Fiskeslo blir medisin

Steinar Haugsvær

Fiskeindustrien i Norge produserer årlig 60.000 tonn fiskeslo fra torsk. Det meste blir kastet. Nå viser ny forskning av sloget kan brukes til produksjon av blant annet medisin og matprodukter.

- For at mikrober skal klare å lage for eksempel penicillin eller insulin, må de ha mat. Det er her fiskesloget har en rolle å fylle, forklarer Stein Ivar Aspmo. Foto: UMB

Ifølge doktorgradsstipendiat Stein Ivar Aspmo ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), kan norsk fiskeslo kan bli en viktig faktor i en internasjonal milliardindustri. Bakgrunnen er komplisert - men også enkel.

Mat for bakterier
Mikroorganismer produserer en rekke viktige produkter innen medisin og mat. For at mikrobene skal klare å lage for eksempel penicillin eller insulin, må de ha mat. Det er her fiskesloget har en rolle å fylle. Den delen av torsken vi ikke vil ha, tar altså mikrobene i mot med stor appetitt.
- Markedet leter etter stadig nye komplekse nitrogenkilder til sine mikrober. I dag må disse kildene være garantert frie for ingredienser hentet fra kjøtt eller genmodifiserte planter. Det er nok å nevne problematikken rundt kugalskap og svinepest, for å forstå at dette er en utfordring for næringen. Nå viser det seg at fiskeslog oppfyller alle slike krav, opplyser Stein Ivar Aspmo.

Torskeslog kan bli mat for viktige mikrober, ifølge Stein Ivar Aspmo ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Maritex

Nitrogenkilder
Mikrobene som lager farmasøytiske produkter som penicillin og insulin trenger komplekse nitrogenkilder som mat. Nitrogenkilder er også nødvendig for å produsere bestemte typer gjærsopp, til for eksempel gjærbakst, bryggeriprodukter eller melkesyrebakterier til yoghurt og osteproduksjon. Disse nitrogenkildene går under betegnelsen peptoner, som inneholder peptider, essensielle aminosyrer, vitaminer, nukleinsyrer og lipider.
- Gjennom doktorgradsarbeidet har vi vist at enzymatisk nedbrutt fiskeslog, er fullt på høyde med andre kommersielt tilgjengelige nitrogenkilder. Jeg ser muligheten til en omfattende endring i industriens utnyttelse av biprodukter fra fisk, og en enorm økning i egenverdien for fiskeslog og usløyd fisk, kommenterer Aspmo.

Milliardindustri
Verdens fermenteringsindustri er i kraftig vekst. Den arbeider blant annet med produksjon av enzymer, aminosyrer, vitaminer og farmasøytiske produkter. I tillegg fermenteres stadig større volum av helsefremmende bakterier, såkalte ”probiotiske” bakterier, som tilsettes diverse matprodukter. Fermenteringsindustrien som arbeider med matprodukter har alene et marked tilsvarende 11 milliarder Euro.

Selskapet Maritex har samarbeidet tett med Aspmo og UMB på Ås. Selskapet som holder til i Vesterålen, er i dag verdens største produsent av råtran.
- I dag utnytter vi bare 30 prosent av torsken. For å få til økt verdiskaping, må vi utnytte den bedre. I tillegg til fiskeolje utvikler vi nå virksomheten for produksjon av nitrogenkilder i form av pulver og sirup. Kundene har vi i den biotekniske industrien, forklarer administrerende direktør Viktor Johnsen.

Økende interesse
Maritex opplever en økende interesse for nitrogenkilder. Selskapet hadde i 2004 en omsetning på om lag tre millioner kroner av dette produktet.
- Vi forventer en mangedobling av dette i løpet av få år. Men det er viktig med dokumentasjon på at produktet er trygt og effektivt. Her er forskningen viktig. Ikke bare viser Aspmos forskning at nitrognkilder fra torsk er trygge, men de er også effektive og dermed konkurransedyktige sammenlignet med konkurrerende nitrogenkilder, sier Viktor Johnsen.

Effektiv bruk av kompetanse
- Maritex så en mulighet for å utnytte den kompetansen miljøene på Ås har med hensyn til bearbeiding av naturlig råstoffer, sier professor Vincent Eijsink. Han har vært Aspmo’s veileder under forskningsarbeidet.

- Det har vært interessant å jobbe sammen med en bedrift som forstår at fiskeindustrien bør dra nytte av all den kunnskapen som finnes på råstoffer fra landbruket. Det er da ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt, påpeker Eijsink.

Aspmos avhandling inneholder hele fem vitenskapelige artikler og har vært svært viktig for produktutviklingen hos Maritex, og er dermed et utmerket eksempel på fruktbart samarbeid mellom universitet og industri.

Oppdatert: 04.11.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn