Økologiske effekter av genmodifiserte planter

INA

Tidligere ble miljøeffekter ved genmodifiserte planter nesten utelukkende koblet til spredning av den genmodifiserte planten. I dag er det økende forståelse for at man også kan få effekter på organismer i plantens næringsnett; potensielle skadedyr, naturlige fiender til skadedyrene, sjeldne/sårbare arter, pollinatorer og jordlevende organismer.

Hvilke effekter har genmodifiserte planter på bladlusas naturlige fiende snyltevepsen? Foto: Tone Solhaug

Biologisk kontroll har i stor grad erstattet kjemisk kontroll av skadedyr på planter. Samtidig pågår en utvikling av genmodifiserte planter som skal motstå skadedyrangrep, for eksempel planter som inneholder en insektgift (Bt-planter) eller antibeitestoffer mot visse skadedyr (for eksempel lektin).

Bt planter har vært brukt kommersielt i ca 10 år i Amerika. Europa derimot ønsker å få bedre kunnskap om potensielle skadevirkninger av genmodifiserte planter på helse og miljø før en eventuell utsetting. I Norge skal all forskning på slike planter skje innendørs med strenge krav til sikkerhet.

Problemstilling
Prosjektet studerer om genmodifisering av potetplanten får følger for organismer i dens næringsnett, enten via lektin eller gjennom utilsiktede effekter av genmodifiseringen.

To næringskjeder blir undersøkt, en over og en under jorda:
-Genmodifisert potet (GNA potet) - ferskenbladlus (Myzus persicae) - bladlussnylteveps (Aphidius colemani)
-Genmodifisert potet (GNA potet) - potetcystenematode (Globodera sp.).

Potetplanten er modifisert til å inneholde antibeitestoffet lektin, som skal virke hemmende på visse plantesugende insekter. GNA-poteten brukes bare i forskning og er ikke kommersielt tilgjengelig.
Ferskenbladlus er en svært polyfag art og opptrer som skadedyr i svært mange kulturer. Bladlussnyltevepsen er kommersielt tilgjengelig mot ulike bladlusarter. Potetcystenematoden er et utbredt skadedyr angriper potetrøtter og danner cyster på disse.

Eksempel på parametre som måles hos bladlus og/eller bladlussnylteveps er utviklingstid, mortalitet under utviklingen, levetid som voksen, kjønnsforhold og fekunditet. I tillegg blir søkeadferd hos bladlussnyltevepsen studert. Hos nematodene ser en særlig etter effekter på cystedannelsen på potetrøttene og produksjonen av neste generasjons nematoder.

PhD-student
Solveig Aasen, Institutt for naturforvaltning

Prosjektansvarlig
Professor Eline Hågvar, Institutt for naturforvaltning

Samarbeidspartnere
Planteforsk
University of Newcastle (plantemateriale).

Finansiering
Norges forskningsråd (t.o.m.2005)
Universitetet for miljø- og biovitenskap


Oppdatert: 01.11.04
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn