Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos planter

Instituttt for plante- og miljøvitenskap

Mastergrad i bioteknologi - plantebiologi

For nærmere informasjon Jorunn E. Olsen, IPM, UMB epost: , rom 256 i Tårnbygningen. Telefon 64965635/91877292.

Mastergradsoppgaver gis i tilknytning til prosjekter finansiert av Bioteknologiprogrammet, Klimaeffektprogammet og JordMat-programmet i Norges forskningsråd. Vi arbeider i et team av Mastergrads- og Dr.gradstudenter og forskere. Gruppen samarbeider med flere forskningsgrupper nasjonalt og internasjonalt.

Temaområde for mastergradsoppgaver
Vi studerer hvordan lengdevekst, blomstring, frostherdighet, og vinterhvile påvirkes av lys og temperatur og de molekylære og fysiologiske mekanismene som ligger til grunn for plantenes responser, spesielt betydningen av klimaregulerte gener og signalmolekyler (plantehormoner, lysreseptorer etc.).

Mastergradsoppgavene vil innebære anvendelse av molekylærbiologisk metodikk innen studier av planters klimaresponser. Slik kunnskap er viktig
1) for å kunne forutsi responsene av planter på friland og i naturlige økosystemer på klimaendringer. Foreløpig er slik kunnskap mangelfull, men det er et prioritert område i norsk og internasjonal forskning.
2) for miljøvennlig produksjon av høy-kvalitets-utplantningsplanter og potteplanter uten bruk av syntetiske veksthemmere.


Konkrete mastergradsoppgaver

Oppgave 1. Undersøkelse av molekylære mekanismer som styrer trærs responser på temperatur og lysklima. Effekter av klimaendringer
For å overleve vinteren må vekst og vinterhvile hos trær og andre flerårige planter være synkronisert med klimaforholdene. Vi undersøker hvordan innvintringsprosessene og vinterhvilens dybde påvirkes av samspillet mellom daglengde og temperatur. Vinterhvilens dybde vil kunne påvirke tidspunktet for knoppsprett om våren. Tidligere knoppsprett om våren i et varmere, mer ustabilt klima ved en klimaendring, vil kunne øke vårfrostskadene. Vi mangler imidlertid viktig grunnleggende kunnskap om dette for å kunne forutsi trærnes responser ved en klimaendring. I en (eller flere) mastergradsoppgave(r) er det aktuelt å arbeide med å identifisere gener og signalmolekyler om styrer plantenes responser på klimafaktorene temperatur og lys. Aktuelle gener er: Lysreseptorgener (fytokrom og kryptokrom), et nøkkelgen involvert i syntese av legdeveksthormon (GA20-oxidase) og andre gener involvert i signaloverføringsprosessene.


Oppgave 2. Undersøkelse av hvordan frostherdighet styres i planter
Vi undersøker om kortvarige temperaturdropp kan erstatte bruk av konstant lav temperatur for herding av utplantningsplanter av kålplanter og modellplanten Arabidopsis thaliana og studerer molekylære og fysiologiske mekanismer som styrer frostherdighet. I en mastergradsoppgave er det aktuelt å undersøke hvordan plantehormonene ABA (veksthemmer) og gibberellin (vekststimulerende hormon) og gener involvert i biosyntese av disse, virker i kontroll av frostherdighet. Det er også aktuelt å studere gener som er involvert i virkningen av hormonene, bla. transkripsjonsfaktoren ABI3s rolle.

Oppgave 3. Effekt av temperaturvariasjon over døgnet på planters lengdevekst og molekylære mekanismer som styrer responsene
Ved dyrking av planter under kontrollerte forhold kan klimastyring erstatte bruk av syntetiske veksthemmere og derved gi en mer miljøvennlig veksthusproduksjon. Vi arbeider med å forstå hvilke molekylære mekanismer som styrer plantenes responser på temperatur og lysklima. I en mastergradsoppgave er det aktuelt å undersøke hvordan ulike plantehormoner (gibberellin, auxin og brassinosteroid) virker sammen i kontroll av lengdevekst ved forskjellige temperaturbetingelser og spesielt hvordan disse hormonene påvirker hverandres syntese på gentranskripsjonsnivå.


Oppdatert: 01.01.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn