Slottspark i hundreårsflor

Trond Solem

En kvart million krokus er blitt ”land art” i Slottsparken. ”Vårflor 2005” er ett av bidragene til markeringen for unionsoppløsningen.

- En gave til folket, sier ILP-studentene som utførte oppdraget fra slottsgartneren.

Fra venstre: Thea Kvamme Hartmann, Cathrine Sparre og Ingrid Ødegård. Foto: Håkon Sparre

Med krokus som ”land-art” á la Christo i Central Park, står Slottsparken nå fram i jubileumsdrakt. Ti par krokus-former omkranser slottet med et budskap om det 100-årige naboskapet mellom Norge og Sverige.

- Hva var inspirasjonen til dette prosjektet, slottsgartner Thor Johansen?
- Vi har et eksempel med en krokusspiral fra hovedplenen på UMB som fungerer, men forbildet for den igjen kommer fra slott i Danmark, sier slottsgartneren.

Harmonisk og spenstig
Det er altså med inspirasjon fra vår andre historiske storebror forholdet til Sverige beskrives.
- Forholdet har vært preget av mer eller mindre nærhet, og mer eller mindre avstand. Denne spenningen har vi tatt med inn i formprosessen, sier landskapsarkitekt-studentene Cathrine Sparre og Thea Kvamme Hartmann.

De har tegnet ut formene, som har blitt til etter utprøvinger og drøftinger med gartnerne ved Slottsgartneriet. Inspirasjonen til formene kommer fra de såkalte fibionacci-spiralene (jfr. fibionacci-tallene i ”Da Vinci-koden”).
- Formen vi har brukt er ment å være lettoppfattelig og harmonisk og samtidig ha snert. Den skal stå for noe nytt, men uten å provosere, forteller studentene.

Ti par i tre blåfarger, i gult, hvitt og blå-og hvit-spettet omkranser slottet.
- De samme formene gjentar seg, men alltid i ulikt forhold til hverandre for slik å illustrere det vekslende naboforholdet, sier førsteamanuensis Ingrid Ødegård som har vært studentenes veileder ved Institutt for landskapsplanlegging.

En liten smakebit på vårfloret i Slottsparken. Foto: Thea Kvamme Hartmann

Til folket
Den spennende gaven handler om folkene, og er til folket. Det var også poenget da alle forbipasserende kunne være med å plante blomsterløkene i september, sammen med studentene fra UMB og andre læresteder.
- Å få plante én løk er nok til at den som gjør det får et eierforhold til prosjektet og bryr seg om det, sier Ingrid Ødegård.

- Men hvorfor akkurat krokus?
- Med de erfaringene som er gjort med krokusspiralen på UMBs hovedplen, var valget lett. Krokusen holder formen, vokser på plen og hvert år er den en av de første fargeklattene som forteller om en ny vår, svarer hun.

- Krokusen er også flerårig og kan glede publikum i lang tid framover, påpeker landskapsarkitekt-studentene.

- Ja skal jubileumskrokusen få stå i flere år, slottsgartner Thor Johansen?
- Ja vi håper å kunne oppleve dette vårfloret i Slottsparken også i årene framover. Vi får ta med oss noen råd fra naboene i sør om hvordan vi skal få det til, sier slottsgartneren.

Ja hvorfor ikke ”si det med blomster”, etter 100 år med fredelig småkrangling?


Oppdatert: 03.04.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn