Planlegger Kongsgården

Trond Solem

Institutt for landskapsplanlegging er engasjert til å utarbeide en landskapsplan for Bygdøy Kongsgård. Den prestisjetunge og omfattende oppgaven vil innebære forvaltning, skjøtsel og utvikling av kongsgården, som nå forvaltes av Norsk Folkemuseum.

- Norsk Folkemuseum (NF) overtok ansvaret for forvaltningen av Bygdøy Kongsgård fra 1.1.04 Dette åpnet for at denne forvaltningsoppgaven kunne ta utgangspunkt i en bevaring og formidling av Bygdøys kulturhistorie, sier prosjektleder og professor Karsten Jørgensen om bakgrunnen.

Omfattende oppgave
Institutt for landskapsplanlegging (ILP) ble engasjert av NF til å utarbeide en landskapsplan som skal danne utgangspunkt for denne forvaltningen.
Instituttet startet planarbeidet høsten 2004, og inngikk nylig en avtale med NF hvor skisser og kostnadsoverslag for landskapsplanen ble godkjent.

Dens hoveddeler vil være:
- Forvaltning (ansvarsforhold, avtaler, regulering, bevaringsplaner etc),
- Skjøtsel (landbruksdrift, beiting, parkmessig skjøtsel, vedlikehold, etc.)
- Utvikling (trafikk og parkering, utvidelse/utvikling av NF’s arealer, restaurering av kulturhistoriske monumenter – herunder også hager, etc)

Utsikt mot Oscarshall fra Thulstrupløkken. Oppslag av kratt og småskog er et stort problem på Kongsgården: tidligere siktelinjer som har vært viktige elementer i parken står i fare for å forsvinne helt.

Instituttets kompetanse for den store og prestisjefylte oppgaven ligger i en kombinasjon av relevante temaer som landskapsarkitektur, landskapsanalyse, landskapshistorie, landskapsøkologi, kulturminnevern, detaljprosjektering, forvaltning, arealplanlegging, jordskifte, eiendomsrett, eiendomshistorie, avtalerett, trafikk og veiplanlegging.

Presenteres offentlig
I løpet av høsten 2004 og vinteren/våren 2005 har det blitt gjennomført registreringer og analyser av kulturhistoriske og landskapsmessige verdier.
Undersøkelsene vil bli videreført gjennom arkeologiske utgravninger sommeren 2005.

- I løpet av 2005 og 2006 vil det gjennomføres møter og seminarer med berørte parter hvor resultater av arbeidet vil bli presentert og diskutert. Det skal lages en stor landskapsmodell som kan danne grunnlag for noe av denne formidlingen. Planarbeidet skal også presenteres på Internett, slik at det kan bli tilgjengelig for innspill fra både forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner, avslutter Jørgensen.

Oppdatert: 22.04.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn