantningsplanter av grønnsakerUndersøkelse av om kortvarige temperaturdropp tidlig hver morgen kan gi like god eller bedre frostherdighet hos utplantningsplanter av kålsorter enn konstant lav temperatur. Fordelen ved temperaturdropp er at det ikke vil øke tendensen til stokkrenning slik som sammenhengende lav temperatur, samtidig som det kan være mulig å oppnå kompakte, robuste planter. Denne oppgaven kan bidra til å øke kvaliteten på utplantningsplanter av kål.

Oppgave 2. Studier av bruk av temperaturvariasjon over døgnet for å oppnå ønsket planteform og høyde og hvordan vekstregulatorer er involvert i plantenes responser på ulike temperaturforhold. Slik kunnskap kan brukes i miljøvennlig planteproduksjon i veksthus, dvs. erstatte bruk av veksthemmere.


Oppdatert: 01.01.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn